Utdanningsforbundets strategiske plan august 2025 – august 2026 (nynorsk)
Utdanningsforbundets strategiske plan som gjeld frå august 2025 til august 2026, på nynorsk. Les som nettekst, pdf eller bestill fra vårt eige trykkeri.
Publikasjoner
Utdanningsforbundets strategiske plan august 2025 – august 2026 (bokmål)
Utdanningsforbundets strategiske plan som gjelder fra august 2025 til august 2026, på bokmål. Les som nettekst, pdf eller bestill fra vårt eget trykkeri.
Årsmelding 2024
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2024? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Nøkkeltall for barnehagen 2024
Dette faktaarket presenterer aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra Utdanningsdirektoratet. Bak de nasjonale tallene er det betydelige lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune.
Klasserommets praksisformer 20 år etter – en evaluering av seksårsreformen
Hvordan blir de yngste barna ivaretatt i skolen i dag, og i hvilken grad er intensjonene i seksårsreformen ivaretatt i dagens skolesystem?
Budsjettarbeid i møte med demografiske endringer – tillitsvalgtes arbeid med kommunebudsjettene
Hvilken betydning får demografiske endringer for kommuneøkonomien, og hvilke konsekvenser får det for enkeltkommunene og fylkeskommunene?
Sikker kunnskap i en usikker verden –stortingsmelding 14 (2024–2025)
I en tid preget av usikkerhet og omfattende teknologiske endringer, har regjeringen lagt fram en stortingsmelding for å styrke det norske forskningssystemet.
Profesjonenes fagforeninger og den norske velferdsmodellen
Hva er profesjonsfagforeningenes rolle i å verne og videreutvikle den norske velferdsmodellen?
Nasjonale og internasjonale konkurranser innen yrkesfag
For å øke interessen for yrkesfag, er ett av virkemidlene nasjonale og internasjonale konkurranser.
Strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030
Lønnsgapet mellom kvinner og menn i Norge er stabilt, og de kjønnsstereotypiske utdannings- og yrkesvalgene står på stedet hvil. Høsten 2024 la regjeringen fram en likestillingsstrategi med må om å sikre helhet og sammenheng i likestillingspolitikken.
Fagnettverka til Utdanningsforbundet: Ei evaluering av perioden 2023–2024
Utdanningsforbundet har gjennomført ei evaluering av fagnettverka sine, som vart oppretta for å styrkja fagleg engasjement og utvikling innan norsk, naturfag og kroppsøving.
Handlingsplan mot antisemittisme 2025–2030
Regjeringen lanserte nylig en ny handlingsplan mot antisemittisme. Planen legger stor vekt på kompetanseheving blant lærere og å fremme toleranse, likeverd og demokratisk deltakelse blant barn og unge.
Å tenke som en rektor – en studie av skoleledelse og profesjonsetikk
Rektorer står i en kompleks samfunnskontrakt, der autonomi og tillit krever høye faglige og etiske standarder. Mange opplever handlingsrommet sitt som trangt eller uavklart på grunn av høye og motstridende forventninger.
Nøkkeltall for videregående opplæring 2023
Statistisk sentralbyrå har publisert nøkkeltall for videregående opplæring for 2023. I dette faktaarket blir et utvalg av nøkkeltallene presentert, i tillegg til tall fra Utdanningsdirektoratet.
Å tenke som en rektor. En studie av skoleledelse og profesjonsetikk
Det er velkjent at rektorer møter motstridende forventinger og må håndtere komplekse etiske dilemmaer i sitt arbeid. Men hvordan opplever de dette selv og hvilke strategier bruker de i møte med etiske utfordringer?
Forskningspolitikk for praksis og profesjon – internasjonalt og nasjonalt
Fagforeningsarbeid er på sitt beste når det blir understøttet av forskningsbasert kunnskap. I 2024 vedtok Education International, European Trade Union Committee for Education og Utdanningsforbundet hver sine forskningspolitiske dokumenter.
The Financing of Education in the Nordic Countries. Comparing the current situation
Finansiering av utdanningssektoren er på agendaen globalt – også i de nordiske landene. Hvordan er tilstanden i de ulike landene i Norden?
Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2024/25
Utdanningsdirektoratet publiserte GSI-tallene for skoleåret 2024/25 13. desember 2024. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2024.
PIAAC – kartlegging av voksnes ferdigheter
Funn fra PIAAC-undersøkelsen viser at voksne i Norge har gode ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning.
Lærerutdanningene – søkere og uteksaminerte kandidater 2024 (midlertidige tall)
Dette faktaarket presenterer tall for hvor mange som har søkt seg til de ulike lærerutdanningene i 2024. Faktaarket inneholder også tall for tildelte studieplasser og antallet uteksaminerte kandidater.
Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport – utdanningen og lærerorganisasjonenes rolle
Fornorskingspolitikken som norske myndigheter har ført overfor samer, kvener og norskfinner, har hatt alvorlige konsekvenser for deres kultur, språk, identitet og levekår.
Profesjonsnære utdanninger over hele landet – stortingsmelding 19 (2023–2024)
Rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene blir av regjeringen framhevet som en stor utfordring. For Utdanningsforbundet handler læreryrkets attraktivitet om blant annet lønn, arbeidsvilkår og godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet.
Er læreplanen LK20/LK20S innført i norsk skule? Lærarar si vurdering
Lærarar flest ønsker seg ei blanding av digitale og papirbaserte læremiddel – men dei færraste får det, viser denne undersøkinga.
Tid til planlegging, hvor blir den av? – en undersøkelse blant barnehagelærere i PBL
Tid til forberedelser, refleksjon og faglig ajourføring er nødvendig for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. En organisering av arbeidstiden som både gir pedagogene rom for dette, men også til samarbeid for pedagoger og personale, er viktig for kvaliteten i barnas barnehagehverdag.
FNs høynivåpanel om lærerprofesjonen – anbefalinger for å sikre alle en kvalifisert lærer
FNs høynivåpanel om lærerprofesjonen fikk i oppdrag å finne løsninger på den globale lærermangelen, slik at alle barn, unge og voksne får undervisning av kvalifiserte lærere som har gode rammevilkår for sitt arbeid, er verdsatte og respekterte.
Årsmelding 2023
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2023? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Utdanningsforbundets internasjonale samarbeid om organisasjonsutvikling
Internasjonale utviklingstrekk påvirker det som skjer både nasjonalt og lokalt. Den enkelte fagforening i det enkelte land kan få større gjennomslag ved å samarbeide internasjonalt om sammenfallende interesser.
Er læreplanen LK20/LK20S innført i norsk skule? Tillitsvalde si vurdering
Undersøking viser at det er rom for meir innflytelse frå plasstillitsvalde og lærarar på korleis skulen arbeider med innføringa av læreplanverket.
Utdanningsforbundets strategiske plan august 2024 – august 2025 (bokmål)
Utdanningsforbundets strategiske plan – august 2024 til august 2025 (bokmål)
Utdanningsforbundets strategiske plan august 2024 – august 2025 (nynorsk)
Utdanningsforbundets strategiske plan – august 2024 til august 2025 (nynorsk)
Vold og trusler i lærerhverdagen – rapporter om lærernes arbeidsmiljø
Utdanningsforbundet ber myndigheter og aktører i utdanningssektoren anerkjenne at vold og trusler er et arbeidsmiljøproblem og krever at man tar grep for å trygge ansatte.
Planleggingstid under press – en undersøkelse blant barnehagelærere i Oslo kommune
Tid til forberedelser, refleksjon og faglig ajourføring er nødvendig for det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Nøkkeltall for barnehagen 2023
Dette faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra Utdanningsdirektoratet. Bak de nasjonale tallene er det store lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune.
Vold i arbeidslivet – kvinner mest utsatt
Arbeidstakere i relasjonelle yrker – som blant andre læreryrkene – er ofte utsatt for vold og trakassering. Relasjonelle yrker er i stor grad kvinneyrker. Vold, trusler og trakassering mot ansatte er ikke en privatsak, det er et arbeidsmiljøproblem.
