Les Er en mer praktisk skole mulig? Innspill fra lærere på 5.–10. trinn. Rapport 1/2023

Innholdsfortegnelse

1. Forord
2. Bakgrunn
3. Metodisk tilnærming
4. Oppsummering
5. Presentasjon av funn
5.1. Lærerne ønsker en mer praktisk skole velkommen
5.2. Hva forstår lærerne med en praktisk tilnærming?
5.3. Hvilke spenninger opplever lærerne?
5.4. Hva mener lærerne at må på plass for å utvikle en mer praktisk skole?
Kilder
Vedlegg: Intervjuguide

1. Forord

Hvordan kan skolen i større grad ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling? Som et bidrag til å formidle lærernes innspill fra praksisfeltet, har Utdanningsforbundet gjennomført fokusgrupper blant medlemmer i grunnskolen. Lærerne vi har intervjuet har gjort seg mange av de samme erfaringene. De deler mange synspunkt, men er selvsagt ikke enige i alt. Likevel oppfatter vi at de enes om et overordnet budskap. Det er dette vi har forsøkt å redegjøre for her.

Vi ønsker å rette en stor takk til lærerne som deltok i intervjuene!

[Tilbake til toppen]

2. Bakgrunn

Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om 5.–10. trinn. Hovedmålet for meldingen skal være å utforske og beskrive hvordan skolen i større grad kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling. Meldingen skal blant annet se på hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre (regjeringen.no).

I arbeidet med stortingsmeldingen skal regjeringen særlig svare på tre hovedutfordringer:

• For mange barn og unge opplever psykisk plager og stress. Mye skjermtid preger hverdagen.
• For mange elever går ut av ungdomsskolen med for svake resultater.
• For mange elever sliter med motivasjonen, og motivasjonen har gått ned på 5.–7. trinn.

Ambisjonen om en mer praktisk og variert skole er ikke ny, men føyer seg inn både i tidligere satsninger og i fagfornyelsen.

Den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling (UiU) ble gjennomført i perioden 2012–2017. Denne satsingen hadde som målsetting å styrke elevenes motivasjon for læring og elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving. Mer praktisk og variert undervisning og utvikling av skolen som en lærende organisasjon var sentrale elementer for å nå målsettingen. Disse ambisjonen kommer også til syne i fagfornyelsen, der noe av intensjonen er å legge til rette for at elevene skal få mer praktisk erfaring og utforske mer selv gjennom en mer variert og tilpasset opplæring. På den måten skal de få muligheten til å utvikle sine evner og interesser på best mulig måte.

Som et bidrag til at lærernes erfaringer og synspunkter skal kunne inngå i regjeringens kunnskapsgrunnlag for den kommende stortingsmeldingen, har Utdanningsforbundet gjennomført fokusgruppeintervjuer blant medlemmer som underviser på mellomtrinnet eller ungdomstrinnet.

[Tilbake til toppen]

3. Metodisk tilnærming

Datagrunnlaget for denne rapporten er tre fokusgrupper gjennomført med lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Til fokusgruppene ble det trukket et tilfeldig utvalg medlemmer i Utdanningsforbundet med jobb som lærer i grunnskolen. Det ble sendt ut en invitasjon til fokusgruppeintervju til samtlige av disse. 26 meldte interesse for å delta. Blant disse plukket vi ut 16 lærere som vi fordelte på de tre fokusgruppene. Én gruppe med lærere fra mellomtrinnet, én gruppe med lærere fra ungdomstrinnet og én blandet gruppe. Vi forsøkte også å få til en balanse når det gjaldt alder og kjønn.

Hvert fokusgruppeintervju varte i 1,5 time. Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide, jf. vedlegget. Det vil si at intervjuet styres etter noen overordnede spørsmål eller temaer som alle gruppene får, men at deltakerne gis anledning til å uttale seg fritt om de ulike temaene, og at det åpnes for forandringer både i rekkefølge og spørsmålsform.

Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført i desember 2022.

[Tilbake til toppen]

4. Oppsummering

Regjeringens ambisjon om en mer praktisk skole er ikke ny, men føyer seg inn i det som også har vært tidligere regjeringers ambisjon. For lærerne vi har intervjuet oppfattes det nok litt som å slå opp åpne dører. Riktignok ikke i den forstand at skolen allerede er preget av praktiske undervisningsmåter, men fordi lærerne har sett behovet for det lenge. Det er også et mål lærere allerede forsøker å bidra til og som de opplever at nytt læreplanverk bidrar til å fremme. Samtidig er lærerne skeptiske til nye pålegg eller målsettinger som ikke etterfølges av ekstra ressurser og tid. De befinner seg allerede i en presset situasjon der de forsøker å balansere ulike mål, krav og hensyn. Spenningene som oppstår mellom målsettinger og betingelser må ifølge lærerne løses opp i for å få til endring. Støtten lærerne gir til regjeringens målsetting om en mer praktisk skole er derfor ikke ubetinget.

