Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser – rapport fra evaluering av fagfornyelsen

Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Utviklingen av nye læreplaner, og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.

Last ned Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:11

Les også

Lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med nytt læreplanverk – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:10

Hvordan er de nye læreplanene innført i skolen? – rapport fra evaluering av fagfornyelsen. Faktaark 2022:9

I dette faktaarket presenteres sluttrapporten fra prosjektet «Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser», som har blitt gjennomført av Universitetet i Oslo.

Bakgrunn

Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Utviklingen av nye læreplaner, og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen. Evalueringen vil gjennomføres i tidsrommet 2021–2025.

Målene med fagfornyelsen / LK20

Fagfornyelsen, eller LK20, bygger på Kunnskapsløftet og LK06. Den fornyer ulike deler av læreplanverket og etablerer en ny struktur som skal legge til rette for bedre helhet og sammenheng i læreplanene. Fagene skal få et mer relevant innhold og tydeligere prioriteringer, og sammenhengen mellom fagene skal bli bedre. Fagfornyelsen skal styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres som temaer i fag der det er relevant (udir.no).

Nasjonal evaluering av fagfornyelsen

Evalueringen av fagfornyelsen består av flere forskningsprosjekter lyst ut av Utdanningsdirektoratet. Den økonomiske rammen for evalueringen er 50 millioner kroner.

Forskningsprosjektene og oppdragstakerne er fordelt på denne måten:

Prosjekt Oppdragstaker
Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser Universitetet i Oslo
Fagfornyelsen i samiske skoler og for samiske elever Samisk høgskole
Digital og utforskende kompetanse, livsmestring og profesjonsutvikling i fagfornyelsen Universitetet i Oslo
Fagfornyelsen i spesifikke fag Universitetet i Sørøst-Norge
Fagfornyelsen i praktiske og estetiske fag Universitetet i Sørøst-Norge

Målene med den nasjonale evalueringen

Evalueringen av fagfornyelsen skal

  • gi kunnskap om hvorvidt læreplanverket fornyes i tråd med målene med fagfornyelsen
  • gi kunnskap om hvorvidt strategiene for utvikling og innføring bidrar til å nå målene med fornyelsen
  • vurdere virkningene av fagfornyelsen.

Evalueringen skal både kunne brukes til å justere fagfornyelsen underveis, og som grunnlag for framtidig politikkutforming. Den skal være nyttig for sentrale myndigheter, forvaltning, skoleeiere, skoler, lærere og andre sentrale aktører (udir.no).

Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser – EVA2020

Med prosjektet «Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser» forkortet «EVA2020», undersøker Universitetet i Oslo arbeidet med utviklingen av læreplanverket, kvaliteten på læreplanen og støtteressursene, styring og ledelse av læreplanarbeid og fagfornyelsens møte med skolenes praksis og elevenes læring.

I rapporten «Fra politiske intensjoner til nytt læreplanverk. Prosesser, rammer og sammenhenger», blir sammenhengen mellom fagfornyelsens intensjoner og det vedtatte læreplanverket analysert. Mer spesifikt undersøker forskerne:

  • Hvordan læreplanendringene møter samfunnsutfordringer slik de beskrives i styringsdokumentene.
  • Kjerneelementenes posisjon innenfor rammen av en kompetansebasert læreplan.
  • Hva som karakteriserer støtteressursene utviklet av og på oppdrag av Utdanningsdirektoratet.

Funn

Studien baserer seg på offentlige dokumenter, digitale ressurser og intervjuer med nøkkelinformanter fra organisasjonene/partene, kjerneelementgrupper, læreplangrupper og representanter fra det sentrale politisk-administrative nivået.

Analysene viser at:

  • Samfunnsutfordringene er vagt beskrevet både i stortingsmelding, Overordnet del og i beskrivelsen av de tverrfaglige temaene. Flere av fellesverdiene i skolens formålsparagraf er i liten grad blitt artikulert i læreplanen for fag.

  • Det er store variasjoner mellom fag når det gjelder koblinger mellom tverrfaglig tema og kompetansemål i den digitale læreplanvisningen.

  • Dybdelæring kan sies å være styrket gjennom LK20 ved at det er færre kompetansemål og mer tid til å «gå i dybden» (fagkonsentrasjon). Dybdelæring som et spørsmål om bredde (fagintegrasjon) overlates i større grad til den enkelte elev.

  • Kjerneelementene var vedtatt før læreplangruppene startet sitt arbeid, og ble derfor en viktig premiss for utformingen av læreplanene. Samtidig kom de i skyggen av kompetansemålene i læreplangruppens arbeid, og det ble lagt opp til at forarbeidet fra kjerneelementgruppene ikke måtte legge føringer for det arbeidet som læreplangruppene skulle gjøre.