Statsbudsjettet for 2024 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon
De statlige midlene til kommuner og fylkeskommuner blir i hovedsak bevilget som rammetilskudd. Da er det opp til lokalpolitikere og kommuneadministrasjonen å gjøre de nødvendige prioriteringene. Det igjen betyr at det å drive påvirkningsarbeid om prioriteringer er en sentral oppgave for tillitsvalgte lokalt.
Bolognaprosessen – 25 år med modernisering av høyere utdanning i Europa
I 2024 er det 25 år siden Bolognaprosessen markerte starten på en reformering av høyere utdanning i Europa. Norge er aktivt med, og det norske systemet for kvalitetssikring av høyere utdanning bygger i all hovedsak på samarbeidet i Bolognaprosessen.
Emosjonelle og relasjonelle krav i arbeidslivet – barnehage- og grunnskulelærarar sine erfaringar
Korleis verkar emosjonelle og relasjonelle krav inn på arbeidstakarar som arbeider for og med menneskjer?
Demokratisk deltagelse i skolen – lærernes, tillitsvalgtes og profesjonsfellesskapenes rolle
Gjennom demokratisk deltagelse får lærere og elever kunnskap om og erfaringer med medvirkning og meningsbrytning. Skolen som samfunnsinstitusjon utgjør med dette en avgjørende del av samfunnets demokratiske beredskap mot autoritære ideer og utviklingstrekk.
Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2023/24
Utdanningsdirektoratet publiserte 15. desember 2023 GSI-tallene for skoleåret 2023/24. Tallene i faktaarket gjelder per 1. oktober 2023.
Utdanningsforbundets samarbeidsprosjekter med andre lærerfagforeninger
Utdanningsforbundet jobber for at den representative lærerstemmen, organisert gjennom fagforeningene, må fremmes og anerkjennes. Gjennom samarbeidsprosjekter med lærerfagforeninger i Europa, Latin-Amerika, Afrika og Asia bidrar Utdanningsforbundet til dette.
Teacher shortage in the Nordic countries. Comparing the current situation
Lærermangel er et felles problem i de nordiske land. Hvilke tiltak kan øke tilgangen på lærere med lærerutdanning i barnehage, grunnskole og i videregående opplæring?
Statsbudsjettet for 2023 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon
Statlige midler til kommuner og fylkeskommuner blir i hovedsak bevilget som rammetilskudd. Da er det opp til lokalpolitikere og kommuneadministrasjonen å gjøre de nødvendige prioriteringene. Det igjen betyr at det å drive påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringer er en sentral oppgave for tillitsvalgte lokalt.
Barnehagestyrers arbeidsoppgaver – tidsbruk og delegering
Mye av barnehagestyrernes arbeidstid går bort til administrative gjøremål. Disse oppgavene stjeler tid fra de faglige og pedagogiske arbeidsoppgavene.
Lærerutdanningene – situasjon og utviklingstrekk – ressurshefte for tillitsvalgte
Statistikken for lærerutdanningene er viktig, blant annet for å følge utviklingen i rekrutteringen til læreryrket over tid. Oppmerksomheten rundt tallgrunnlaget er ofte preget av nasjonale gjennomsnittstall. Da kommer variasjonene i mindre grad fram.
Arbeidet med forskningsetikk – veileder om universitet- og høgskolesektorens ansvar
Forskningsetikk er sentralt for tillit til forskningen. God forskningsetisk praksis skal bidra til at forskning foregår i tråd med samfunnets forventninger og krav, og til økt tillit til forskningsresultatet, enkeltforskere og forskersamfunnet.
Evaluering av Nasjonalt nettverk for voksenopplæringen i Utdanningsforbundet
For å styrke og utvikle Utdanningsforbundets arbeid med voksenopplæringsfeltet, ble det i 2021 vedtatt å etablere et nettverk der tillitsvalgte og andre aktører i voksenopplæringsfeltet kunne møtes.
Evaluering av Lærarprofesjonen sitt etiske råd 2020–2023
Utdanningsforbundet har gjennom år ønska å vera ein pådrivar for ein etisk forsvarleg praksis. Eitt av tiltaka var å opprette eit etisk råd for lærarprofesjonen.