Flere av lærerne i intervjuene trekker frem elevmedvirkning som en uutnyttet ressurs og et virkemiddel som kan bli viktig i møte med de utfordringene regjeringen beskriver. Det legges sterk vekt på elevmedvirkning i LK20 og lærerne spør om ikke skolenes arbeid med nye læreplaner må få virke litt lenger før eventuelt nye satsinger blir iverksatt.

Et budskap fra lærerne er at det videre arbeidet med å utvikle en mer motiverende skole ikke utelukkende må ha som mål å gjøre undervisningen praktisk. Arbeidet bør også ta opp i seg og vurdere videreutvikling av andre metoder som benyttes i skolen for å nå samme formål, slik som elevmedvirkning, tilpasning og variasjon av undervisningen.

Videre er lærerne tydelige på at det er nødvendig at eventuelle planer må følges opp av rammer i form av bedre bemanning, en tydelig prioritering fra skolemyndigheter og ledelse, kompetanseheving og egnede lokaler og utstyr som gjør det mulig å realisere målsettingene.

[Tilbake til toppen]

5. Presentasjon av funn

I det følgende blir det gitt en presentasjon av funn fra fokusgruppeintervjuene.

Innledningsvis blir lærernes overordnede vurdering av regjeringens ambisjon om en mer praktisk skole og deres begrunnelser for denne presentert. Videre blir det gitt en kort presentasjon av hva lærerne legger i en praktisk undervisning etterfulgt av eksempler på praktiske undervisningsopplegg de har gjennomført. Deretter presenteres ulike spenninger eller motsetninger lærerne vurderer at oppstår i skolens møte med en ambisjon om å bli mer praktisk. Avslutningsvis blir det gitt en oversikt over noe av det lærerne mener må på plass for at målsettingen skal kunne realiseres.

5.1. Lærerne ønsker en mer praktisk skole velkommen

Den samlede tilbakemeldingen fra lærerne vi intervjuet, er at de ønsker regjeringens ambisjon velkommen, og at de allerede jobber for at undervisningen skal ha en praktisk innretting. Lærerne slutter seg til ambisjonen først og fremst fordi de tror det gir bedre læring for elevene. De mener også at endringer i samfunnet og at skolen – slik den er utformet i dag – ikke passer for alle, ytterligere understøtter behovet for en mer praktisk skole.

Bedre læring av praktisk undervisning

Lærerne vi har intervjuet gir sin profesjonsfaglige tilslutning til regjeringens ambisjon om en mer praktisk skole. De argumenterer for at en praktisk tilnærming til undervisningen vil bidra til bedre læring, fordi elevene lettere ser sammenhengen mellom teori og det praktiske liv. Et eksempel flere av lærerne bruker for å beskrive det, er at mange elever ikke har noe forhold til konkreter, at de ikke vet hvor langt noe er eller hvor mye det veier. Lærerne erfarer at dette bidrar til å gjøre teoretisk kunnskap vanskeligere for dem, og at en praktisk tilnærming til undervisningen dermed er nødvendig. Ikke bare for elever som strever med de teoretiske fagene, men for alle.

Samfunnet, skolen og elevene har endret seg

Lærerne erfarer også at det har blitt mer krevende å engasjere elevene i fagene, at elevene i større grad enn før gir uttrykk for å kjede seg, og at det er vanskeligere å holde på oppmerksomheten deres. Mer konkret synes lærerne å ha en felles oppfatning om at det har blitt vanskeligere å nå fram med teori. En praktisk tilnærming blir i lys av dette vurdert som en forutsetting for læring, slik dette sitatet fra en lærer gir uttrykk for:

Vi når ikke frem med teoretiske fag med mindre vi tilnærmer oss dem på en praktisk måte.

Flere av lærerne forklarer dette med at både samfunnet og skolen har forandret seg mye. De peker på at digitaliseringen har endret våre måter å orientere oss på i verden, både når det gjelder hvordan vi innhenter kunnskap, men også hvordan vi kommuniserer med hverandre. Lærerne erfarer at det er mer krevende for elevene å konsentrere seg over tid, noe de ser i lys av disse samfunnsendringene. De ser også at det har blitt viktigere for elevene å kunne relatere det de lærer på skolen til eget liv. Samtidig peker lærerne på at skoledagen har blitt lengre, at forventningene fra omgivelsene om hva skolen skal ta ansvar for har økt, og at skolen har utviklet seg i retning av å bli mer teoriorientert samtidig som de praktiske og estetiske fagene har blitt nedprioritert.

