Der lov, tariffavtale eller arbeidsavtale ikke er til hinder, vil arbeidsgiver sitte igjen med det som kan kalles en restkompetanse – «arbeidsgivers styringsrett». Den kan defineres om arbeidsgivers rett til å lede, fordele og organisere arbeidet.

Arbeidsgivers styringsrett er ikke nedfelt i lov, men den er tuftet på lang ulovfestet praksis.

Arbeidsgiver har gjennom styringsretten anledning til å foreta endringer i arbeidsforholdet overfor den enkelte arbeidstaker.

Endringsadgangen er begrenset av arbeidsavtalen og andre skrevne rettskilder.

Rettspraksis og andre rettskilder har trukket grenser for hvor store endringer arbeidsgiver kan foreta i kraft av styringsretten. Det er alminnelig antatt at arbeidsgiver i kraft av styringsretten ikke kan foreta for vidtgående endringer i arbeidstakers arbeidsforhold/ arbeidsoppgaver.

Dersom arbeidstakers stilling og arbeidsoppgaver fremtrer vesentlig endret enn det som er avtalt eller forutsatt mellom partene, vil arbeidsgiver ha trådt over grensene for når styringsretten kan anvendes.

Ved vurderingen av om arbeidsgiver ensidig kan foreta en endring av arbeidsvilkårene, må det således foretas en sammenlikning mellom nåværende og evt. endrede forhold. En rettesnor i vurderingen vil være at endringene ikke kan være så store at stillingens grunnpreg endres

Lærere har et komprimert arbeidsår som normalt gjennomføres på 38 uker med undervisning + 6 plandager. Arbeidsåret skal totalt være på 1687,5 timer.

Arbeidstiden er fordelt på undervisning, annen planfestet arbeidstid og selvstendig tid (eller tid som lærer selv styrer).

Hvor mange timer lærer skal undervise varierer fra skoleslag til skoleslag og fra fag til fag. Den planfestede arbeidstiden som ikke er undervisning varierer mellom skoleslagene, barnetrinn, ungdomstrinn og videregående skole.

Se avtale for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

Se avtale for ansatte i barnehager i kommunal sektor finner du her