Forskningsetikk og nye forskningsetiske retningslinjer
Forskingsetikk handler om holdninger, kultur og god vitenskapelig praksis. I desember i fjor kom det nye forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora.
Publikasjoner
Lokal kompetanseutvikling – statlige tilskuddsordninger for utdanningssektoren
Regjeringen varslet i 2017 en desentralisert ordning for kompetanseutvikling. Målet var sterkere lokal forankring og tilpasning i den statlige kompetanseutviklingen.
Forskningsrapport: Private barnehager i Norden
Norge er annerledeslandet i Norden når det gjelder utformingen av barnehagetilbudet. Det viser en ny forskningsrapport, utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsforbundet.
Lærerutdanningene – søkere og uteksaminerte kandidater 2021 (midlertidige tall)
I dette faktaarket ser vi på hvor mange som har søkt opptak til de ulike lærerutdanningene, antallet planlagte studieplasser, antallet studenter som blir tilbudt studieplass i hovedopptaket samt hvor mange som er uteksaminert fra lærerutdanningsstudiene.
Evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Stadig flere flytter over landegrenser for å studere eller jobbe. Kvalifikasjonsrammeverkene ble utviklet som et verktøy for å forenkle arbeidet med å godkjenne utdanninger på tvers av land. Våren 2021 startet arbeidet med å evaluere Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Dette faktaarket orienterer om evalueringen og beskriver rammeverkene.
Et spørsmål om tid, del 2 – rapport fra undersøkelse om arbeidstid i skolen
Høsten 2021 skal arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i KS, SFS 2213, reforhandles. Hvordan praktiseres avtalen i dag?
«En skole for vår tid» – sluttrapport fra ekspertgruppen for skolebidrag
Utdanningsforbundet mener at skoleutvikling i Norge må skje ved å styrke utviklingen innenfra, ikke gjennom et ovenfra- og ned- perspektiv. Nå har en ekspertgruppe nedsatt av regjeringen vurdert hvordan skoleeier og skoler bedre kan drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid.
Internasjonal innflytelse på norsk fag- og yrkesopplæring?
Utviklingen av norsk utdanning skjer i økende grad på grunnlag av internasjonalt samarbeid. Dette er også med på å forme norsk fag- og yrkesopplæring. Påvirkningen kan skje indirekte, frivillig og som resultat av myke styringsformer, men også være konkret og direkte. Internasjonaliseringen er i stor grad et resultat av en villet politikk fra norske myndigheters side.
Årsmelding 2020
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2020? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Debatthefte om klima og bærekraftig utvikling
Hvordan skal vi i Utdanningsforbundet jobbe med klima og bærekraftig utvikling? Målet med dette debattheftet er å gi en god bakgrunn og inspirasjon til å diskutere nettopp dette med andre medlemmer og tillitsvalgte.
Nøkkeltall for barnehagen 2020
Dette faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra Utdanningsdirektoratet og SSB. Bak de nasjonale tallene er det store lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune.
Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte
Lærerprofesjonen fikk da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om fornyelsen av Kunnskapsløftet et stort ansvar for aktiv medvirkning i å fornye læreplanverket. Men ved mange skoler har ikke lærerne hatt tilstrekkelig tid til å jobbe med fagfornyelsen. Fire av ti skoler var ikke godt nok forberedt da fagfornyelsen trådte i kraft, svarer tillitsvalgte i denne undersøkelsen.
Vurdering i skolen
Lærere benytter et bredt spekter av metoder i vurderingsarbeidet. De er opptatt av variasjon, slik at elevene får mulighet til å vise hva de kan gjennom vurderingssituasjoner de mestrer. Det viser en kartlegging Rambøll har gjennomført på oppdrag for Utdanningsforbundet.
Fagfornyinga – profesjonsutvikling og partsamarbeid. Artikkelhefte med særtrykk av artiklar i Bedre Skole 4/2020
Fagfornyinga – fornyinga av Kunnskapsløftet – har store ambisjonar for elevane si læring, danning, utvikling og medverknad. Fagfornyinga skal også bidra til motivasjon, meistring og lærelyst.