Den tradisjonelle skolehverdagen passer ikke for alle

Lærerne legger til grunn at elever er forskjellige når det gjelder måter de lærer på. De erfarer også at det er en gruppe elever som ikke mestrer skolen slik den er innrettet i dag. Lærerne deler en forståelse av at den tradisjonelle skolehverdagen ikke passer alle, og har også erfart at elever som ikke opplever mestring i de teoretiske fagene kan «blomstre» i praktiske undervisningssituasjoner. En lærer beskriver det slik:

Det er jo to forskjellige opplevelser av disse elevene. Plutselig ser jeg den ene eleven som holdt på å kaste brannslukningsapparatet på meg i den ene sammenhengen, står og underviser sine medelever ute i skogen om fangst og fiske. For der er han i sitt rette element. Blir han stappa i et klasserom (…), så viser han en helt annet side.

Eksempelet er illustrerende for det flere av lærerne forteller om, nemlig at elever som strever i de mer tradisjonelle undervisnings- og vurderingssituasjonene kan vise seg fra en helt annen side når de gis mulighet til å lære og vise kunnskapen sin i en praktisk sammenheng. Lærerne som deltok i intervjuene gir uttrykk for at skolen, slik den er innrettet nå, tjener teoretisk sterke elever bedre enn mer praktisk sterke elever. Flere sier de ser en fare for at praktisk anlagte elever (feilaktig) vurderes som mindre flinke enn teoretisk anlagte elever.

En mer praktisk anlagt elev kan være mer dyktig enn en som i utgangspunktet er mer teoretisk anlagt.

Lærerne ønsker derfor en dreining av skolen i en mer praktisk retning velkommen, fordi de mener det vil kunne yte større rettferdighet til elevene, og da først og fremst til de som er mer praktisk anlagt.

5.2. Hva forstår lærerne med en praktisk tilnærming?

Lærerne vi har intervjuet har litt ulike oppfatninger av hva praktisk undervisning betyr, men felles for flere er at de forbinder det med å ta i bruk andre læringsarenaer enn klasserommet – eller som en lærer uttrykker det – «å slippe elevene ut av klasserommet». Lærerne gir også eksempler på praktisk undervisning på skolen. Fasilitetene varierer nok mye mellom skolene, men blant eksemplene som gis, er å ta i bruk vitenrom der man kan jobbe praktisk med naturfag. Eksempler som gis på praktisk undervisning i klasserommet er blant annet å ta i bruk såkalte konkreter, bruke lek eller ha rollespill.

Grenseoppgangen mellom variasjon og det å gjøre undervisningen mer praktisk fremstår som sentral. Dette gjelder både hva lærerne legger i begrepene, hvordan det kommer til uttrykk i undervisningen, men også hvilken virkning de mener det har for elevene. Praktisk undervisning er et eksempel på, men ikke en forutsetning for, variert undervisning. Inntrykket er at lærerne varierer undervisningen mye, men at de vurderer det som mer krevende å skulle gjøre undervisningen praktisk. En lærer reflekterer som følger:

… jeg syns vi har blitt gode til å tenke variasjon i undervisningen. Der jeg jobber gjør vi mye forskjellig og forsøker å la elevene oppleve læringen på mange kanaler og forskjellige måter. Det å gjøre det praktisk syns jeg er mer utfordrende. Og når jeg leste bestillinga deres prøvde jeg å se for meg hvordan det ville sett ut på 6. trinn denne uka hvis man skulle gjøre det mer praktisk. Og det er utfordrende.

At det å variere undervisningen kan være lettere tilgjengelig for lærerne enn det å gjøre undervisningen praktisk, indikeres også i evalueringen av satsningen Ungdomstrinn i utvikling 2012–2017. Andelen lærere som rapporterte om at satsingen bidro til mer variert undervisning, er høyere enn andelen som oppga at den bidro til mer praktisk undervisning.

Det viser seg at det å ha en praktisk innretting av undervisningen ikke nødvendigvis er en enkel oppgave. I kommende del av rapporten har lærerne som vi intervjuet presentert konkrete læringsopplegg der de praktiserer dette.

Eksempler fra lærerne på undervisningsopplegg med praktisk tilnærming

I intervjuene ble lærerne spurt om å gi eksempler på praktiske undervisningsopplegg de hadde gjennomført og som de hadde gode erfaringer med. Her presenteres noen av beskrivelsene vi fikk. De fleste eksemplene er av et litt større omfang, men ulike når det gjelder formål og innretning. Det er lærernes egne muntlige beskrivelser av prosjektet som er gjengitt.

#Pedagogisk begrunnet / tverrfaglig / dybdelæring / først praksis – så teori

• Hva: prosjekt i naturfag med overgang til kunst og håndverk
• Tema: elektrisitet
• Hvem: 6. og 7. trinn

Istedenfor å begynne med all teorien først, tok jeg med elevene på forskerrommet. Elevene ble inndelt i små grupper og fikk utdelt utstyr, med oppgave om å koble sammen, få pæra til å lyse. Og så tok vi rett og slett, «hva?», «hvordan?», «hvorfor?». Hva gjorde dere for å få det til, hvordan jobbet dere, hvorfor fungerte dette her? Og så kunne vi utvide med flere pærer. Hvordan kan du få flere pærer til å lyse? De fikk koble på bryter, og så utvidet vi til å lære forskjellen på seriekobling og parallellkobling sånn at de kunne, ja vi utvidet hele prosjektet, og så hektet vi dette inn i kunst og håndverk. Hver gruppe fikk tildelt en type rom, og så fikk de en pappeske som da skulle innredes som et rom. Og så kobla de lys og tegna koblingsskjema på siden av esken. Og så som avslutning lagde de oppskrifter, rett og slett instruksjonstekster til hvordan andre klassetrinn, yngre elever, kunne få til å koble strøm. Så vi fikk inn veldig mye forskjellig og elevene var utrolig ivrige på dette her. Og så tok vi lesestoffet etterpå. Og da måtte de sjekke, stemmer dette som står i læreboka med det dere har lært? Finner dere noe som ikke stemmer? Er det noe som står i boka som dere ikke lærte ved å teste ut ting? Så vi angrep det rett og slett med å legge praksisen først. Og så hekta vi på fagstoffet etterpå. Og vi fikk veldig positive tilbakemeldinger fra både elever og foreldre på hele opplegget. Og så endte det med en utstilling hvor vi satte sammen disse eskene til et helt hus, hvor yngre elever kom inn og ble fortalt av våre elever hvordan de hadde jobba og hva de hadde gjort. Og hva de hadde tenkt. Hvordan de hadde fått til hele opplegget.

#Slipp elevene løs/ tverrfaglig

• Hva: Tverrfaglig prosjekt
• Tema: Byen vår
• Hvem: elever på 7 trinn

Vi hadde et tema i fjor i forbindelse med den nye læreplanen som het «byen vår» hvor vi skulle utforske Hamar på ulike vis og da hadde vi det det med å «slippe elevene løs». Blant annet så de på skulpturer i Hamar. De gikk eller syklet og tok med seg ipad og knipsa bilder eller tegna. Elevene skulle finne ut hvem som har laget det? Hvor ligger det? Og hva er det? Vi gjorde litt av det samme om krigen og kvinnekampen. I Hamar hadde vi en kvinnelig Milorg-leder som gikk under kodenavnet Jakob. Og elevene lærte litt om hvordan hun ble behandla. Det er det med å slippe dem litt løs. Vi var ikke så strenge på hva de skulle finne ut, de skulle bare finne ut noe. Og så var jo målet å bli kjent med sin egen by og ha litt av historien bak, men det der å slippe elever litt fri har jeg også veldig god erfaring med.

#Skolefrafall

• Hva: E-sport
• Hvem: Elever med stort skolefravær

Vi starta et lite prosjekt sammen med det lokale idrettslaget hos oss. Vi deler fotballbane og bandybane på vinteren. Vi spurte oss om hva vi kan gjøre for å få henta inn de elevene som vi ikke klarer å få på skolen (...). Og det vi fant ut var at det var mange av dem som var ivrige på gaming. Og idrettslaget her er store på e-sport. Og vi tenkte, kan vi prøve å gjøre noe her for å få hanka inn de gutta som dette gjelder? Så vi kjørte i gang med det, og nå er vi på andre året. En del av de elevene som ikke klarte å komme på skolen, har vi nå klart å hente inn i begynnelsen av uka. Og nå er de der hele uka. Og det er klart at det selvfølgelig kan være andre grunner til det også da, men det har i hvert fall fått dem i gang på skolen, og de føler en viss motivasjon for å være der. Så fant vi ut at ok, så må vi ha noe seinere i uka som gjør at de er der. Og da kom det en teknologigruppe inn, og vi jobber veldig praktisk med ting. Og fraværsprosenten til de elevene som var med som grunnlaget for å opprette dette her, har jo falt drastisk.

