Høringer

Utdanningsforbundet imøteser en lovfesting av studentombud og en tydeliggjøring i lovverket av hvilket ansvar utdanningsinstitusjonene har for å forebygge og forhindre både seksuell- og andre typer trakassering. Det samme gjelder deres ansvar og forpliktelser til å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne få tilgang til ønsket utdanning.

Utdanningsforbundet støtter regjeringens ambisjon om at minst 50 prosent av studentene skal ha deltatt på et mobilitetsopphold på mer enn tre måneder, men mener at det er en lang vei før vi kan realisere målet. Ambisjonen i denne runden bør være å nå målet om 20 prosent som er satt igjennom Bolognaprosessen.

Utdanningsforbundet har over tid pekt på at både lovreguleringen og finansieringen av barnehagesektoren i større grad må legge til rette for et mer likeverdig barnehagetilbud. Vi mener at utdanningssektoren skal være offentlig styrt og at offentlige midler skal komme barn og elever til gode.

Utdanningsforbundet har i flere sammenhenger også sammen med andre krevd at denne gruppen bør få gå på videregående skole til de må forlate landet. Det handler om barns beste, og 18-åringer er fremdeles barn. Urettferdigheten som vi mener disse ungdommene blir utsatt for er meldt videre til FNs barnekomite av Forum for barnekonvensjonen, som Utdanningsforbundet er en del av, og av Barneombudet.

Utdanningsforbundet mener det er positivt at stillingsstrukturen får oppmerksomhet og at det tas opp til vurdering om den er hensiktsmessig og fremtidsrettet. En stillingsstruktur må være forutsigbar for alle som ønsker å arbeide ved universiteter og høyskoler samtidig som stillingsstrukturen må samsvare med samfunnets behov og legge til rette for den enkeltes karriereløp.

Utdanningsforbundet støtter Kunnskapsdepartementets forslag om at tidligere studenter skal gis mulighet til å få nytt vitnemål med gradsbetegnelse i en overgangsperiode.

Utdanningsforbundet er generelt positiv til forslagene i høringen. Forslaget til mandat bidrar langt på vei til å styrke koordineringen blant aktørene i fagskolesektoren og til sterkere samhandling mellom fagskolen og arbeidslivet. Dette er viktig både for at myndighetene i større grad skal kunne dra nytte av innspill fra sektoren og videreutvikle fagskolen til en mer attraktiv utdanningsvei for studenter og for arbeidslivet.

Utdanningsforbundet mener det er bra at opplæringstilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, blir grundig behandlet og analysert. Det er en betydelig utfordring at mange barn og unge ikke får nødvendig hjelp, at innsats settes inn for sent og at det er for store forskjeller mellom kommunene i tilbudet som gis.

Vi viser til høyringsbrevet av 2. juli. Utdanningsforbundet merker seg spesielt forslaget om endring i forskriftas §4.7 (Spesielle opptakskrav til lærarutdanningar), der lulesamisk er foreslått som alternativt språkkrav i tredje punkt. Utdanningsforbundet støttar forslaget om endring på dette punktet.

Utdanningsforbundet i sitt innspill til Opplæringslovutvalget: "Regelverket på skolenivå må i større grad legge rammer for og gi retning til yrkesutøvelsen og støtte opp under lærernes mulighet til å utøve nødvendig profesjonelt skjønn."