  • Fagfornyelsen har ført til færre kompetansemål, men ikke nødvendigvis mindre omfang i skolefagene. Generelle kompetansemål og kjerneelementer med bred vidde har gjort at utfordringer knyttet til stofftrengsel er flyttet over på profesjonsfellesskapet og praksisfeltet.

  • Sammenliknet med LK06 har fagfornyelsen i større grad synliggjort sammenhengen mellom læreplanene for fag og Overordnet del.

  • Den digitale læreplanvisningen er mer enn en tradisjonell trykket læreplan. Den framstår som et oppslagsverk, den inneholder forklaringer og fastsetter hvordan elementer kan kobles. Den digitale læreplanvisningen bidrar dermed til å synliggjøre sammenhengene og binde læreverket sammen, men det er en risiko for at visningen kan medføre en instrumentalisering av læreplanarbeidet, der hovedvekten legges på kompetansemålene. Den digitale læreplanvisningen kan invitere leseren til å forstå læreplanen på en bestemt måte hvor hvilke koblinger som er mulig, er satt.

  • Kompetansepakken «Innføring av nytt læreplanverk (fagfornyelsen)» kan være til hjelp i det lokale læreplanarbeidet ved at det tilbys forslag til struktur, innhold og arbeidsmåter. Samtidig viser analysen at Utdanningsdirektoratet gjennom disse ressursene, kan sies å presentere en autoritativ fortelling om hvordan læreplanen kan forstås og tolkes. Det vil i så fall bidra til å lukke tolkningsrommet framfor å motivere til å løfte fram meningsforskjeller og utforske i lys av forskningsbasert kunnskap.

  • Siden veiledende ressurser, planleggingsverktøy og læreplantekst er samlet på samme plattform, kan det bli utydelig hva som utgjør forskriftene og hva som kan gjøres til gjenstand for skjønnsmessig vurdering.

Hvordan mener forskerne at funnene i evalueringen bør følges opp?

For å imøtekomme utfordringene med å knytte de tverrfaglige temaene til flere fag, anbefaler forskerne å gi støtte til hvordan elevene skal kunne utvikle forståelse på tvers av fag, inkludert tverrfaglig arbeid. Det bør formidles tydelig at det i mange tilfeller er nødvendig å se de tverrfaglige temaene i sammenheng. I tillegg anbefaler forskerne at de tverrfaglige temaene bør knyttes tettere opp mot skolens verdigrunnlag, slik at de framstår med tydeligere mål og mening.

For å synliggjøre fellesverdiene i formålsparagrafen anbefaler forskerne at formålsparagrafens overordnede funksjon som en plakat for hele skolens virksomhet markeres tydelig som en del av verdiløftet på måter som beveger seg utover den faglige relevansen.

Forskerne konkluderer med at rammeplanen for fag ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å foreta prioriteringer i skolefagene med tanke på progresjon og sammenheng. For å styrke profesjonsfellesskapets arbeid med å foreta prioriteringer i og mellom fag og kunnskapsområder, mener forskerne at det kan være nyttig å hente frem de dokumentene fra kjerneelementgruppene som reflekterer over dette. Forskerne mener det vil være nyttig å gjøre disse tekstene tilgjengelige i en bearbeidet form til støtte for lærere og skoleledere i deres arbeid.

I møte med utfordringene knyttet til støtteressursene fra Utdanningsdirektoratet, anbefaler forskerne at støtteressursene, og spesielt kompetansepakkene, blir revidert i retning av mindre konsensusorientering og større grad av aktiviteter for utforsking. I arbeidet med verdiløftet anbefaler forskerne spesielt en profesjonsetisk tilnærming som synliggjør spenninger og dilemmaer. De peker også på at digitaliseringen av læreplanen ikke bare vil ha betydning for form og tilgjengelighet, men trolig også for innholdet. De anbefaler derfor at digitaliseringen av læreplanen, sammen med lærernes praksis med den digitale læreplanvisningen, blir gjort til gjenstand for en forskningsbasert evaluering.

Resultater fra forskningen blir publisert og formidlet underveis i prosjektperioden, som pågår fram til 2025.

På nettsidene til Utdanningsdirektoratet finner man rapportene som så langt er publisert.

Kilder / les mer:

Karseth, Berit, Kvamme, Ole Andreas og Ottesen, Eli (2022): Fra politiske intensjoner til nytt læreplanverk: Prosesser, rammer og sammenhenger. Rapport 4, Universitetet i Oslo

Utdanningsdirektoratet: Evaluering av fagfornyelsen

Utdanningsforbundet (2022): Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene 2022 – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2022

Utdanningsforbundet (2021): Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte. Rapport 2/2021

Innholdet i denne publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort.