Hvordan er de nye læreplanene innført i skolen? – rapport fra evaluering av fagfornyelsen

Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Arbeidet med å utvikle de nye læreplanene og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.

Last ned Hvordan er de nye læreplanene innført i skolen? – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:9

Les også

Lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med nytt læreplanverk – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:10

Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:11

I dette faktaarket presenteres én av delrapportene fra den pågående evalueringen av fagfornyelsen, «Fagfornyelsen i spesifikke fag 2021–2025». Denne evalueringen blir gjennomført av Universitetet i Sørøst-Norge i samarbeid med Telemarksforsking.

Bakgrunn

Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Arbeidet med å utvikle de nye læreplanene og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen. Evalueringen blir gjennomført i tidsrommet 2021–2025.

Målene med fagfornyelsen / LK20

Fagfornyelsen, eller LK20, bygger på Kunnskapsløftet og LK06. Den fornyer ulike deler av læreplanverket og etablerer en ny struktur som skal legge til rette for bedre helhet og sammenheng i læreplanene. Fagene skal få et mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i fag der det er relevant (udir.no).

Nasjonal evaluering av fagfornyelsen

Evalueringen av fagfornyelsen består av flere forskningsprosjekter lyst ut av Utdanningsdirektoratet. Den økonomiske rammen for evalueringen er 50 millioner kroner.

Forskningsprosjektene og oppdragstakerne er fordelt på denne måten:

Prosjekt Oppdragstaker
Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser Universitetet i Oslo
Fagfornyelsen i samiske skoler og for samiske elever Samisk høgskole
Digital og utforskende kompetanse, livsmestring og profesjonsutvikling i fagfornyelsen Universitetet i Oslo
Fagfornyelsen i spesifikke fag Universitetet i Sørøst-Norge
Fagfornyelsen i praktiske og estetiske fag Universitetet i Sørøst-Norge

Målene med den nasjonale evalueringen

Evalueringen av fagfornyelsen skal

  • gi kunnskap om hvorvidt læreplanverket fornyes i tråd med målene med fagfornyelsen
  • gi kunnskap om hvorvidt strategiene for utvikling og innføring bidrar til å nå målene med fornyelsen
  • vurdere virkningene av fagfornyelsen.

Evalueringen skal både kunne brukes til å justere fagfornyelsen underveis, og som grunnlag for framtidig politikkutforming. Den skal være nyttig for sentrale myndigheter, forvaltning, skoleeiere, skoler, lærere og andre sentrale aktører (udir.no). 

Fagfornyelsen i spesifikke fag – EvaFag2025

Med prosjektet «Evaluering av hvordan Fagfornyelsen realiseres i spesifikke fag 2021–2025», forkortet «EvaFag2025», undersøker Universitetet i Sørøst-Norge (USN) den konkrete, praktiske innføringen av fagfornyelsen i skolen, i klasserommet og i enkeltfag på barnetrinnet, og ser på hvilke følger disse endringene får.

I rapporten «Realiseringer av læreplanen i spesifikke fag», ser forskerne på hvordan lærere arbeider med innføring av fagfornyelsen, og mer spesifikt på:

  • endringer i hvordan man underviser og vurderer, endringer av lærer- og elevrollen, og endring i fagenes innhold
  • hvordan de ulike elementene i fagfornyelsen tas i bruk i enkeltfag
  • hvordan skole- og læringsmiljøet danner kollektive læreprosesser
  • hva som fremmer eller eventuelt hemmer innføringen av fagfornyelsen i skolene og i enkeltfag.

Funn fra kasusstudier

Studien baserer seg på intervju- og observasjonsdata fra kasusstudier på fire barneskoler i fire fag, henholdsvis engelsk, matematikk, musikk og samfunnsfag. Intervjuene ble gjennomført i tidsrommet desember 2021 til april 2022, mens observasjonene ble foretatt i april og mai 2022.