#Elevmedvirkning

• Hva: Å gi elevenes medvirkning plass i undervisningen
• Hvem: Elever på 6. trinn

Jeg tror ofte elevene har mer spenstig tankegang enn oss. Jeg tror en god dialog, lytte til elevene og spille på lag med dem helt i innledningen av et nytt tema f.eks. når vi skal presentere et åpent mål eller et tema, dette skal vi holde på med. Så alternativ én er å høre med elevene, dette er temaet vårt, hva er dere interessert i å finne ut, hva er interessant å lære her? Og få mye på tavla. Jeg har gjort det i praksis selv, og de har utrolig mye å komme med. Mye mer enn jeg hadde trodd, og det gir en «boost» for meg som lærer og det er en motivasjon for elevene når de har fått vært med og styre helt fra start av. Da har jeg samlet inn deres innspill, hva de har lyst til å lære, hva som er interessant å finne ut i denne sammenheng. Så har jeg sagt at jeg må samle inn og oppsummere litt. Hvordan skal vi få dette til, hvem kan ha ansvar for det. Og så ha en åpen tilnærming der vi utformer selv, og. Det er ganske behagelig når de sitter og lager en presentasjon eller sitter og leser i en bok og skriver det de vet. Kanskje må de bevege seg rundt i bygget, eller kanskje må de benytte seg av andre klasser, samarbeide på tvers av trinn. Det er jo spennende og det er litt krevende. Man må litt ut av komfortsonen som lærer, men det kan motivere elevene.

#Kjemi

• Hva: Praktisk kjemi
• Hvem: 5. trinn

Vi hadde kjemi i fjor for femte klasse, og da var vi fem lærere som hadde undervisning samtidig. Og da laget vi stasjoner. Vi har tre store klasser. Og da prioriterte vi de timene vi var flest, så hadde vi fem stasjoner, fem delinger. De fikk oppleve forsøk i hvert rom og fem forsøk hver uke og det holdt vi på med i fire uker, så da ble det 20 kjemiske forsøk de fikk være en del av. Masse opplevelser, lite forarbeid for oss lærere og veldig forutsigbart og trygt for både elever og voksne.

#Tverrfaglig prosjekt/ Mysteriet

• Hva: Et tverrfaglig prosjekt
• Hvem: 6. trinn

Vi hadde mysterieuke på skolen i vår. Da forsvant kongebildet på rektors kontor. Og dette var jo planlagt i god tid, så elevene skulle få tid til å høre om det. Og så forsvant dette her. Og så ble det utgangspunkt for et tverrfaglig opplegg, der de både måtte lage hypoteser, de fikk noen oppdrag, de fikk noen spor og de måtte skrive, det var intervjuer, det var reportasjer og det var skjønnlitteratur med fri fantasi. Ja, det var kjempegøy.

5.3. Hvilke spenninger opplever lærerne?

Lærerrollen utspiller seg i møtet mellom ulike målsettinger, forventninger og krav fra myndigheter, skoleledelse, kollegaer, foresatte og ikke minst fra elevene. Ofte må læreren gjøre vanskelige avveininger mellom ulike krav som står i motsetning til hverandre. Ambisjonen om å gjøre skolen mer praktisk enn den er i dag, må derfor prøves mot den virkeligheten lærerne står i. Lærerne ser en rekke spenninger og motsetninger som står i veien, og som fra lærernes ståsted må løses for at en mer praktisk skole kan bli til. En presentasjon av disse spenningene gis i det følgende.

Motsetning mellom læreplanmålene og ambisjon om mer praktisk undervisning

Lærerne er opptatt av at elevene skal kunne finne ut og gjøre ting selv gjennom å prøve og feile. Samtidig opplever de et tidspress for å rekke gjennom alle kompetansemålene i læreplanene. De har erfart at en praktisk tilnærming, men også det å legge bedre til rette for dybdelæring krever mer tid både til forberedelser og gjennomføring. Og selv om lærerne mener at de nye læreplanene åpner for en mer praktisk undervisning, vurderer de samtidig at personal- og tidsressursene de har til rådighet gjør det vanskelig å realisere det. De vurderer derfor at noe må prioriteres bort for å få det til, men at de selv ikke har mandat til å gjøre denne prioriteringen. En lærer sier:

Da må det være en prioritering fra skoleledelsens side, så vi kan prioritere bort noe annet så vi skal få tid til å gjøre det på denne måten. For det føler vi at vi ikke har mandat til å gjøre, at da kutter vi de målene der bort. Så det er vanskelig for oss, for vi vil jo være pliktoppfyllende og gjøre det vi er satt til å gjøre. For vi er jo forplikta til det.

Læreren vurderer altså at en omlegging til mer praktisk undervisning vil kreve mer tid og at noe (kompetansemål) må prioriteres ned. Læreren ser ikke at det er et tilstrekkelig handlingsrom i læreplanene som de er bundet av, og vurderer heller ikke at de har ryggdekning til å prioritere bort noe til fordel for å kunne gjøre undervisningen mer praktisk. Vi spør oss om grunnen til dette kan være at læreren må gi fra seg noe av kontrollen over hvilke temaer hen vil få dekket og at det dermed oppleves mer usikkert? Flere lærere opplever videre at testing av måloppnåelse også er med på å legge begrensninger på hvor mye tid de synes de kan bruke på et tema, noe følgende utsagn er illustrerende for:

Og igjen, litt det der med press, hva elevene skal lære, og det presset vi som lærere har på hva vi skal lære dem også. Det syns jeg noen ganger kommer i konflikt. Jeg kunne godt tenke meg å stå lengre innenfor et tema eller emne, men så vet jeg at det ligger noen tester og prøver lengre frem som vi skal komme til og til en viss grad levere på.

Eksempelet er illustrerende for det flere av lærerne gir uttrykk for, nemlig en opplevelse av at pedagogiske vurderinger, slik som å stå litt lengre innenfor et tema, er vanskelig av hensyn til å skulle følge framdriften for å komme gjennom alle kompetansemålene i læreplanen.

Ansvar vs. å slippe løs

For lærerne handler en praktisk tilnærming til undervisningen mye om å flytte undervisningen ut av klasserommet. Samtidig som lærerne gjerne vil kunne ta med elevene ut av skolen, er de samtidig bevisste sitt ansvar når det gjelder å ha et overoppsyn med elevene. Flere lærere gir uttrykk for at de har opplevd det krevende å ha ansvaret for elevene når de har vært på tur, selv om mange også ser veldig stor nytte av å gjøre det. Like fullt blir det en avveining av risiko som må gjøres i planleggingen av å flytte undervisningen ut av skolen. En lærer setter ord på dette:

Og så må vi våge å slippe de ut av klasserommet. Og der er det jo også veldig mye som rammer oss inn med hensyn til det å ta vare på, passe på og ha overoppsyn og ansvaret, men kanskje, tenke litt den veien innimellom og.

At lærerne kjenner på en spenning mellom det ansvaret de har for elevene og ønsket om å «slippe elevene løs», er ikke overraskende. Like fullt er det en påminnelse om at undervisning utenfor skolebygningen forutsetter god planlegging og ressurser.

Idealer og realiteter – utstyrssituasjonen i skolen

Inntrykket er at tilgangen på egnede rom og utstyr varierer, men flere av lærerne opplever at skolen de jobber ved mangler dette. Fellesnevnere er manglende økonomi, men også at antall elever overgår det skolen er dimensjonert for. Noen har mistet tilgang på egne kunst- og håndverksrom fordi dette nå må tas i bruk som vanlig klasserom grunnet høyere elevtall. Andre forteller om at antall elever i undervisningen i de praktiske og estetiske fagene er høyere enn det rommet egentlig er beregnet for, for eksempel at de har ti flere elever enn skolekjøkkenet er dimensjonert for. Det som ifølge en lærer da typisk skjer, er at de elevene som trenger den praktiske undervisningen mest, lettere kan innta en passiv rolle, fordi det ikke er plass til at alle deltar aktivt hele tiden. Flere forteller også at budsjettene til innkjøp av utstyr og materialer er på et minimum. Noen av lærerne sier at det ikke er uvanlig at de bruker egne penger på å kjøpe inn utstyr og materialer til bruk i undervisningen. Lærerne erfarer at manglende økonomiske ressurser først og fremst går ut over de praktisk-estetiske fagene, men også i andre fag der de kan ha behov for utstyr. De opplever med andre ord at idealer og realiteter ikke samsvarer når det gjelder utstyrssituasjonen, og uttrykker derfor en viss skepsis til om det er mulig å realisere en mer praktisk skole med mindre kommuneøkonomien/skolebudsjettene styrkes.