Fagfornyinga – profesjonsutvikling og partsamarbeid. Diskusjonssamling og samandrag av artiklar frå Bedre Skole 4/2020
Fagfornyinga – fornyinga av Kunnskapsløftet – har store ambisjonar for elevane si læring, danning, utvikling og medverknad. Fagfornyinga skal også bidra til motivasjon, meistring og lærelyst.
FNs kvinnekommisjon 15.–26. mars 2021 – covid-19 og tilbakeslag for kvinners likestilling
I mars i år blir det 65. toppmøtet i FNs kvinnekommisjon gjennomført. Kvinnekommisjonen er den viktigste internasjonale møteplassen for diskusjoner om kvinners rettigheter. Også de internasjonale fagforeningssammenslutningene deltar.
Profesjonsfaglig innflytelse på arbeidsplassen – tillitsvalgtes rolle
Ansattes kunnskap og kompetanse er offentlig sektors fremste ressurs og partssamarbeidet må være et omdreiningspunkt for utvikling av ny styringspraksis. Som fagforening for profesjonsutøvere kan Utdanningsforbundet sette ord på hvordan faglig innflytelse best kan bli ivaretatt i utdanningssektoren.
Debatt om videregående opplæring
Rett før jul 2019 leverte Lied-utvalget sin sluttrapport kalt Med rett til å mestre. Dette utvalgsarbeidet vil stå sentralt i en varslet struktur- og innholdsreform i videregående som vil påvirke skolegangen og livene til nye hundretusener av elever, lærere og skoleledere.
Offentlig sektor-ph.d. – en mulighet for lærere med mastergrad
Utdanningsforbundet har vært en pådriver for at det skal utvikles gode ph.d.-ordninger rettet mot lærerprofesjonen. Ordningen med en offentlig sektor-ph.d. kom på plass i 2014.
Statsbudsjettet for 2021 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon
Påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser, er en sentral oppgave for lokale tillitsvalgte.
Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2020/21
Utdanningsdirektoratet publiserte 17. desember 2020 tall fra Grunnskolens Informasjonssystem for skoleåret 2020/21. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2020.
Klima og bærekraft – resultater fra en undersøkelse blant medlemmer og tillitsvalgte
Hvilke holdninger har medlemmer og tillitsvalgte til spørsmål om klima og bærekraft? Hva mener de bør være prioriteringer for Utdanningsforbundets framtidige politikk på dette området?
«En fot i begge leire hadde vært ypperlig». En studie av offentlig ph.d. i utdanningsfeltet
De fleste kandidatene innen offentlig ph.d.-ordning opplever stor interesse for forskningsprosjektene både på jobben og fra omgivelsene ellers. Særlig lærere er gode til å spre kompetansen de tilegner seg, og det er et argument for at flere av dem burde ta doktorgrad.
Utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving i norsk skole anno 2020. En kartlegging av ressurser og arbeidsoppgaver til rådgiving i skolen i Norge
Svært mange viktige oppgaver inngår i en rådgivers arbeid. For å gjøre en god jobb kreves det at man kombinerer ulike oppgaver, samarbeider med et bredt utvalg av aktører i og rundt skolen og håndterer mange oppgaver parallelt.
Lærerutdanningene – søkere og uteksaminerte kandidater 2020
Dette faktaarket ser på antallet som har søkt opptak til og blitt uteksaminert fra de ulike lærerutdanningene i 2020. I tillegg ser vi også på hvordan utviklingen har vært for disse utdanningene de siste årene.
From inspiration to uniformity? 20 years of OECD in the field of ECEC. Policy briefing
Since the start of the millennium the OECD has evolved into a global key player in the field of early childhood education and care (ECEC). Over a 20-year period the OECD appears to have shifted from offering some form of international inspiration in the field of ECEC to increasingly creating a globally uniform idea of how ECEC quality should be defined.
Utstyrssituasjonen i videregående opplæring – resultater fra en medlemsundersøkelse
Tilgang på nødvendig utstyr og råvarer er en nødvendig forutsetning for å kunne driver yrkesopplæring i tråd med læreplanen. Manglende, foreldet eller dårlig utstyr har konsekvenser for sikkerheten til lærere og elever.
