Barns rettigheter

I Norge har barn rett og plikt til skolegang og rett til barnehageplass.

Hvilken betydning har barnekonvensjonen?

I Norge har barn rett og plikt til skolegang og rett til barnehageplass. Disse rettighetene reguleres av opplæringsloven og barnehageloven. I tillegg til disse lovene har norske myndigheter forpliktelser gjennom ratifikasjonen av FNs barnekonvensjon (BK), som er innarbeidet i menneskerettighetsloven.

Barnekonvensjonen har en slik status at dersom vanlig lov, for eksempel barnehageloven, opplæringsloven eller barnevernsloven m. flere står i motstrid med barnekonvensjonen, så har barnekonvensjonen forrang og skal følges.

Hvilke bestemmelser i barnekonvensjonen er særlig viktige?

Sentrale bestemmelser i barnekonvensjonen når det gjelder retten til utdanning er retten til ikke å bli diskriminert (art.2), retten til å oppleve at vedtak som gjøres skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn (art.3) og barnets rett til å få si sin mening om saker som omhandler det selv. Retten til utdanning er nedfelt i to artikler, 28 og 29.

Den særskilte retten som samiske barn og andre minoritetsbarn har, nedfelt i art. 30. Artikkel 23 sikrer særlige rettigheter for barn med funksjonsnedsettelser og artikkel 22 sier at flykninger har krav på ekstra vern. 

Artikkel 41 sier at dersom det i et land er slik at barna har bedre rettigheter enn det som framgår av barnekonvensjonen, så skal nasjonal rett ha forrang. Barnekonvensjonen gir dermed minimumsstandarder for hvordan barn skal ha det.

Retten til utdanning

Opplæringsloven § 2-1 omtaler retten og plikten til utdanning. Alle barn og unge har plikt til å ta grunnskoleopplæring. Barn som kommer fra utlandet har plikt til å ta grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at de skal bli i mer enn tre måneder.

Denne bestemmelsen harmonerer godt med barnekonvensjonens artikkel 28 om at alle barn har rett til skole og utdanning. Barnekonvensjonen omtaler dog ingen plikt til å gjennomføre utdanning.

I Norge har barn og unge rett også til videregående opplæring, men ingen plikt til å ta det.

Har samiske barn spesielle rettigheter i utdanningssystemet?

Ja, det har de. Barnekonvensjonens artikkel 30 sier at barn som tilhører en minoritet eller et urfolk har rett til å bruke sitt eget språk og sin kultur, og praktisere sin religion. Denne artikkelen gjør det også klar at andre enn de samiske barna, tatere, rom og andre barn med minoritetsbakgrunn har særskilte rettigheter.

Den samiske befolkningen er relativ liten og bor spredt. Dersom samiske barn bor i et samisk område har de rett til opplæring i og på samisk (Det er tre samiske språk i Norge). Bor det samiske barnet utenfor samisk område, har det rett til undervisning i samisk.

Opplæringslovens § 7-1 har også regler om retten til alternativ opplæring i finsk og samisk når det ikke er kvalifiserte lærere i dette på skolen. Fjernundervisning, leirskoleopphold og intensivundervisning er eksempler på hva alternativ opplæringsform kan være. Skoleåret 2015-2016 var det en aktuell politisk sak om Hattfjeldal skole, som gir opplæring i sørsamisk.

For mer informasjon om samiske barns rettigheter

Hvilke rettigheter har barn med nedsatt funksjonsevne?

Retten til utdanning er nedfelt i Grunnloven i § 109, hvor det sies at alle har rett til grunnleggende opplæring, som skal ivareta den enkeltes evner og behov.

I barnekonvensjonens artikkel 23 står det at barn med nedsatt funksjonsevne skal ha lik rett til skole og utdanning, som alle andre. Opplæringen skal fremme barnets sosiale integrering og personlige utvikling. Opplæringslovens kapittel 5 omhandler spesialundervisning.

Dersom et barn ikke har tilstrekkelig utbytte av vanlig undervisning, skal barnet få spesialundervisning, slik at det får et forsvarlig utbytte av opplæringen. (§5-1) Omfanget av undervisningen skal være som for andre barn.

Barn under skolepliktig alder har også rett til spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om barnet går i barnehagen (Barnehagelovens § 19 a, tidligere opplæringslovens § 5-7)

Det er avsagt flere dommer i saker, hvor tidligere elever har stevnet kommunen for «mangelfull opplæring» og vunnet fram. (Noen er kort gjengitt i Pedlex Opplæringslova med forskrifter)

Hva er spesialpedagogisk hjelp?

«Generelt inntrer retten til spesialundervisning hvis eleven ikke kan tilegne seg kunnskap innenfor ordinære organisatoriske rammer eller undervisningsform, eller dersom elevens faglige nivå ligger langt etter andre på alderstrinnet» Det er opp til kommunen/fylkeskommunen å definere innholdet i den ordinære opplæringen, som omfatter elevgruppas størrelse, lærertetthet, assister, undervisningsmetoder og læremateriell.

Hovedregelen er at barn skal få spesialpedagogisk tilrettelegging og hjelp i den vanlige barne- og elevgruppa. Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er tydelig på at utdanningen skal være inkluderende og livslang. Inkluderende undervisning innebærer en helhetlig tilnærming, som innebærer både klasseromsundervisning og all annen aktivitet i tilknytning til skolen, universell utforming av skoler og barnehager og lærere med kompetanse til å ivareta barnets og elevens behov.

Åtte prosent av elevene i grunnskolen får spesialpedagogisk hjelp (GSI, 2015/2016).

Kan asylsøkerbarn få barnehageplass?

Barn av asylsøkere har ikke rett på barnehageplass før det både er fattet vedtak om oppholdstillatelse, og foreldrene og barna er varig bosatt i en kommune. Mange barn bor på mottak i lang tid også etter at de har fått oppholdstillatelse.

Utdanningsforbundet har sammen med andre aktører som Barneombudet utfordret staten på artikkel 2 om ikke-diskriminering når det gjelder asylsøkerbarnas rett til barnehageplass mens de bor på mottak. I Norges defineres barnehage som en del av utdanningssystemet. Av hensyn til barnets beste (art.3) hevder vi at barn som har vært på flukt og som lever under vanskelige forhold på et asylmottak, bør få tilbud om barnehage.

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2016 omdisponerte regjeringen 3,6 millioner kroner for å legge til rette for at kommunene fra barnehageåret 2016-2017, kunne tilby gratis kjernetid i barnehage til to- og tre-åringer som har fått opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak.

Hvorfor får ikke alle asylsøkere videregående opplæring?

Barnekonvensjonen gjelder for alle barn og unge under 18 år (art 1). Likevel er det slik at enslige mindreårige asylsøkere, EMA, ikke får de samme rettighetene til videregående opplæring som andre norske ungdommer. Det har riktig nok skjedd en viss forbedring for deler av gruppen EMA-ungdommer.

Inntil for to år siden var disse ungdommene avhengig av fylkeskommunens velvillighet, mens det nå er slik at de som har blitt fratatt sin rett til utdanning, har enten fått «endelig avslag» på asylsøknaden sin, eller de er barn med «Dublinstatus».

Etter planen skal disse barna sendes ut av Norge. De står i fare for å bli sendt tilbake til sitt opprinnelsesland eller tilbake til første ankomstland innenfor EU og Schengen. Likevel er det mange som blir boende i landet i flere år. Ifølge norsk lovverk oppholder man seg da ulovlig i Norge og får dermed ikke rett til å gå i videregående skole.