For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må:

• arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent
• sykdom eller skade må være en medvirkende årsak til at du har redusert arbeidsevne.
• det være en mulighet for at arbeidsevnen din kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra NAV.

NAV kan hjelpe med arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging.

Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med arbeidsavklaringspenger.

Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du gjennomfører følgende aktiviteter for å komme i arbeid:

• Medisinsk behandling
• Arbeidsrettede tiltak
• Opptrapping av arbeidsinnsatsen din etter sykdom (arbeidsutprøving)
• Oppfølging fra NAV etter at du har forsøkt behandling eller tiltak

Du kan også få arbeidsavklaringspenger i venteperioder

• mens du og NAV oppretter en aktivitetsplan
• mens du venter på behandling eller et arbeidsrettet tiltak

For å motta arbeidsavklaringspenger, må du bidra aktivt for å komme i arbeid - aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at

• du er med på å utarbeide en konkret aktivitetsplan for hva du skal gjøre for å komme tilbake i arbeid
• du deltar på avtalte møter med NAV
• du leverer nødvendig informasjon og dokumentasjon som vi trenger for å hjelpe deg
• du gjennomfører de aktivitetene som du og NAV-veilederen din har avtalt i planen din

Det er viktig å gi beskjed til NAV hvis noe hindrer deg å gjennomføre aktivitetsplanen som avtalt.

Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 % av inntekten din det siste året før du ble syk, eller gjennomsnittet av de tre siste årene før du ble syk. Du vil få det som gir den beste beregningen i din situasjon.

Grunnlaget for hvor mye du får i arbeidsavklaringspenger blir blant annet regnet ut på bakgrunn av den tidligere inntekten din, og om du har barn.

Årsinntekt over seks ganger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp (6 G), tas ikke med i beregningen av arbeidsavklaringspenger.

Du kan som hovedregel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn 3 år.

Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger avhenger likevel av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan jobbe. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Stønadsperioden kan forlenges utover tre år, hvis du

• på grunn av sykdom eller skade først kunne begynne i tiltak/behandling etter langvarig utredning
• på grunn av sykdom eller skade ikke kunne kombinere behandling og tiltak

Du kan også få arbeidsavklaringspenger i inntil 2 år for å fullføre et innvilget opplæringstiltak. Stønadsperioden kan maksimalt forlenges for 2 år. Hvis du har mottatt arbeidsavklaringspenger ut maksimal periode, må du vente i 52 uker før du kan få en ny periode med arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder likevel ikke dersom du har en alvorlig sykdom eller skade.

Korona
Hvis du når slutten på din ordinære 3- eller 4-årsperiode eller når din maksimale stønadsperiode etter unntaksbestemmelsene i perioden fra og med 31. desember 2021 og til og med 29. juni 2022, forlenges stønadsperioden til 30. juni 2022.

De vanlige vilkår for å motta arbeidsavklaringspenger, med oppfølging og aktiviteteter, gjelder i forlengelsesperioden.

Se NAV for mer informasjon om dette

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag. NAV bruker meldekortet til å følge deg opp, og til å beregne utbetalingen.

Arbeidsavklaringspenger beregnes og utbetales på bakgrunn av de opplysningene du gir på meldekortet.

Du må oppgi hvor mye du har arbeidet og hvor lenge du har vært i aktivitet de siste 14 dagene, og bekrefte at du vil være registrert hos NAV i neste periode.

Utbetalingen blir beregnet ut fra de opplysningene du oppgir på kortet.