Permisjoner

Permisjon er rett til fri fra arbeidet i en begrenset periode. Under permisjonen består arbeidsforholdet ditt, men du har ikke arbeidsplikt i permisjonstiden.

Hva er permisjon?

Permisjon er rett til fri fra arbeidet i en begrenset periode.

Under permisjonen består arbeidsforholdet ditt, men du har ikke arbeidsplikt i permisjonstiden. Når permisjonen er slutt, er det forutsatt at arbeidet gjenopptas dersom ikke permisjonen blir utvidet.

Regler om ulike typer permisjoner finner du i lover og tariffavtaler, men det er også vanlig at den enkelte arbeidsplass utarbeider egne rutiner og retningslinjer, som i personalhåndboken. Permisjonen kan være lønnet - helt eller delvis, eller ulønnet.

Har jeg rett på permisjon?

Permisjonsrettigheter for ulike formål kan være nedfelt i arbeidsmiljøloven, i tariffavtalen eller i arbeidsgivers permisjonsreglement Om du har krav på permisjon eller ikke, vil bero på om dette er en rettighet du har gjennom lov, tariffavtale eller annet reglement. Ofte er permisjonsretten – det vil si rett til fri – gitt i lov, mens rett til lønn under permisjon er nedfelt i tariffavtalen.

Mange virksomheter har et permisjonsreglement som beskriver nærmere hvilke permisjoner som kan gis arbeidstakere, dette også utover permisjonene som er lov- eller avtalefestet. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan også inngå en privat avtale om permisjon. Dette blir da en individuell avtale som bare gjelder for partene og for den aktuelle permisjonen. Ta kontakt med nærmeste leder eller tillitsvalgt for nærmere informasjon om hva som gjelder på din arbeidsplass.

Har jeg rett på lønn under permisjonen?

Permisjoner kan gis med full lønn, med delvis lønn eller uten lønn. Om du har rett på lønn vil bero på hvilken type permisjon du skal ha, hva som står i lov eller tariffavtaler eller hvilken avtale du har inngått med din arbeidsgiver. Ofte er selve permisjonsretten gitt i lov, mens rett til lønn under permisjon er nedfelt i tariffavtalen eller i en individuell avtale. Når det gjelder retten til ytelser ved svangerskap, fødsel eller adopsjon, følger dette av folketrygdens regler (jf. folketrygdloven kapittel 14).

Hvilke ulike typer permisjoner finnes det?

Ulike perioder i livet kan gi ønske om eller rett på ulike type permisjoner. Under finner du en liste over permisjoner som kan være aktuelle. Vi gjør oppmerksom på at listen ikke er uttømmende.

  • Permisjoner i forbindelse med svangerskap, fødsel, adopsjon og omsorg for barn mv
  • Utdanningspermisjon
  • Permisjon i forbindelse med eksamen
  • Permisjon ved militærtjeneste
  • Velferdspermisjoner
  • Religiøse høytider
  • Omsorg og pleie av nærstående

Foreldrepermisjon

Du kan ha rett til permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel, adopsjon og omsorg for barn.

Les mer om foreldrepermisjon her

Utdanningspermisjon

Arbeidsmiljøloven § 12-11 gir grunnleggende rettigheter til permisjon ved ulike typer utdanning. Dersom søknad om permisjon for utdanning ikke blir innvilget, kan saken i noen tilfeller bringes inn for tvisteløsningsnemnda.

Tariffavtalene inneholder også bestemmelser om utdanningspermisjon.

I staten er finner du bestemmelsene i særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv. Ut over dette kan arbeidsgiver gjennom permisjonsreglement gi retningslinjer for permisjon for utdanning. Spør din nærmeste leder om hvilke regler som gjelder i din virksomhet.

Rettighetene bygger gjerne på at du har vært ansatt hos arbeidsgiver en viss tid. Ved videreutdanning gjøres det ofte en vurdering av om utdanningen er relevant for stillingen. Kartlegging av arbeidstakernes kompetansebehov og virksomhetens kompetanseplaner er sentralt i denne vurdering.