Budsjettarbeid under koronapandemien – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene
Hvordan kan du som tillitsvalgt påvirke budsjettprosessen i din kommune? I 2020 opplever internasjonal og norsk økonomi fall i BNP og høy arbeidsledighet. Det å være tillitsvalgt blir ekstra viktig, men også mer krevende, som følge av koronapandemien.
Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet Veileder for tillitsvalgte
Utdanningsforbundet er Norges største fagforening for ledere i utdanningssektoren, og organiserer over 9000 medlemmer med lederstillinger. At ledere er organisert i samme forbund som medarbeiderne, styrker vår legitimitet som profesjons- og arbeidstakerorganisasjon og gir større muligheter til å nå våre mål.
Formalisert partssamarbeid på europeisk nivå – også relevant for norsk utdanning
Gjennom det europeiske systemet for partssamarbeid påvirkes det norske arbeidslivet. Deler av regelverket Norge er bundet av er utarbeidet av partene på europeisk nivå. I tillegg er norske organisasjoner direkte involvert i partssamarbeidet på europeisk nivå.
Kommunereform og regionreform – et avsluttet kapittel eller fortsettelse følger?
Første januar 2020 var alle vedtak om sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner på plass. Markerte dette slutten for de to reformene? Innebærer det i så fall at både kommunereformen og regionreformen er et avsluttet kapittel, eller fortsetter de?
Fra inspirasjon til ensretting? 20 år med OECD på barnehageområdet
Siden inngangen til 2000-tallet har organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling OECD blitt en markant internasjonal aktør på barnehageområdet. I løpet av 20 år synes organisasjonen å ha gått fra å fremme en form for internasjonal inspirasjon innenfor barnehageområdet, til i større grad å skape en globalt ensrettet idé om barnehagekvalitet.
Årsmelding 2019
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2019? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Utdanningsforbundets utviklingsprosjekter med andre lærerfagforeninger
En av de viktigste forutsetningene for sosial rettferdighet er relasjonene og samarbeidet innenfor fagbevegelsen. Utdanningsforbundets samarbeid utenfor egne landegrenser er en del av den internasjonale solidariteten kollegaer imellom.
Nye lærere i barnehage og skole – jobbstatus, trivsel og vurderinger av utdanningen
At lærere aldri begynner i yrket, eller slutter etter kort tid, er en internasjonal trend som også er merkbar i Norge. Hva skal til for at flere lærere starter i yrket og hva skal til for at flere blir i yrket?
TALIS Starting Strong 2018 – barnehageansattes syn på barnehagen
Store barnegrupper og mangel på personell er en kilde til stress. Dette er noe av det som blir trukket fram av barnehageansatte i undersøkelsen TALIS Starting Strong. Også det å mangle ressurser i form av økonomisk støtte, materiell og ansatte, blir oppgitt som stressende.
TALIS 2018 – om lærere og skolelederes arbeidssituasjon
Norske lærere og skoleledere er stort sett tilfredse i jobben. Men mange opplever stress, og det er først og fremst mengden administrativt arbeid og arbeidet med elevvurdering som er stresskilder. Dette er noe av det som kommer fram i TALIS 2018-undersøkelsen.
Nøkkeltall for videregående opplæring 2019
Statistisk sentralbyrå har publisert foreløpige nøkkeltall for videregående opplæring for 2019. I dette faktaarket blir et utvalg av disse nøkkeltallene presentert, i tillegg til tall fra søkerstatistikken og lærlingstatistikken til Utdanningsdirektoratet.
Klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen – ressurshefte for Utdanningsforbundets tillitsvalgte
Utdanningsforbundet arbeider for at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet. Ditt viktigste bidrag som tillitsvalgt er å ta med deg klima- og bærekraftperspektivet inn i tillitsvalgtarbeidet og bruke arenaene du allerede har.
Nøkkeltall for barnehagen 2019
Bak de nasjonale tallene er det betydelige lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune. Den beste måten å sikre strukturkvaliteten på er strengere kvalitetskrav i det nasjonale regelverket. Strengere nasjonale bemannings- og pedagogkrav er her sentralt.
