Det finnes ingen enkel måte å skrive lett og kortfattet om yrkesskade, men formålet med artikkelen er å belyse hovedtrekkene.

Les mer om yrkesskade på våre Spoørsmål og svar-sider

Personer som blir rammet av en yrkesskade, kan etter dagens regelverk ha rett til ytelser fra ulike ordninger. For våre medlemmers del dreier det seg potensielt om yrkesskadefordeler etter folketrygdloven, yrkesskadeforsikringen og/eller tariffavtalene. Disse er til sammen ment å gi den skadelidte full kompensasjon i forbindelse med yrkesskader.

Men hva er egentlig en yrkesskade? Og hva skal til for at en skade godkjennes slik at retten til yrkesskadefordeler utløses? Og helt til slutt, hva er det viktig å huske på dersom man skaderseg på jobb?

Hva er en yrkesskade?

Yrkesskade er en personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Med «arbeidsulykke» menes en ytre, plutselig og uventet hendelse. Som «arbeidsulykke» regnes også en konkret tidsbegrenset hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er vanlig i den enkeltes arbeid. Belastninger over tid, for eksempel lidelser som skyldes uheldig arbeidsstilling, mobbing, trakassering eller lignende som deretter fører til fysiske- eller psykiske plager, omfattes ikke.

Hva skal til?

Det er ikke slik at alle skader som skyldes hendelser på arbeidsplassen kan godkjennes som yrkesskade.

For å få godkjent en skade som yrkesskade, må følgende vilkår være oppfylt:

• Skaden må ha oppstått som følge av en arbeidsulykke, jf. avsnittet over.
• Arbeidsulykken må ha funnet sted mens du er yrkesskadedekket, det vil si i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden.
• Det må være årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden. Dette betyr at skaden må være en sannsynlig følge av ulykken. Det er derimot ikke tilstrekkelig at årsakssammenheng er mulig eller ikke kan utelukkes.

Hva er viktig å huske på?

Noe av det viktigste man gjør dersom man skader seg på jobb, er å oppsøke lege så snart som mulig etter hendelsen, helst samme dag. Dette fordi man som skadelidt har bevisbyrden for at det foreligger årsakssammenheng mellom skaden og ulykken. Tidsnær dokumentasjon, spesielt nedtegnelser gjort av fagfolk, vil ofte få avgjørende betydning.

Skaden må deretter meldes til NAV og til arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidsgiver v/rektor har plikt til å sende skademelding på vegne av skadelidt, men dersom meldepliktig ikke gjør dette innen rimelig tid, kan man og bør man gjøre det selv. Fristen for å sende skademelding til NAV er 1 år fra da ulykken skjedde. Overfor forsikringsselskapet gjelder alminnelig foreldelsesfrist på tre år. Vi anbefaler imidlertid at skademelding utformes og sendes snarest.

Ved godkjent yrkesskade må krav fremmes. Man kan blant annet få dekning til behandlingsutgiter, inntektstap og hjemmearbeidstap. Dersom man mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), må det søkes om yrkesskadefordel hvis det er slik at hele eller deler av den nedsatte arbeidsevnen skyldes yrkesskaden. Samme gjelder ved uføretrygd. Medfører yrkesskaden varig medisinsk invaliditet, må det fremmes krav om ménerstatning. Ménerstatning forutsetter i utgangspunktet en invaliditetsgrad på minst 15 prosent. Ménerstatningens størrelse blir bestemt ut fra invaliditetsgraden etter en fast invaliditetstabell.

Ved et eventuelt avslag må frister for klage/anke overholdes. Det er gjerne korte klagefrister og lang saksbehandlingstid,så det kan være hensiktsmessig å klage selv i første omgang, for så å kontakte tillitsvalgt for nærmere bistand ved behov.

Artikkelen stod på trykk i Utdanning nr. 3/2023

Nyttige lenker:
Yrkesskadeforsikring
NAV
Folketrygdloven
Yrkesskadeforsikringsloven