Permisjon i forbindelse med eksamen

De tariffavtalene som Utdanningsforbundet er part i, har bestemmelser om rett til fri med lønn for lesedager og eksamensdager.

I hovedtariffavtalen i KS er bestemmelsene slik: «I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før hver eksamen. Ved eksamensformer som varer 3 sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen.»

Lignende bestemmelser gjelder på andre tariffområder. I PBL og FUS er bestemmelsene tatt i inn i hovedavtalen pkt. 5.3. For statlige ansatte står det mer om retten til lese- og eksamensdager i Statens personalhåndbok punkt 9.11.10 § 10.

Permisjon ved militærtjeneste mv.

Arbeidsmiljøloven § 12-12 gir rett til permisjon ved militærtjeneste eller lignende allmenn vernetjeneste og fredsbevarende oppdrag i utlandet.

Tariffavtalene vil dessuten gi rettighet til lønn eller delvis lønn i forbindelse med slike permisjoner.

Permisjon ved omsorg og pleie av nærstående

Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase, har rett til permisjon i 60 dager for pleie av den enkelte nærstående, jf. arbeidsmiljøloven § 12-10. Arbeidstakere har også rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Det samme gjelder ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller kronisk sykt barn fra og med kalenderåret etter at barnet fylte 18 år når arbeidstakeren har hatt slik omsorg for barnet som nevnt arbeidsmiljøloven § 12-9 (3).

Tariffavtalene inneholder bestemmelser som regulerer retten til lønn ved ulike typer omsorgspermisjon.

Velferdspermisjoner

Med velferdspermisjon menes en situasjon hvor en arbeidstaker har behov for fravær fra jobben for kortere tid.

Grunnlag for velferdspermisjoner kan blant annet være:

  • Alvorlig sykdom i nærmeste familie
  • Dødsfall og begravelse
  • Flytting
  • Oppstart i barnehage eller første skoledag
  • Medisinsk behandling

Om arbeidstakere kan ta slik permisjon vil fremgå av tariffavtaler eller av bedriftens interne regler. Det samme gjelder med hensyn til om permisjonen gis med eller uten lønn. Normalt gis det ordinær lønn ved korte velferdspermisjoner.

Tariffavtalene Utdanningsforbundet er part i, har bestemmelser om velferdspermisjon. I hovedtariffavtalen i KS er bestemmelsene slik:

«Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 (14) arbeidsdager eller inntil 24 (28) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret. (Tallene i parentes viser antall dager for arbeidstakere med 6-dagersuke).»

På andre avtaleområder er det lignende bestemmelser. Det er også viktig å bemerke seg at den enkelte arbeidsgiver kan avtale permisjoner som gir den ansatte bedre rettigheter enn det som følger av tariffavtalene. Det er imidlertid ikke anledning til å avtale dårligere rettigheter.

Arbeidstakeren leverer søknad sin nærmeste leder og oppgir formålet med velferdspermisjonen. Leder, eller den som har fullmakt til å avgjøre søknaden, kan innvilge søknaden på grunnlag av virksomheten sitt reglement for velferdspermisjonen, eller på grunnlag skjønn hvis det ikke utarbeidet et slikt reglement.

Avslag på permisjoner vil vanligvis ikke være enkeltvedtak. I noen tilfeller har arbeidsgiver likevel etablert rutiner som gir arbeidstaker rett til å klage på avslag gitt av nærmeste leder.

Permisjon ved religiøse høytider

Arbeidstakere som ikke tilhører den norske kirke, har rett til permisjon i to dager ved religiøse høytider etter lov om trudomssamfunn og ymist anna § 27 a. Arbeidstaker velger selv hvilke to høytidsdager som man ønsker å ha fri på.

Lønnstrekk er ikke det normale for disse fridagene. Arbeidsgiver har rett, men ikke plikt til å kreve at disse dagene jobbes inn igjen. Hvis dagene skal jobbes inn, bør dette skje i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Hvis disse ikke blir enige, kan arbeidsgiver beslutte hvordan innarbeidingen kan skje. Arbeidstaker som ønsker å ta fri, må varsle arbeidsgiveren om dette senest 14 dager på forhånd.