Statsbudsjettet for 2020 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon
Påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser er en sentral oppgave for lokale tillitsvalgte.
Tid til forskning og utviklingsarbeid – en kartlegging av universiteter og høyskolers ordninger
Ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger på universitet og høyskoler møter forventninger om å bidra med sin forskningsbaserte kunnskap. Det forutsetter at institusjonene legger til rette for tid til kjerneoppgavene forskning, utviklingsarbeid og undervisning.
Jenterom, gutterom og mulighetsrom – likestilling i Norge anno 2020
Hvilke forhold påvirker de unges utdannings- og yrkesvalg? Ligger det hindringer i veien for å ta individuelle valg som bryter med tradisjonelle kjønnsroller, og hva består disse hindringene eventuelt i?
Vi utdanner Norge
Dette dokumentet, Vi utdanner Norge, ble vedtatt på landsmøtet i 2019, og inneholder vår politikk for landsmøteperioden 2020–2023.
17.02.2020
Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2019/20
Utdanningsdirektoratet publiserte 19. desember 2019 GSI-tallene for skoleåret 2019/20. Tallene vi presenterer i dette faktaarket gjelder per 1. oktober 2019.
Sykefravær i barnehagen sett fra innsiden – intervjuer med medlemmer av Utdanningsforbundet
Det er forsket mye på sykefravær, også i barnehager. Denne undersøkelsen er gjennomført for å høre hvordan medlemmer i barnehagen ser det.
Bærekraftige velferdstjenester. Om forholdet mellom universelle og selektive velferdsordninger
Noen av de viktigste kampene fag- og arbeiderbevegelsen førte, særlig i de første tiårene etter andre verdenskrig, var å erstatte behovsprøvde ordninger med rettighetsbaserte, like, universelle velferdsordninger. Nå ser vi at stadig flere velferdstjenester blir gjenstand for behovsprøving eller er under sterkt press for å bli det.
Privatisering – ressurshefte for Utdanningsforbundets tillitsvalgte
Utdanningsforbundet mener økt konkurranseutsetting og kommersialisering i utdanningssektoren kan svekke prinsippet om likeverdig opplæring for alle. Velferdstjenester skal ikke være handelsvare verken nasjonalt eller internasjonalt.
Education at a Glance 2019 – internasjonale sammenlikninger av høyere utdanning
Education at a Glance er OECDs årlige statiststikkrapport om utdanningssektoren. EaG sammenlikner OECD-landene blant annet når det gjelder bruk av ressurser til, deltagelse i og målbare resultater av utdanning. Rapporten dekker hele utdanningsløpet – fra barnehage til høyere utdanning. Dette faktaarket tar for seg indikatorer som gir informasjon om høyere utdanning.
Nøkkeltall for videregående opplæring 2018
SSB har publisert nøkkeltall for videregående opplæring for 2018. Tallene viser blant annet at det store flertallet av elever går på en offentlig videregående skole, men elevtallet ved private skoler har økt kraftig de siste 15 årene.
The Untapped Power of International Partnerships for Educational Change: The Norway Canada Project (NORCAN)
Utdanningsforbundet har deltatt i et fireårig forskningssamarbeid mellom skoler og fagforeninger i Norge, Alberta (The Alberta Teachers’ Association) og i Ontario (The Ontario Teachers´ Federation). Det har allerede blitt publisert en nasjonal rapport om utviklingen ved de norske skolene. Nå er også den internasjonale rapporten utarbeidet, forfattet av professor Dennis Shirley (Boston College).
Lærerutdanningene – søkere og uteksaminerte kandidater 2019
I dette faktaarket ser vi på hvor mange som har søkt opptak til de ulike lærerutdanningene i 2019 og på hvordan utviklingen har vært de siste fire årene. I tillegg presenterer vi antallet studieplasser som Kunnskapsdepartementet tildeler universitet og høyskoler, antallet studenter som blir tilbudt studieplass, antallet som bekrefter at de tar imot studieplassen, og hvor mange som er uteksaminert fra lærerutdanningene.