Kasusstudien på skolene viser at:

  • Skoleledelsen er viktig for innføring av fagfornyelsen, men lærerne opplever i varierende grad støtte og god organisering.
  • Der hvor skoleeier holder tak i innføringen av fagfornyelsen, virker det til å være mer «driv» i arbeidet, særlig når det gjelder å jobbe tematisk over tid i og på tvers av fag.
  • Elevrollen går igjen i samtalene med lærerne og forskerne observerer også dette i praksis. Lærerne beskriver en elevrolle preget av mer kritisk tenkning enn før, særlig i musikk og samfunnsfag, og en mer aktivisert elevrolle, særlig i engelsk og matematikk.
  • Tverrfaglighet går også igjen i samtalene og observasjonene. I engelsktimen er det elementer av kroppsøving, naturfag og samfunnsfag. I samfunnsfagtimen er det elementer av KRLE og norsk. Det er i det hele tatt flere organiserte prosjekter på tvers av fag sammenliknet med tiden før fagfornyelsen.
  • De tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling nevnes og eksemplifiseres av lærerne og forskerne observerer dette også i praksis. De tverrfaglige temaene dominerer forståelsen av fagfornyelsen. Det samme gjelder dybdelæring, og forskerne spør hvorvidt begrepet og intensjonen med det er forstått eller ikke.
  • Kjerneelementene og den overordnede delen av læreplanen ser ut til å spille en mindre rolle for hvordan lærerne snakker om og praktiserer fagene, uten at det er fordi lærerne ikke vil eller kan. Intensjonen har vært at kjerneelementene og overordnet del skal være til hjelp, men det ser ikke ut som om disse spiller en særlig rolle med tanke på arbeidet med fagfornyelsen. Lærerne retter mer oppmerksomhet mot faget sitt.
  • Underveisvurdering ser ut til å ha blitt forsterket med fagfornyelsen, særlig i engelsk og samfunnsfag, men studien avdekker også store variasjoner i måter lærerne forstår og praktiserer dette.
  • Kompetansemålene i fagfornyelsen oppleves som mer «åpne» av lærerne. De opplever mer frihet i arbeidet med faget og opplever å ha mer tid til ulike temaer sammenliknet med læreplanen før 2020.
  • Mange av lærerne bruker Utdanningsdirektoratets kompetansepakker og annet støttemateriell, men ikke alle opplever dem som relevante for barnetrinnet.
  • Ikke alle læringsressursene, for eksempel lærebøker i fag, er oppdaterte i tråd med fagfornyelsen.
  • Følgende faktorer har hemmet arbeidet med fagfornyelsen; (1) Mangel på tid, (2) covid-19-pandemien og (3) at lærere føler seg alene. Dette gjelder særlig lærere på fådelte skoler hvor det er få eller ingen andre faglærere å samarbeide og danne fagfellesskap med.

Hvordan mener forskerne at funnene i evalueringen bør følges opp?

Hva som er kontinuitet og hva som er endringer er ifølge forskerne ikke alltid enkelt å sette ord på eller observere. Det blir vist til at lærerne sier at «dette har vi alltid gjort» i møte med nye begreper i fagfornyelsen, samtidig som de ser og setter ord på endringer når de sammenlikner med tiden før fagfornyelsen.

Noen implikasjoner av resultatene er ifølge forskerne at deler av arbeidet som foregår med innføringen av fagfornyelsen bør løftes fram og videreutvikles, både fagvis og på tvers av fag. Det gjelder særlig de tverrfaglige temaene, utforsking og praktisk arbeid, kritisk tenkning, tverrfaglighet og til dels dybdelæring. Kjerneelementene fremheves å ha en mindre rolle for lærerne, kanskje grunnet noe uklarhet om de ikke allerede er dekket av kompetansemålene i noen fag. Det samme gjelder den overordnede delen av læreplanen. Det kan ifølge forskerne derfor være fruktbart å bruke tid i utviklingsarbeidet på skolene til at lærerne setter ord på hva de gjør og relaterer det til sentrale begreper i fagfornyelsen. Forskerne argumenterer for at det trengs et metaspråk, slik at lærere skal bli klar over hvordan de faktisk arbeider. Dette metaspråket, eller refleksjonen, er ifølge forskerne av stor betydning i møte med elever, fordi dersom læreren ikke er bevisst de elementene i fagfornyelsen hen jobber med, så vil i alle fall ikke elevene bli bevisste heller.

Resultater fra forskningen blir publisert og formidlet underveis i prosjektperioden, som pågår fram til 2025.

På nettsidene til Utdanningsdirektoratet finner man rapportene som så langt er publisert.

Kilder / les mer:

Burner, Tony; Alvestad, Karl Christian; Brazier, Eirik; Gustavsen, Trond Stølen; Kacerja, Suela; Ruud, Lise Camilla; Salvesen, Geir Sigvard; Schipor, Delia (2022): EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen Realiseringer av læreplanen i spesifikke fag. Arbeidspakke 1, Delrapport 1. USN

Utdanningsdirektoratet: Evaluering av fagfornyelsen

Utdanningsforbundet (2022): Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene 2022 – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2022

Utdanningsforbundet (2021): Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2021

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.