Bruk av assistenter i grunnskolen
Assistenter og andre ansatte i elevrettet arbeid bistår elever, lærere og annet personell i skolen. Årsverkene utført av denne gruppen har økt i mange år. Økningen har vært betydelig større enn økningen i antall elever.
Barnehagestyrers arbeidsoppgaver
Mye av barnehagestyrernes arbeidstid går bort til administrative gjøremål. Disse oppgavene stjeler tid fra de faglige og pedagogiske arbeidsoppgavene.
Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper – estimerte inntekter gjennom et arbeidsliv
Kvinnedominerte utdanninger som oftest gir arbeid i velferdsyrker har en lavere livløpsinntekt enn like lange utdanninger som ofte gir arbeid i mannsdominerte yrker. Dette gjelder også for personer med lærerutdanning. Dette viser beregninger SSB har gjort.
Fagnettverk i Utdanningsforbundet – arena for faglige diskusjoner og utvikling
Utdanningsforbundet har vedtatt å prøve ut fagnettverk som en del av arbeidet med å styrke forbundet som profesjonsorganisasjon.
Inkludering av unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv – om målrettede samfunnsoppdrag (missions) i langtidsplanen for forskning
«Målrettede samfunnsoppdrag» ble introdusert som et nytt virkemiddel i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Hva innebærer det?
Når plantid bare er en plan – rapport fra medlemsundersøkelse om arbeidstid i barnehage
Vilkårene for barnehagelærernes planlegging av det pedagogiske arbeidet i barnehagen er for dårlig. Særlig bekymringsfullt er det at de færreste får tatt ut planleggingstiden sin. Dette går ut over kvaliteten i barnehagen og til syvende og sist de barna som går der.
Nøkkeltall for videregående opplæring 2022
Statistisk sentralbyrå har publisert nøkkeltall for videregående opplæring for 2022. I dette faktaarket blir et utvalg av disse nøkkeltallene presentert, i tillegg til tall fra Utdanningsdirektoratet.
Lærerutdanning og lærerkompetanse – ressurshefte for tillitsvalgte
Et stadig mer komplekst samfunn fører til en mer kompleks barnehage og skole som har behov for lærere med mange former for kunnskap.
Utsyn over kompetansebehovet i Norge – stortingsmelding 14 (2022–2023)
I mars la regjeringen fram Utsynsmeldingen, som omhandler kompetansebehovet i Norge. Hva inneholder meldingen, og hva er Utdanningsforbundets syn på regjeringens mål?
Årsmelding 2022
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2022? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Læremiddelsituasjonen i norsk skule: arbeidsplasstillitsvalde si vurdering
Endringane i læreplanane etter innføringa av fagfornyinga gjorde at skulane i stor grad måtte skaffe seg nye læremidlar, både digitale og analoge. I val av læremiddel har arbeidsplasstillitsvalde ei viktig rolle.
Tilsette utan lærarutdanning som underviser i norsk skule. Kva fortel SSB-statistikken om utdanningsbakgrunn?
Kva utdanning har dei som er tilsett i ei undervisningsstilling i skulen, men som ikkje har lærarutdanning?
Lærerutdanningene – møtte og uteksaminerte kandidater 2022
Faktaarket presenterer endelige tall for hvor mange som har søkt seg til de ulike lærerutdanningene i 2022 og antallet uteksaminerte kandidater.
Er en mer praktisk skole mulig? Innspill fra lærere på 5.–10. trinn
Hvordan kan skolen i større grad ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling?
Tillitsreform i skolen – sett i lys av Utdanningsforbundets politikk
Utdanningsforbundet har over tid vært engasjert i arbeidet for økt tillit i utdanningssektoren. Hvilke muligheter og utfordringer byr regjeringens mål om en tillitsreform i offentlig sektor på?
Jenters tilgang til utdanning – et internasjonalt perspektiv
I et globalt perspektiv er det like mange jenter som gutter som begynner på skolen. Men det er store regionale, nasjonale og lokale forskjeller i hvor mange barn og unge i skolepliktig alder som får retten til utdanning oppfylt.
Nøkkeltall for barnehagen 2022
Dette faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra Utdanningsdirektoratet. Bak de nasjonale tallene er det store lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune.
