De siste tilleggene til den nye opplæringsloven ble endelig vedtatt med full tverrpolitisk enighet i Stortinget 5. juni.

– Lovendringen vil gi flere elever et mye bedre opplæringstilbud, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

Arbeidet med ny opplæringslov har pågått siden 2017, og i fjor ble ny opplæringslov vedtatt i Stortinget. I etterkant har regjeringen jobbet videre med nye bestemmelser på tre viktige områder:  

• Kompetansekrav for lærere 
• Fysisk inngripen 
• Lærerens faglige ansvar   

Nå er også disse vedtatt i Stortinget, og blir gjeldende fra august 2024.

Gjennom hele lovarbeidet, har Utdanningsforbundet gjennomgående løftet fram behovet for å sikre lik rett til utdanning for alle elever, uavhengig av bosted og andre faktorer, og at dette krever tydelige nasjonale lovkrav.

Utdanningsforbundet har særlig vært opptatt av at denne retten må styrkes ved at elevene blir undervist av lærere med lærerutdanning.

Framover vil Utdanningsforbundet utvikle ressurser og saker om de ulike delene av opplæringsloven. Følg med på våre nettsider. 

Kompetansekrav for tilsetting

I ny opplæringslov slås det fast at det er krav om lærerutdanning for å bli ansatt i undervisningsstilling.

Geir Røsvoll er veldig fornøyd med at det nå stilles et tydelige krav i loven om at den som ansettes i en undervisningsstilling, skal ha lærerutdanning. 

Dette er viktig for elevene, mener han, og vil forhåpentligvis også bidra til å øke statusen til læreryrket og virke positivt på rekrutteringen.

– Det er en seier vi har jobbet for lenge, som vi nå kan juble for! sier Røsvoll, og utdyper:

– Ulike elever lærer ulikt. En lærer med lærerutdanning har en mer solid verktøykasse, som gjør at de kan bruke ulike metoder og tilnærminger for at eleven skal lære best mulig. 

– Kompetansekravet vil løfte betydningen av lærerutdanningene, og kunne bidra til økt rekruttering til lærerutdanningene og til læreryrket, fortsetter han. 

Han påpeker at det her er viktig at Utdanningsforbundets tillitsvalgte følger nøye med i ansettelsesprosessene. Det er viktig at det står lærerutdanning i utlysningsteksten – og det må jobbes godt med å rekruttere utdanna lærere, understreker han.

Det gledelige er, trekker Røsvoll frem, at komiteen på Stortinget går enda lenger når de har samlet seg bak en merknad hvor den ber regjeringa vurdere omfanget av midlertidig ansettelse av lærere og eventuelt vurdere skjerpet lovkrav om at skoleeier alltid vurderer ansettelse på vilkår før annen midlertidig ansettelse, når det ikke er kvalifiserte lærere som søker ledig undervisningsstilling. 
 
– Dette er viktig at vi følger nøye med på fremover, sier Røsvoll.

Fysisk inngripen  

Opplæringsloven inneholder nye regler for når lærere skal kunne gripe inn fysisk over for elevene.  

– Vi har sett behovet for en forbedring i regelverket, ettersom lærere har vært usikre i sitasjoner der det oppstår krenkelser. Slik kan det ikke være. Vårt inntrykk er at denne lovendringen rydder hensiktsmessig i dette, sier Røsvoll.

Loven forplikter skoleeier til å drive et systematisk forbyggende arbeid for å unngå at det oppstår situasjoner der ansatte ved skolen må gripe inn fysisk.

Alle elever har en udiskutabel rett til et trygt og helsefremmende læringsmiljø på skolen, understreker han.  

– Den retten er på ingen måte mindre etter disse justeringene i lovverket. At vi får noen presiseringer om læreres mulighet til å gripe inn fysisk for å avverge skade, truer ikke disse viktige rettighetene til elevene, sier Røsvoll. 

– Det er viktig å presisere at det at lærere nå har fått anledning til å gripe inn fysisk for å avverge skade, ikke må skape en forventning om at lærere skal gripe inn fysisk.  

Det er likevel viktig å følge med på at denne loven ikke skaper merabeid og stor rapporteringsbyrde på skolene.

Løfter fram profesjonsetikken 

Røsvoll vil særlig løfte fram profesjonsetikken i forbindelse med fysisk inngripen. 

– Vi er forplikta gjennom lærerprofesjonens etiske plattform til at elevenes beste skal være førende for vårt arbeid. Det påvirkes selvsagt ikke av denne lovendringen, og det er med profesjonsetikken i sentrum vi møter enkeltelever og elevgrupper.   
Røsvoll er glad for at Stortinget har vedtatt at denne lovendringen skal ha en følgeevaluering.  

– Det blir viktig å følge med på hvilke konsekvenser denne lovendringen vil ha. Og så vil ikke dette alene løse volds- eller mobbeproblematikken i skolen, presiserer han. 

Lærerens faglige ansvar  

Loven slår også fast at det bare er lærere som kan ha det faglige ansvaret for opplæringen. 

– At denne lovregelen understreker lærers faglige ansvar, og at det i forarbeidene blir henvist til lærers metodefrihet, styrker lærerrollen i skolen. Særlig når man ser det i sammenheng med kravet til lærerutdanning for å bli ansatt i lærerstilling, sier Røsvoll.

At læreren skal ha det faglige ansvaret for opplæringen har også vært en viktig sak for Utdanningsforbundet, og det var ikke en del av det opprinnelige utkastet til ny opplæringslov, påpeker han.

– Med andre ord er dette en seier for Utdanningsforbundet, avslutter Røsvoll.