Skolefritidsordningen SFO/AKS – læringsstøttende arena eller fritidsarena?
Skolefritidsordningen (SFO) har fått økt oppmerksomhet de siste par årene. De betydelige variasjonene i pris, deltakelse og kvalitet er noen av grunnene til dette. Samtidig er diskusjonen om den såkalte heldagsskolen også en debatt om SFO.
Utdanning for bærekraftig utvikling – mellom intensjoner og praksis
I 2019 har tusenvis av barn og unge streiket for klimaet. De ønsker at politikerne skal ta bedre vare på jordkloden og framtiden deres. Hvordan skal utdanningsinstitusjonene, profesjonen og fagbevegelsen møte dette kravet om en bærekraftig utvikling?
Budsjettinnflytelse og analyse av ressursbruk – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene
Hvordan kan du som tillitsvalgt påvirke budsjettprosessen i din kommune? Dette ressursheftet skal bidra til å beskrive den kommunale budsjettprosessen og gjeldende lov- og regelverk for å sikre tilstrekkelige ressurser til barnehagene og skolene.
Andre yrkesgrupper i grunnskolen – utviklingstrekk skoleårene 2010/11–2018/19
Har skolene nedprioritert andre yrkesgrupper i skolen for å oppfylle plikten til minstenormen for lærertetthet? Ved starten av skoleåret 2018/19 har minstenormen for lærertetthet virket i ett år. Fra og med skoleåret 2019/20 blir kravet til lærertetthet på skolene innskjerpet.
Organisasjonsnotat 2019: Om tilbudet til og organiseringen av ledermedlemmer
I denne rapporten finner du resultatene fra en spørreundersøkelse til fylkes- og lokallag om tilbudet til og organisering av ledermedlemmer.
Pensjonering i skoleverket – om AFP, uførepensjon og alderspensjon blant undervisningspersonalet
Gode og helsefremmende arbeidsvilkår bidrar til at flere kan stå i jobb fram til ordinær pensjonsalder.
Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – rapport fra en ekspertgruppe
I 2017 oppnevnte Kunnskapsdepartementet en ekspertgruppe som skulle se på barnehagelærerrollen. Formålet var å beskrive, tydeliggjøre og analysere hvordan barnehagelærerrollen utøves og gi råd og anbefalinger om hvordan profesjonen og utdanningen kan videreutvikles.
Statistikk og analyse av utviklingstrekk i barnehagen og grunnopplæringen
Utdanningsforbundets påvirkningsarbeid foran kommune- og fylkestingsvalget er hele organisasjonens ansvar. Vi er på vårt beste når hele organisasjonen trekker i fellesskap.
Begrepet kvalitet – hva dreier det seg om?
Hva som er kvalitet har vært diskutert i lang tid av mange aktører. Likevel er det ikke etablert enighet om felles definisjoner, verken generelt eller innenfor utdanningsområdet. Hvorfor er spørsmål om kvalitet i utdanning fortsatt like aktuelle? Og hva er grunnene til at Utdanningsforbundet er så opptatt av slike spørsmål?
Inntaksordninger og stykkprisfinansiering i videregående opplæring
Inntaksordninger til videregående opplæring er igjen høyt oppe på den politiske dagsordenen og blir aktualisert i ulike sammenhenger. Kritikere har over tid pekt på uheldige virkninger av kombinasjonen av fritt skolevalg og stykkprisfinansiering, mens Solberg-regjeringen har programfestet å utrede ulike modeller for fritt skolevalg.
Kva skal vi med studiespesialiserande utdanningsprogram? Utfordringar og dilemma i den studieførebuande utdanninga
Kva inneber det å vere studieførebudd? Kva er vidaregåande skule si rolle i kvalifiseringa til høgre utdanning?
Debatthefte om videregående opplæring
I desember 2018 leverte Ragnhild Lied og hennes regjeringsnedsatte utvalg utredningen «Kvalifisert, forberedt og motivert» (NOU 2018:15). Liedutvalgets mandat er i korte trekk å vurdere sterke og svake sider ved norsk videregående opplæring i dag og skissere forslag til endringer.