Teori vs. praksis

Lærerne vurderer at læreplanene i de praktiske og estetiske fagene har for mange kompetansemål som bidrar til en styrket vektlegging av de teoretiske sidene ved fagene, og at dette bidrar til en dreining vekk fra det praktiske. Flere ønsker at de praktiske og estetiske fagene i større grad skal vektlegge den praktiske utfoldelsen av faget, uten at «elevene teoretisk må kunne redegjøre for det de har gjort». Lærerne mener en omlegging i retning av å legge mindre vekt på det teoretiske ville bidratt til ambisjonen om en mer praktisk skole.

5.4. Hva mener lærerne at må på plass for å utvikle en mer praktisk skole?

Lærerne vi har intervjuet er tydelige på at ansvaret for å gjøre skolen mer praktisk ikke kan hvile på dem alene, men at både skoleledelse og lokale og sentrale skolemyndigheter må gjøre grep for å legge til rette for å realisere ambisjonen.

Tid (planlegging og samarbeid)

Lærerne erfarer at det krever mer tid å planlegge og gjennomføre praktisk innrettet undervisning. Derfor ser lærerne det som nødvendig at det avsettes tid både til individuell planlegging, men også til samarbeid mellom lærerne, slik denne læreren etterspør:

Vi trenger (...) tid til samarbeid og tid til planleggingen. Også for å tenke igjennom grundig og planlegge grundig. Hva er det vi vil med dette her, hva er det vi ønsker at elevene skal lære. Det må følge med en form for tidsressurs, for hverdagen spiser oss opp og skal vi klare å lage de gode oppleggene som fenger elevene og som gir motivasjon og økt læringsglede og alt det vi ønsker at elevene skal ha, så må vi ha tid til å lage det.

Det er vanskelig for lærerne å finne ledig tid i en allerede tettpakket tidsplan, men de etterspør også noe mer, nemlig «rom til mer overskudd», slik sitatet nedenfor viser. Dette handler kanskje om noe annet enn den konkrete tiden, og mer om et behov for å slippe å være i en situasjon der man opplever at stadige pålegg eller forventninger overgår det en klarer å realisere.

Basert på egen erfaring, kjenner at det å kunne senke skuldrene litt og stå i klasserommet med overskudd, det er egentlig det som er viktig. Det er når jeg har overskudd og kan vise engasjement for det jeg brenner for at elevene også lærer (…). Så hvis det forventes at vi skal jobbe mer praktisk og at det skal være mer kreativitet så må vi også få rom til å ha, eller til få, mer overskudd, hvor kanskje alle de andre elementene må løftes litt vekk fra våre skuldre.

Sitatet er illustrerende for det mange av lærerne vi intervjuet gir uttrykk for, nemlig at det å legge opp til en mer praktisk undervisning krever at læreren har mulighet til å gi plass til dialog med elevene og til å forfølge det elevene viser interesse for i timen. At det å bli utsatt for alt for mange krav utenfra fortrenger muligheten lærerne har til å vise engasjement og foreta egne profesjonsfaglige prioriteringer.

Tydelig prioritering fra ledelsen

Lærerne opplever at deres arbeidshverdag allerede er fylt opp. De vurderer at dersom de skal få tid og rom til å forberede og gi elevene en mer praktisk rettet undervisning, må noe prioriteres ned. Som også omtalt over under kapittel 5.3, ønsker lærerne en ledelse som bidrar til å gjøre denne prioriteringen og til å rydde plass.

Timeplanene

Timeplanene ved skolene kan legges på en måte som legger til rette for praktiske undervisningsformer. Å organisere timeplanen slik at en får hele fagdager er et eksempel lærerne viser til og som de har gode erfaringer med. Dette er endringer som kan gjøres på skolenivå. Eksempelet #Kjemi gjengitt over er illustrerende for hva man kan få til.

Kompetanseheving

Flere av lærerne gir uttrykk for at de vil ha behov for kompetanseheving når det gjelder å finne gode måter å undervise på en mer praktisk måte. De ønsker både kurs og videreutdanning velkomment, men ønsker også å kunne lære av og gjennom samarbeid med hverandre.

Egnede lokaler og utstyr

Et tema som går igjen i det lærerne forteller, er tilgang på egnede lokaler og utstyr. De mener at en ambisjon om å gjøre skolen mer praktisk må følges opp av en plan som sikrer skolene de lokalene og det utstyret som er nødvendig. Flere lærere viser for eksempel til at deres skole mangler godt egnede rom til de praktiske og estetiske fagene.

Lærerne etterspør også bedre tilgang på konkreter som de kan bruke i klasserommet.

