Yrkesskade

En yrkesskade er en skade som skjer på jobb. Man kan også pådra seg sykdom på jobben, i så fall kalles det en yrkessykdom.

En yrkesskade er en personskade, sykdom eller et dødsfall som oppstår som følge av en arbeidsulykke.

En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av sykdommene som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner er oppført på listen over sykdommer som skal likestilles med yrkesskade.

For at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade, må følgende vilkår være oppfylt:

  • Skaden må ha oppstått som følge av en arbeidsulykke.
  • Arbeidsulykken må ha funnet sted mens du er yrkesskadedekket, det vil si i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden.
  • Det må være årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden.

Covid-19
I tillegg gjelder følgende vilkår for covid-19 som yrkessykdom:

  • Smitten må ha skjedd i et spesielt smittefarlig miljø og
  • Sykdommen må ha ført til alvorlige komplikasjoner.

Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hendelse som du har blitt utsatt for i arbeid, eller en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i ditt arbeid.

Det betyr at det må foreligge ett ulykkesmoment for at en hendelse kan regnes som en arbeidsulykke. Skader som utvikler seg på grunn av fysiske eller psykiske belastninger over tid, regnes ikke som yrkesskade.

Hvis du er utsatt for en arbeidsulykke, må du oppsøke lege umiddelbart. Senere i saksgangen vil det bli lagt stor vekt på den skadenære dokumentasjonen. Er skaden påført ved vold, må politianmeldelse vurderes.

Du må ta kontakt med din arbeidsgiver som skal melde skaden både til NAV og til arbeidsgivers forsikringsselskap. Skaden bør meldes selv om det på skadetidspunktet er usikkert om det senere blir aktuelt å fremme krav om utgiftsdekning eller erstatning.

Covid-19
I tilfeller hvor man får påvist covid-19, må man være nøye med å få dokumentert smittetilfellet hos fastlege, og gjerne da sammen med en beskrivelse av hvor og når det er trolig at man ble smittet.

Arbeidsgiver pliktig å melde fra om yrkesskade/yrkessykdom til NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap. I utgangspunktet er det derfor arbeidsgiver, ikke arbeidstaker, som melder fra om skaden/sykdommen.

Skaden bør meldes til både NAV og forsikringsselskapet selv om det på skadetidspunktet er usikkert om det senere blir aktuelt å fremme krav om utgiftsdekning eller erstatning.

Dersom arbeidsgiver av en eller annen grunn ikke melder fra om yrkesskaden/yrkessykdom kan arbeidstaker selv melde fra til NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap.

Arbeidsgiver skal sende skademelding til NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap så snart som mulig.

En yrkesskade må meldes fra om til NAV senest innen 1 år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må meldes innen 1 år etter at du ble klar over årsaken til sykdommen.

Det er ingen frist for å melde fra om yrkesskade/ yrkessykdom til arbeidsgivers forsikringsselskap, men kravet er gjenstand for foreldelse etter 3 år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet.

Covid-19
Et særskilt spørsmål er når tilfeller av covid-19 skal meldes. Siden det er et vilkår at smitten har ført til alvorlige komplikasjoner, kan det synes logisk at det først meldes når tegn til følgen oppstår. Dette er imidlertid uklart, og Utdanningsforbundet følger opp dette spørsmålet. Vår anbefaling er derfor at covid-19-tilfeller meldes med en gang.

NAV kan i visse tilfeller gjøre unntak fra meldefristen. Det må da være klart at forholdet er en yrkesskade, eller det må være særlige grunner til at skademelding ikke er sendt innen fristen.

Hvis du har fått en godkjent yrkesskade/ yrkessykdom, kan du ha krav på trygdeytelser fra NAV etter gunstigere regler enn vanlig. Du kan også få dekket egenandel til helsetjenester dersom du trenger behandling som følge av yrkesskaden/yrkessykdommen.

Hvis du får varig medisinsk men som følge av yrkesskade eller yrkessykdom, kan du ha rett til menerstatning.

I tillegg til folketrygdlovens regler ved yrkesskade kan det også utbetales ytelser etter lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring i private forsikringsselskaper.

Også flere tariffavtaler gir rettigheter til erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom. For eksempel kan det gjelde rett til erstatning ved varig uførhet og/eller ved varig medisinsk mén.

Ménerstatning er en kompensasjon for varige ulemper av ikke-økonomisk art som følge av yrkesskade/ yrkessykdom.

Du kan har rett til ménerstatning fra både NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap dersom skaden/sykdommen har ført til varig medisinsk invaliditet på 15 prosent eller mer:

Forskrift om ménerstatning ved yrkesskade

Yrkesskadeforsikringen kan gi krav på betydelige utbetalinger i tillegg til det arbeidstakeren har krav på etter folketrygdloven. Aktuelle krav er:

  • Påførte og fremtidige utgifter, for eksempel til medisinsk behandling og hjelp i hjemmet.
  • Inntekt som allerede er tapt og tap i fremtidige inntekter på grunn av skaden/sykdommen. Inntekt som allerede ville vært inntjent uten skaden beregnes konkret, mens tap i forhold til fremtidig inntekter beregnes etter standardregler.
  • Erstatning for varige mén (ménerstatning)
  • Ved dødsfall har de som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget rett på erstatning.