Evaluering av seksårsreformen og klasserommets praksisformer – 20 år senere
Hvordan kan man innrette skolen slik at den bedre ivaretar behovene til de yngste elevene?
Nøkkeltall for grunnskolen t.o.m. skoleåret 2022/23
Utdanningsdirektoratet publiserte 16. desember 2022 tallene fra Grunnskolens informasjonssystem for skoleåret 2022/23. Tallene i dette faktaarket gjelder per 1. oktober 2022.
Utdanningsforbundets strategiske plan august 2022 – desember 2023 (bokmål)
Utdanningsforbundets strategiske plan – revidert for august 2022 til desember 2023 (bokmål)
Utdanningsforbundets strategiske plan august 2022 – desember 2023 (nynorsk)
Utdanningsforbundets strategiske plan – revidert for august 2022 til desember 2023 (nynorsk)
Bemanning i og organisering av PP-tjenesten – en studie fra Nordlandsforskning
Har de ansatte innen støttesystemene tilstrekkelig med ressurser i sitt arbeid?
Lærerstudenters forventninger til arbeidet i skolen – resultater fra en spørreundersøkelse
Høsten 2022 startet de første nyutdannede grunnskolelærerne med master i yrket. Overgangen fra utdanning til yrke er en utfordrende periode for nyutdannede lærere.
Underveis med nytt læreplanverk – rapport fra evaluering av fagfornyelsen
Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Utviklingen av nye læreplaner, og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
Evaluering av norm for lærertetthet – sluttrapport fra NIFU
I 2017 ble det vedtatt å innføre en norm for lærertetthet på skolenivå, og at innføringen av normen skulle evalueres underveis. Nå foreligger sluttrapporten fra evalueringen.
Utdanning for en verden i endring – diskusjoner globalt
Verden er langt unna å nå bærekraftsmål 4, god utdanning. I september arrangerte FN et høynivåmøte om utdanning med mål om å ta for seg hvordan verdenssamfunnet skal handle for å løse nåværende og framtidige utfordringer.
Bemanning i PP-tjenesten: Tilstrekkelig for å oppfylle tjenestens mandat?
Har de ansatte i støttesystemene tilstrekkelig med ressurser til sitt arbeid slik at barn, unge og voksne i utdanning kan få den hjelpen de har behov for?
Lærerstudenters forventninger til arbeidet som profesjonelle lærere i skolen
Lærerstudenter ser fram til yrkesstarten med forventning og spenning. De føler seg godt forberedt til å undervise, men mange er usikre på om de i tilstrekkelig grad er rustet for bredden og kompleksiteten i utfordringene de forventer å møte i skolen.
Lærerutdanningene – søkere og uteksaminerte kandidater 2022 (midlertidige tall)
Faktaarket presenterer tall for hvor mange som har søkt opptak til de ulike lærerutdanningene, antallet planlagte studieplasser, antallet studenter som blir tilbudt studieplass i hovedopptaket samt hvor mange som er uteksaminert fra lærerutdanningsstudiene.
Statistikk om lærerkompetanse i skolen – ulike kilder, ulike tall
Det er ulike kilder for lærerkompetanse i skolen, som delvis overlapper og delvis utfyller hverandre, og som samler inn, analyserer og publiserer ulike sider ved lærerkompetansen.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 – Meld. St. 5 (2022–2023)
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et av de viktigste strategiske virkemidlene i kunnskapspolitikken.
Barnehagelærere med masterutdanning – omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen
Å få flere barnehagelærere med mastergrad i barnehagen er ønsket av nesten alle. Samtidig gjøres det svært lite for å rekruttere, beholde og nyttiggjøre seg kompetansen til barnehagelærere som har mastergrad.
Fagfornyelsen, profesjonsfellesskap og partssamarbeid
Hvordan kan profesjonsfelleskapene jobbe for at elevene skal oppleve fagfornyelsens intensjoner? Og hvordan kan man samtidig styrke profesjonsfelleskapene?
Private skoler med rett til statstilskudd – statlig ordning for driftsstøtte
Siden etableringen av enhetsskolen på 1920-tallet har elever i Norge kunnet velge mellom offentlige og private skoler. Dette faktaarket presenterer den statlige ordningen for driftsstøtte til private skoler med rett til statstilskudd.