Å la fagfornyelsen få virke før nye satsinger

Fagfornyelsen med nytt læreplanverk (LK20) ble iverksatt fra skoleåret 2020/21. Lærerne opplever at vektleggingen av dybdelæring, tverrfaglige temaer og elevmedvirkning i fagfornyelsen inviterer til andre måter å legge opp undervisningen på. Lærerne tror at dette kan bidra til å gjøre skolen både mer praktisk, men også mer motiverende for eleven. Med andre ord har de en forventning om at innføringen av det nye læreplanverket vil kunne bidra til at elevene blir mer motiverte og oppleve mindre stress. Flere trekker særlig frem elevmedvirkning som en uutnyttet ressurs og et virkemiddel som kan bli viktig i møte med utfordringene beskrevet av regjeringen. Flere har også gode erfaringer med å ta dette aktivt i bruk. Lærerne spør om ikke skolenes arbeid med nye læreplaner må få virke litt lenger før eventuelt nye satsinger blir iverksatt.

[Tilbake til toppen]

Kilder

Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Lødding, B.; Gjerustad C.; Rønsen, E.; Bubikova-Moan, J.; Jarness, V.; Røsdal, (2018). Sluttrapport fra evalueringen av virkemidlene i satsingen Ungdomstrinn i utvikling. NIFU- rapport 2018:32

Strategi for ungdomstrinnet (2012) Oslo: Kunnskapsdepartementet

[Tilbake til toppen]

Vedlegg: Intervjuguide

Innledning – presentasjonsrunde

Informere om disponeringen av tiden i intervjuet. Alle presenterer seg med navn og skoleslag, fag og klassetrinn. Informere om at intervjuet tas opp i Teams, og at det blir slettet så snart analysearbeidet er ferdig. Oppmuntre deltakerne til å skrive inn kommentarer i chatten. Informere om at det ikke er sikkert vi rekker å «ta runden» på alle spørsmålene og at vi derfor ønsker de andre tilhørernes responser og kommentarer i chatten underveis.

Lese opp situasjonsbeskrivelsen til myndighetene:

1. Stadig flere unge opplever stress og press. Dagens ungdom har mer psykiske plager, de bruker mer teknologi, digitale plattformer og sosiale medier. Mange sitter mer stille enn før, og færre driver med fysisk aktivitet.
2. For mange elever går ut av ungdomstrinnet med for svake resultater. Én av fire gutter på 15 år ligger under kritisk grense i lesing, og stadig færre bruker tid på å lese, viser PISA 2018 – en undersøkelse som tar for seg norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
3. Mange elever sliter med motivasjonen. 73 prosent av norske ungdommer kjeder seg på skolen, og 25 prosent gruer seg ofte til å gå på skolen, ifølge Ungdata-undersøkelsen.

Utdanningsministeren peker på at det er en sammenheng mellom praktiske og varierte arbeidsmåter og motivasjon. Hun sier hun ønsker seg innspill fra elever og lærere i hele landet på hva de mener er god praktisk og variert undervisning. Gjerne med konkrete eksempler på praktiske arbeidsmåter som kan benyttes i ulike undervisningssituasjoner.

1. Hva tenker dere om denne situasjonsbeskrivelsen. Kjenner dere igjen utfordringene som beskrives fra egen skole? På hvilken måte kommer det til uttrykk?
2. Hva tenker dere om forslaget om å bekjempe utfordringene gjennom å gjøre skolen mer praktisk og variert? Synes dere det er en god idé? Gi et kort svar i chatten. Vil dette kunne bidra til å redusere utfordringene som beskrives? (stress, for svake resultater blant noen, manglende motivasjon, kjedsomhet, grue seg).
3. Hva ville dere ønsket å gå inn for hvis dere fikk i oppgave å gjøre skolehverdagen mer praktisk og variert – på en måte som bidro til å redusere de utfordringene regjeringen peker på?
   - Utvidet klasserom?
   - Alternative læringsarenaer / bruk av eksterne ressurser?
   - Redusere bruk av det digitale?
   - Tolærersystem?
   - Vurdering?
   - Leksefri?
   - Karakterfri?
   - Endringer i fag og timefordeling?
   - Kompetansebehov?
4. Jeg vil gjerne høre om noen av dere har noen konkrete erfaringer fra type satsinger eller tiltak for å gjøre skolen mer praktisk og variert – eller for å redusere stress, øke motivasjon, få flere elever til å mestre) – som dere tenker andre kan ha nytte av å forsøke?
   - Hva måtte på plass for å få til det? Hvilken virkning hadde det?
   - Endringer i fag og timefordeling?
   - Andre organisatoriske grep?
   - Kompetanse?
   - Ekstra ressurser?
5. Ser dere noen motsetninger eller spenninger i regjeringens ambisjon?