Årsmelding 2018
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2018? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Ønsker om og forutsetninger for å undervise på 1.–4. trinn – resultater fra medlemsundersøkelse
Statistisk sentralbyrå har i sine framskrivninger vist at det i tiden framover vil bli mangel på kvalifiserte lærere som underviser på 1.–4. trinn. Utdanningsforbundet har kartlagt barnehagelærere og læreres interesse for å undervise på et annet nivå i utdanningsløpet generelt, og på 1.–4. trinn spesielt.
Foreløpige nøkkeltall for barnehagen 2018
Faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra KOSTRA fra Statistisk sentralbyrå per 15. mars 2019, og på tall fra Utdanningsdirektoratet.
Vurdering av regjeringens Granavolden-plattform i lys av Utdanningsforbundets politikk
Som en følge av at Kristelig Folkeparti gikk inn i regjeringen i januar 2019, har det blitt utarbeidet en ny politisk plattform, den såkalte Granavolden-plattformen. Hvilken betydning har forslagene i plattformen for Utdanningsforbundet?
Statsbudsjettet for 2019 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon
De overordnede prinsippene for den statlige finansieringen av de kommunale velferdsoppgavene, betyr at påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser er en sentral oppgave for lokale tillitsvalgte.
Læringsutbytte – definisjoner og dimensjoner
Hva innebærer det at elevene skal ha et tilfredsstillende og godt læringsutbytte? I den utdanningspolitiske debatten brukes begrepet læringsutbytte ofte som et uttrykk for kvaliteten på opplæringen, og ikke sjelden blir det oppgitt i tallstørrelser.
Likestilling og bærekraftsmålene – Utdanningsforbundets arbeid
«Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land.»
Skoleutvikling gjennom internasjonalt partnerskap. Elever, lærere og ledere i The Norway–Canada Partnership (NORCAN) 2015–2018
Satsing på profesjonsdrevet, praksisnær og relevant forskning har i flere år vært en sentral del av Utdanningsforbundets arbeid. Derfor ble det tatt initiativ til et partnerskap med lærerorganisasjoner i Canada – NORCAN. Den norske rapporten fra Høgskolen på Vestlandet er nå publisert.
Lokal lønn i Oslo kommune – ledere og ansattes vurdering av prosess og virkning
Hvordan opplevde ansatte i Oslo kommune de lokale lønnsforhandlingene som ble gjennomført høsten 2018?
Om forhandlingsansvaret for lærerne – rapport fra Fafo
I 2004 ble forhandlingsansvaret for lærerne overført fra staten til kommunene og fylkeskommunene.
Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2018/19
Utdanningsdirektoratet publiserte 13. desember 2018 GSI-tallene for skoleåret 2018/19. Tallene gjelder per 1. oktober 2018. I dette faktaarket blir et utvalg av nøkkeltallene fra statistikken presentert.
Lærerutdanningene – søkere og uteksaminerte kandidater 2018
I dette faktaarket ser vi på hvor mange som har søkt opptak til de ulike lærerutdanningene i 2018, og hvordan utviklingen har vært for disse utdanningene de siste fire årene. Vi presenterer også antallet studieplasser som departementet tildeler universitet og høyskoler, antallet studenter som blir tilbudt studieplass, og antallet uteksaminerte fra lærerutdanningene.
Nøkkeltall for videregående opplæring 2017
I juni publiserer SSB nøkkeltall for videregående opplæring. Tallene for 2017 viser at det store flertallet av elever går på en offentlig skole, men at elevtallet ved private skoler har økt kraftig de siste 15 årene, med over 80 prosent.
«Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill
Samtlige medlemmer, arbeidsplasstillitsvalgte og klubber i Utdanningsforbundet fikk i september tilsendt et spørreskjema der de kunne gi innspill til hva de mente Utdanningsforbundet skulle prioritere i perioden 2020–2023.
Arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet – motivasjon, vilkår og rolle
På Utdanningsforbundets landsmøte i 2015 ble det vedtatt at forbundet skulle satse på å rekruttere og styrke de arbeidsplasstillitsvalgte og klubbene.
