Utdanningsforbundet ønsker ingen detaljstyring av leksene på den enkelte skole, og mener god leksepraksis kan oppnås gjennom særlig seks prinsipper.
Utdanningsforbundet er mot kommersialisering av barnehagesektoren og mener det må stilles like krav til private som til kommunale aktører.
Å rekruttere nye lærere til barnehagene og sørge for at de som jobber der blir værende krever målrettede tiltak, både nasjonalt og lokalt.
Dette er Utdanningsforbundets overordnede prinsipper for inntaksordninger i videregående opplæring.
Tallenes tale er tydelig: Ukvalifiserte har ansvaret for minst 1,76 millioner undervisningstimer i grunnskolen i dette skoleåret.
Lærerne er blant de viktigste personene i elevenes liv, og alle elever fortjener gode lærere.
Innsatsen for å rekruttere og beholde lærere i skolen må styrkes for at samfunnet skal kunne oppfylle alle elevers rett til å få opplæring av kvalifiserte lærere.
Det hjelper lite å ha en høy andel barnehagelærere i barnehagen hvis grunnbemanningen er for dårlig. Derfor har Utdanningsforbundet lenge kjempet for to viktige tiltak for å gi de minste et godt barnehagetilbud: Bedre barnehagelærernorm og en bemanningsnorm.
Det er lett å tenke at elever i videregående skole er så voksne at de har godt utbytte av undervisningen selv om de går i store klasser/grupper. Både elever, lærere og foreldre vet at det ikke stemmer.
Elevene vet det, lærerne vet det og foreldrene vet det: Elevene både lærer best og har det best når de blir sett. Derfor trenger de lærere som har tid og mulighet til å se dem.
Barnas utdanning starter i barnehagen. Likevel mangler 4 av 10 ansatte i barnehagen lærerutdanning.
Utdanningsforbundet er mot kommersialisering av utdanning og mener det må stilles like krav til private som til kommunale aktører.
Ikke alle barnehager er gode nok. Kvalitetsforskjellene i norske barnehager må reduseres. Utdanningsforbundet mener at god pedagogisk ledelse er helt avgjørende for kvaliteten i barnehagen og at tid til pedagogisk ledelse må økes.
Digitale læremidler av ulike slag utfordrer læreboka i stadig sterkere grad og bringer med seg nye produsenter, nye produksjonsformer og nye måter å distribuere læremidler til skolene. Utviklingen blir framskyndet av fagfornyelsen, som vil gjøre det nødvendig å skifte ut læremidlene i de fagene som blir berørt.
- Rådgjeving og karriererettleiing må vere godt forankra i utdanningssektoren og bli utført av dei som har førstehandkjennskap til eleven.
Dette mener Utdanningsforbundet skal være premissene ved sammenslåing av kommuner.
Utdanningsforbundet er spesielt opptatt av å løfte fram kva internasjonale samanlikningar som PISA, PIRLS og TIMSS kan vise, og kva dei ikkje kan vise.
Utdanningsforbundet har støttet innføringen av fraværsgrense i videregående, men understreker at ordningen må evalueres, og at tett oppfølging av elevene fortsatt må være bærebjelken i kampen mot fravær i skolen.
Fagbevegelsens grunnpilar er solidaritet. Derfor ønsker Utdanningsforbundet å styrke internasjonal fagbevegelse og profesjonsutvikling.
Utdanningsforbundet er svært opptatt av lærerkompetanse – og at lærerne og lederne skal ha rett til nødvendig videreutdanning.