Høringer

Utdanningsforbundet har i flere sammenhenger også sammen med andre krevd at denne gruppen bør få gå på videregående skole til de må forlate landet. Det handler om barns beste, og 18-åringer er fremdeles barn. Urettferdigheten som vi mener disse ungdommene blir utsatt for er meldt videre til FNs barnekomite av Forum for barnekonvensjonen, som Utdanningsforbundet er en del av, og av Barneombudet.

Utdanningsforbundet mener det er positivt at stillingsstrukturen får oppmerksomhet og at det tas opp til vurdering om den er hensiktsmessig og fremtidsrettet. En stillingsstruktur må være forutsigbar for alle som ønsker å arbeide ved universiteter og høyskoler samtidig som stillingsstrukturen må samsvare med samfunnets behov og legge til rette for den enkeltes karriereløp.

Utdanningsforbundet støtter Kunnskapsdepartementets forslag om at tidligere studenter skal gis mulighet til å få nytt vitnemål med gradsbetegnelse i en overgangsperiode.

Utdanningsforbundet er generelt positiv til forslagene i høringen. Forslaget til mandat bidrar langt på vei til å styrke koordineringen blant aktørene i fagskolesektoren og til sterkere samhandling mellom fagskolen og arbeidslivet. Dette er viktig både for at myndighetene i større grad skal kunne dra nytte av innspill fra sektoren og videreutvikle fagskolen til en mer attraktiv utdanningsvei for studenter og for arbeidslivet.

Utdanningsforbundet mener det er bra at opplæringstilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, blir grundig behandlet og analysert. Det er en betydelig utfordring at mange barn og unge ikke får nødvendig hjelp, at innsats settes inn for sent og at det er for store forskjeller mellom kommunene i tilbudet som gis.

Vi viser til høyringsbrevet av 2. juli. Utdanningsforbundet merker seg spesielt forslaget om endring i forskriftas §4.7 (Spesielle opptakskrav til lærarutdanningar), der lulesamisk er foreslått som alternativt språkkrav i tredje punkt. Utdanningsforbundet støttar forslaget om endring på dette punktet.

Utdanningsforbundet i sitt innspill til Opplæringslovutvalget: "Regelverket på skolenivå må i større grad legge rammer for og gi retning til yrkesutøvelsen og støtte opp under lærernes mulighet til å utøve nødvendig profesjonelt skjønn."

En konsekvens av lærertetthetsnormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på et eller flere hovedtrinn allerede fra høsten 2018. Fastsettelse av forskriftskravene og fastsettelse av økonomisk kompensasjon til kommunen skjer samtidig som skolene nå er ferdig med budsjettprosessene for kommende skoleår. Det er viktig at skoleeiere og rektorer blir informert om at det følger statlige midler med for å oppfylle minstenormen for lærertetthet.

Utdanningsforbundet mener det er et steg i riktig retning når det nå utarbeides et felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjene for lærerutdanningene. Dette vil bidra til å synliggjøre helhet og sammenheng i hele utdanningsløpet, og at utdanning starter i barnehagen. Videre er det viktig at en slik overordnet tekst kommuniserer godt med målgruppen og andre interesserte, slik at den blir brukt aktivt.

Overordnet sett deler Utdanningsforbundet utvalgets syn om at dersom fylkeskommunenes legitimitet og interesse for fylkesdemokratiet skal økes, må de nye oppgavene i større grad enn tidligere reflektere sentrale politiske konfliktdimensjoner og ha betydning for innbyggerne.