For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må:

• arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent
• sykdom eller skade må være en medvirkende årsak til at du har redusert arbeidsevne.
• det være en mulighet for at arbeidsevnen din kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

NAV kan hjelpe med arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging.

Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger.

Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du gjennomfører følgende aktiviteter for å komme i arbeid:

• Medisinsk behandling
• Arbeidsrettede tiltak
• Opptrapping av arbeidsinnsatsen din etter sykdom (arbeidsutprøving)
• Oppfølging fra NAV etter at du har forsøkt behandling eller tiltak

Du kan også få arbeidsavklaringspenger i venteperioder

• mens du og NAV oppretter en aktivitetsplan
• mens du venter på behandling eller et arbeidsrettet tiltak

For å motta arbeidsavklaringspenger, må du bidra aktivt for å komme i arbeid - aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at

• du er med på å utarbeide en konkret aktivitetsplan for hva du skal gjøre for å komme tilbake i arbeid
• du deltar på avtalte møter med NAV
• du leverer nødvendig informasjon og dokumentasjon som vi trenger for å hjelpe deg
• du gjennomfører de aktivitetene som du og NAV-veilederen din har avtalt i planen din

Det er viktig å gi beskjed til NAV hvis noe hindrer deg å gjennomføre aktivitetsplanen som avtalt.

Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 % av inntekten din det siste året før du ble syk, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før du ble syk. Du vil få det som gir den beste beregningen i din situasjon.

Grunnlaget for hvor mye du får i arbeidsavklaringspenger blir blant annet regnet ut på bakgrunn av den tidligere inntekten din, og om du har barn.

Årsinntekt over seks ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6 G), tas ikke med i beregningen av arbeidsavklaringspenger.

Det fant sted endringer i reglene for arbeidsavklaringer fra 1. juli 2022:

• Karensperioden er avviklet
• Unntaksreglene for forlengelse av stønadsperioden er endret
• Overgangsordning fra 1. juli til 31. oktober 2022

Du kan som hovedregel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn 3 år.

Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger avhenger likevel av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan jobbe. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Perioden med arbeidsavklaringspenger kan forlenges utover 3 år, hvis du

• allerede er i arbeid og er nær ved å kunne øke arbeidsevnen din, eller
• er nær ved å bli satt i stand til å skaffe eller gå tilbake i arbeid. Du må kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent

Du kan også få forlenget perioden med AAP for å fullføre et opplæringstiltak du har startet på før forlengelsen.

Du kan maksimalt få forlenget arbeidsavklaringspenger med 2 år.

Dersom du ikke har rett på forlengelse utover 3 år, fremdeles har nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent, og behov for behandling, tiltak eller annen oppfølging kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger. Du må da søke på nytt. Når du har mottatt arbeidsavklaringspenger i inntil 3 år, skal det først vurderes hvorvidt du har rett på forlengelse.

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag. NAV bruker meldekortet til å følge deg opp, og til å beregne utbetalingen.

Arbeidsavklaringspenger beregnes og utbetales på bakgrunn av de opplysningene du gir på meldekortet.

Du må oppgi hvor mye du har arbeidet og hvor lenge du har vært i aktivitet de siste 14 dagene, og bekrefte at du vil være registrert hos NAV i neste periode.

Utbetalingen blir beregnet ut fra de opplysningene du oppgir på kortet.