Vold og trusler om vold

Arbeidstilsynets definisjon lyder slik:

Vold og trusler er alle fysiske og verbale angrep på en arbeidstaker som innebærer en trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære.

Dette omfatter alle typer vold og trusler som kan knyttes til jobben, enten det skjer på eller utenfor arbeidsplassen og arbeidstiden, skriftlig eller muntlig, ansikt-til-ansikt eller via sosiale medier.

Ulike typer vold og trusler kan være fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold og latent vold. Latent vold handler om redselen for at en potensiell vold- eller trusselsituasjon kan oppstå.

Arbeids- og sosialdepartementet vedtok 1.januar. 2017 nye regler om vold og trusler om vold i arbeidslivet. 

Bestemmelsene stiller blant annet krav om at:

• virksomhetene skal kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakerne kan bli utsatt for vold eller trusler
• arbeidstakerne får nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner
• arbeidstakerne og deres tillitsvalgte får nødvendig informasjon bl.a. om hvilke rutiner som er satt i verk for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner
• virksomhetene gjennomfører de tiltak som må til, og at ansatte som blir utsatt for vold og trusler blir fulgt opp på en god måte i ettertid

Det er i hovedsak vold og trusler fra tredjepart som utgjør en fare i arbeidslivet. Vold og trusler mellom ansatte på arbeidsplassen forekommer generelt sjelden.

• Fysisk vold – som primært gir skade på legeme. Psykisk skade kan oppstå som følge av å bli utsatt for slik vold.
• Psykisk vold – som kan uttrykkes både verbalt og gjennom kroppsspråk. Denne retter seg mot den utsattes psykiske tilstand eller sinnsstemning. Formålet er å skape psykisk ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet.
• Seksuell vold – som kan gi både fysisk og psykisk skade. Som fenomen opptrer ikke fysisk vold og trusler (psykisk vold) nødvendigvis samtidig. Noen arbeidstakere kan være mer utsatt for psykisk vold, andre for fysisk vold.

Det vil være forskjellig hva den enkelte arbeidstaker kan oppleve som belastende. I oppfølgingen etter en hendelse er det viktig å ta hensyn til dette.

Aml. § 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet
(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

(2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, lønnssystemer mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.

Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMSarbeid) er nøkkelen i forebyggingen av vold og trusler. Det innebærer å

• kartlegge farene
• vurdere risiko
• utarbeide planer og prioritere tiltak
• iverksette tiltak

Som et ledd i forebyggingsarbeidet kan virksomheten utarbeide en strategi mot vold og trusler. Strategien gir et felles mål. Den er med på å skape synlighet i dette arbeidet og viser at virksomheten tar problemet på alvor.

En strategi mot vold og trusler bør omfatte virksomhetens målsettinger for arbeidet og en definisjon av vold og trusler. Strategien bør videre ha en lokal forankring for å sikre medvirkning av de ansatte som er berørt.

Det skal foretas systematiske kartlegginger av hvor og i hvilke typer arbeidssituasjoner arbeidstakerne kan bli utsatt for vold og trusler. 

Omfanget av vold og trusler skal kartlegges slik at virksomheten har en kontinuerlig
oversikt over hvor stort problemet er.

På bakgrunn av kartleggingen skal det gjøres en vurdering av hvor stor sannsynligheten er for å bli utsatt for vold og trusler, og hvilke konsekvenser det kan få.

Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen:

• Hva kan gå galt?
• Hva kan vi gjøre for å hindre dette?
• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?