Utdanninga til barna startar i barnehagen. Difor trengst det fleire barnehagelærarar.
Fagbevegelsens grunnpilar er solidaritet. Derfor ønsker Utdanningsforbundet å styrke internasjonal fagbevegelse og profesjonsutvikling.
All forskning viser at læreren er skolens viktigste ressurs, og tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole og et godt læringsmiljø for barn og unge. Likevel får stadig flere elever undervisning i stadig større klasser.
Frå 2017 er det obligatorisk med master i lærarutdanninga. Det er fleire grunnar til at Utdanningsforbundet støttar dette.
Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative.
Elevene trenger et godt lag rundt seg – der vaktmestre,helsesøstre, spesialpedagoger, miljøarbeidere, psykologer og andre fagfolk jobber sammen med lærerne.
Utdanningsforbundet mener det er nødvendig med minimumskrav til kvalitet på viktige områder for den gode skolen og barnehagen.
Utdanningsforbundet har gjennom flere år arbeidet systematisk for å kartlegge årsaker til frafall i videregående opplæring. Vi bidrar også betydelig med innspill og forslag til løsninger.
Utdanningsforbundet har støttet innføringen av fraværsgrense i videregående, men understreker at ordningen må evalueres, og at tett oppfølging av elevene fortsatt må være bærebjelken i kampen mot fravær i skolen.
Utdanningsforbundet er spesielt opptatt av å løfte fram kva internasjonale samanlikningar som PISA, PIRLS og TIMSS kan vise, og kva dei ikkje kan vise.
For å kunne hjelpe ALLE elevene i en klasse må læreren ha mulighet til å se dem.
God utdanning og et velfungerende arbeidsliv er avgjørende i omstillingen til en bærekraftig utvikling.
Dette mener Utdanningsforbundet skal være premissene ved sammenslåing av kommuner.
Utdanningsforbundet er svært opptatt av lærerkompetanse – og at lærerne og lederne skal ha rett til nødvendig videreutdanning.
At et av verdens rikeste land ikke klarer å garantere alle barn og unge en kvalifisert lærer, bør være et alvorlig tankekors for politikerne.
Over 10 000 personar underviser i dag i grunnskulen utan å fylle kvalifikasjonskrava i paragraf 10.1 i opplæringslova. Tal frå GSI viser at om lag fire prosent av all undervisning i grunnskulen vert utført av personar utan godkjend lærarutdanning.
Vi vil utvikle strategier mot lokale lønnsforhandlinger.
20 prosent av lærerne i videregående mangler den nødvendige pedagogiske kompetansen. Det går ut over elevene.
Politikerne kan ikke gjøre lærernes jobb. Det er lærerne som er fagfolk og ser hva som fungerer best for det enkelte barn og den enkelte elev.
Barnas utdanning starter i barnehagen. Likevel har bare 38 prosent av de ansatte i barnehagen barnehagelærerutdanning.