Undersøkelse om lokale lønnstillegg i barnehage og skole
Hvordan opplever lærere og ledere i barnehage og skole bruken av lokale, individuelle lønnstillegg, og hvilke konsekvenser har en slik bruk?
Læreplanar – mellom teori, trendar og tradisjon
Arbeidet med fagfornyinga er i gang. Profesjonen skal ha ei viktig rolle i arbeidet, uttalte stortinget i samband med behandlinga av stortingsmelding 28. Skal vi kunne ta utfordringa som er gitt, må vi ha mest mogleg kunnskap om viktige sider ved fagfornyinga, ikkje minst om læreplanarbeidet.
Kartlegging av faktiske gruppestørrelser i videregående opplæring
I dette faktaarket presenteres noen av hovedfunnene fra en kartlegging foretatt av Rambøll.
Kartlegging av faktiske gruppestørrelser i grunnskolen
I dette faktaarket presenteres noen av hovedfunnene fra en kartlegging foretatt av Rambøll.
Kartlegging av faktiske gruppestørrelser i barnehagen
I dette faktaarket presenteres noen av hovedfunnene fra en kartlegging foretatt av Rambøll.
Faktiske gruppestørrelser i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring
Formålet med undersøkelsen fra Rambøll har vært å kartlegge faktiske størrelser på barnegruppene i barnehagen og den faktiske fordelingen av elever og lærere i undervisningssituasjoner i grunnskolen og videregående opplæring.
Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagene
Utdanningsforbundet har arbeidet målrettet over mange år for en pedagog- og grunnbemanningsnorm i barnehagene. Fra august 2017 ble pedagognormen skjerpet og fra august 2018 har vi fått lovfestet en grunnbemanningsnorm.
Evaluering av lærerprofesjonens etiske råd – hovedfunn og anbefalinger
På Utdanningsforbundets landsmøte i 2015 ble det vedtatt å opprette Lærerprofesjonens etiske råd. Landsmøtet 2015 vedtok også at rådet skulle evalueres før landsmøtet i 2019. Evalueringen har blitt gjennomført av Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet. Dette faktaarket presenterer hovedfunnene og anbefalingene i evalueringen.
Tidlig innsats i utdanningspolitikken – motiver, mål og motsetninger
Tidlig innsats er et begrep som har hatt stor innvirkning på det utdanningspolitiske ordskiftet de siste 10–15 årene. Samtidig viser forskningen på tidlig innsats at fenomenet fremstår som uklart.
Flere barn på blokka – et FoU-prosjekt om vurdering av barnehagebarns trivsel og utvikling
Vurdering i barnehagen er et tema som det har vært lite forsket på i Norge. Høsten 2015 tok Utdanningsforbundet initiativ til et forskning- og utviklingsprosjekt om vurdering av barnehagebarns trivsel og utvikling.
Minstenorm for lærertetthet – forberedelse og innføring på skolene
Medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Utdanningsforbundet har jobbet målrettet over mange år for å nå målet om en minstenorm for lærertetthet. Fra og med starten av skoleåret 2018/2019 er normen innført.
Evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd
I denne rapporten blir resultatene fra en evaluering av Lærerprofesjonens etiske råd presentert. Det er Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Oslo Metropolitan University som har gjennomført evalueringen i perioden desember 2017–juni 2018.
Årsmelding 2017
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2017? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Medlemsundersøkelsen 2017
Forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte høsten 2017 den femte medlemsundersøkelsen for Utdanningsforbundet.
Valg, bruk og vurdering av digitale læremidler blant lærere i videregående opplæring
Lærere har lang tradisjon for å supplere lærebøker med andre typer læremidler. De siste tiårene har imidlertid digitale læremidler gradvis utfordret lærebokas posisjon som det viktigste læremiddelet i skolen.
Foreløpige nøkkeltall for barnehagen 2017
Faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra KOSTRA fra Statistisk sentralbyrå per 15. mars 2018, og på tall fra Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsforbundets medlemsundersøkelse 2017
For femte gang har Fafo gjennomført en medlemsundersøkelse for Utdanningsforbundet. I rapporten Medlemsundersøkelsen 2017 blir resultatene presentert.