Lønns- og pensjonsvilkårene i PBL er bare konkurransedyktige dersom livsvarig AFP blir innført og tjenestepensjonsordningen ikke blir dårligere enn den er i dag. Med sitt tilbud i årets oppgjør legger imidlertid PBL opp til en svekkelse av tjenestepensjonen – i tillegg til at de ønsker å utsette innføring av livsvarig AFP.
PBL kan heller ikke kan garantere for pensjonsbeholdningen, som barnehagepensjonen baserer seg på. Mens den offentlige pensjonsordningen har en såkalt garantert regulering, noe som innebærer at pensjonsutbetalingene reguleres ut fra gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, reguleres nemlig tjenestepensjonsordningen til PBL ut fra avkastning på aksjer. Dermed er de ansatte i PBL-barnehager prisgitt et gunstig aksjemarked for at tjenestepensjonsordningen deres skal kunne konkurrere med tjenestepensjonen til ansatte i offentlige barnehager.
Svar på PBLs påstander om pensjon
PBL har publisert en rekke feilaktige påstander om pensjon på sine nettsider. Blant annet hevder PBL at deres pensjon er fullt på høyde med pensjonen til ansatte i kommunale barnehager. Her kan du lese våre svar på PBLs påstander.
Svar på PBLs påstander om pensjon
PBL har publisert en rekke feilaktige påstander om pensjon på sine nettsider. Blant annet hevder PBL at deres pensjon er fullt på høyde med pensjonen til ansatte i kommunale barnehager. Her kan du lese våre svar på PBLs påstander.
Barnehagepensjonen til PBL har noen positive sider. For eksempel er den livsvarig og kjønnsnøytral. Problemet er at ansatte som får tjenestepensjon fra PBL er prisgitt utviklingen i aksjemarkedet. Denne risikoen er det de ansatte som tar.
Barnehager i Virke-HUK-området har en hybridpensjon med lønnsvekstgaranti og AFP i fellesordningen. Dette er en bedre ordning, og det er denne vi ønsker også for våre medlemmer i PBL. Virke-HUK får forøvrig akkurat det samme offentlige tilskuddet som PBL-barnehagene.
PBL skriver at avtalene om AFP «er under reforhandling, både i offentlig og privat sektor» og tar dette til inntekt for sitt syn. Det stemmer at betingelsene for ny AFP i offentlig sektor ikke er vedtatt. Men så lenge de nye reglene ikke er klare, må vi forholde oss til de betingelsene som i dag gjelder i fellesordningen for AFP. PBL skriver også at ordningen først gjelder fra 2025, men den har vært gjeldende siden 1. januar 2020 da ny offentlig tjenestepensjon trådte i kraft.
Dette er en påstand som PBL rett og slett ikke har dekning for. Dersom ansatte i PBL-barnehager skal få en bedre tjenestepensjon enn offentlige ansatte, er de avhengige av stor avkastning på aksjemarkedet i årene fremover. Dette medfører risiko for ansatte som får sin tjenestepensjon fra PBL.
Partene har diskutert en overgang til ny AFP-ordning helt siden 2010. En overgang ble nevnt i protokollene allerede i mellomoppgjøret i 2011. Overgang til ny AFP-ordning med innføringsdato 1. januar 2023 er også nedfelt i protokollene fra 2019, 2020 og 2021.
Dette står i protokollen fra mellomoppgjøret i 2021:
«PSU (partssammensatt utvalg) AFP skal innen 1.4.22 framlegge sin rapport som grunnlag for videre forhandlinger. Mandatet er beskrevet i protokoll fra hovedoppgjøret 2020, og utvalget skal foreslå måter å gjennomføre overgang til ny AFP-ordning i PBL-området. Rapporten skal danne grunnlaget for forhandlingene i hovedoppgjøret i 2022, med sikte på å innføre privat AFP senest 1. januar 2023».
PBL påstår at forutsetningene for en ny AFP-ordning ikke er på plass fordi Fellesordningen er under endring. Men vi vet ikke når endringene PBL viser til eventuelt kommer. 11.200 bedrifter og 840.000 arbeidstakere er i dag omfattet av Fellesordningen, og ordningen er godt etablert.
Det er også direkte feil at det vil koste 1,4 milliarder kroner for inngangsbilletten til fellesordningen, slik PBL hevder. Kostnaden som PBL oppgir som «inngangsbillett» er medregnet ansiennitet for ansatte i årskullene 1962–1967. Prisen for å innføre AFP i Fellesordningen for de 30.000 ansatte i PBL-barnehagene er på om lag 120 millioner kroner.
Vi er godt kjent med at pensjonsordningen er innrettet ulikt i offentlig og privat sektor, og at det derfor ikke er mulig med «like» vilkår. Vårt poeng er at de som er ansatt i en PBL-barnehage skal ha like trygge og gode vilkår som ansatte i andre barnehager.
Dette er feil. Tilskuddet private barnehager får til pensjon er tilstrekkelig til å dekke både Barnehagepensjon, ny AFP og forsikringsdekninger. Hvis barnehagene har høyere kostnader til pensjon, støtter arbeidstakersiden at de skal få disse dekket av kommunen. PBL blander sammen alle elementene i tilskuddet og bruker dette som argument for ikke å tilby likeverdig pensjon til sine ansatte.
Arbeidstakersiden krever ikke en «mye bedre ordning», slik PBL påstår. PBL lover også noe de ikke kan holde, nemlig at avkastningen på Barnehagepensjonen blir så god at den i seg selv blir bedre enn en offentlig ordning inkludert AFP.
Dersom PBL ønsker å forbedre ordningen og å rette opp skjevhetene, er det merkelig at de ikke har stilt seg positive til en kostnadsdekning, som blant annet ble foreslått av Storberget-utvalget i fjor. Dette ville ha gitt PBL dekning til å innfri kravene fra fagforeningene, som de hevder at de ikke har nok penger til. PBL valgte imidlertid å være i mindretall i Storberget-utvalget helt alene.
Utdanningsforbundet er selvsagt enig i at alle barnehager bør tilby gode vilkår for å være attraktive arbeidsgivere. Men dessverre kan vi ikke si oss enige i at PBL «hele tiden jobber for å forbedre de gode ordningene de har fått på plass…», slik de hevder.
Ved å ikke innfri løftene om en livsvarig AFP og en tryggere finansiering av tjenestepensjonen, har PBL snarere satt de ansattes pensjonsrettigheter på spill.