Fagfornyelsens intensjoner, prosesser og praksiser – rapport fra evaluering av fagfornyelsen
Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Utviklingen av nye læreplaner, og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
Lærerutdanningsinstitusjonenes arbeid med nytt læreplanverk – rapport fra evaluering av fagfornyelsen
Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Arbeidet med å utvikle de nye læreplanene og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
Hvordan er de nye læreplanene innført i skolen? – rapport fra evaluering av fagfornyelsen
Høsten 2020 tok skolene i bruk de første nye læreplanene. Arbeidet med å utvikle de nye læreplanene og innføringen av dem i skolen, kalles fagfornyelsen. Parallelt blir det gjennomført en evaluering av arbeidet med å utvikle læreplanene og hvordan de vil virke i skolen.
Kvinners høye sykefravær og tidlige pensjonering – er det arbeidsmiljøets skyld?
Er det forhold rundt håndteringen av HMS og arbeidsmiljøutfordringer som kan forklare ulikhet i sykefravær og tidligpensjonering i manns- og kvinnedominerte sektorer?
Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL)
En god lærerutdanning skal kjennetegnes av høy faglighet, solid profesjonskompetanse og nærhet til praksisfeltet. Forskning er en sentral komponent i lærerutdanningene.
Årsmelding 2021
Lurer du på hvilke prioriteringer Utdanningsforbundet gjorde i 2021? Eller er du nysgjerrig på hvilke målsettinger vi nådde? Les sentralstyrets årsmelding her.
Kartlegging av pensjonistrepresentasjon og pensjonistenes generelle valgbarhet i Utdanningsforbundet
Pensjonistenes representasjon og rettigheter i Utdanningsforbundet ble endret etter vedtak på landsmøtet i 2019.
Lærerutdanning og lærerkompetanse – ressurshefte for tillitsvalgte
Et stadig mer komplekst samfunn fører til en mer kompleks barnehage og skole som har behov for lærere med mange former for kunnskap.
Fagfornyelsen: status, ressurser og partssamarbeid på skolene 2022 – resultater fra en undersøkelse blant arbeidsplasstillitsvalgte
Lærerprofesjonen har fått et stort ansvar for aktiv medvirkning i fornyelsen av læreplanverket. Denne undersøkelsen tar for seg status på skolene våren 2022.
Kvinnehelseutvalgets mandat: Arbeidsmiljøets betydning må inkluderes
Velferdsstatens yrker krever mye av arbeidstakeren, både fysisk og mentalt. Utdanningsforbundet forventer at det regjeringsoppnevnte Kvinnehelseutvalget tolker sitt mandat så bredt at kvinners betingelser i arbeidslivet også kommer med.
Andre yrkesgrupper i grunnskolen – utviklingstrekk skoleårene 2010/11–2021/22
En innvending mot minstenormen for lærertetthet er at andre yrkesgrupper i grunnskolen på sikt vil presses ut. Hva sier tilgjengelig statistikk om det?
Nøkkeltall for barnehagen 2021
Dette faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra Utdanningsdirektoratet. Bak de nasjonale tallene er det store lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehager i samme kommune.
Bruk av assistenter i grunnskolen
Dette faktaarket presenterer statistikk om bruk av assistenter og andre ansatte i elevrettet arbeid i grunnskolen. Årsverkene utført av denne gruppen har økt i mange år.
Profesjonsfaglig partssamarbeid i barnehage og skole – ledernes rolle
Ledere i hele utdanningssektoren har direkte betydning for hvilke ideer om faglig demokrati og innflytelse som kan virkeliggjøres på arbeidsplassene.
Hvordan er det å være arbeidsplasstillitsvalgt i Utdanningsforbundet? Om vervet og hva som skal til for å styrke arbeidsplasstillitsvalgte og engasjere klubbene
Arbeidsplasstillitsvalgte er det nærmeste kontaktleddet til medlemmene og har derfor en sentral rolle både i å verve, engasjere og beholde medlemmer i Utdanningsforbundet.