Slik rammes elevene av lærerkrisen
Visste du at nesten hver femte lærer i skolen faktisk ikke er lærer i det hele tatt? De mangler lærerutdanning, men kalles lærere likevel. Les hvordan elevene rammes når de ikke har utdannede lærere i timene sine.
Slik rammes elevene av lærerkrisen
Visste du at nesten hver femte lærer i skolen faktisk ikke er lærer i det hele tatt? De mangler lærerutdanning, men kalles lærere likevel. Les hvordan elevene rammes når de ikke har utdannede lærere i timene sine.
– Lærerne er blant de viktigste personene i elevenes liv. Alle elever fortjener gode lærere. Lærerkrisen rammer tusenvis av barn og unge hver eneste dag, de får ikke den undervisningen og oppfølgingen de har krav på, fastslår Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal – og spør:
– Hvorfor har ikke lokale og nasjonale politikere større ambisjoner for barna våre – og for Norges framtid? Hvorfor gjør de så lite for å rekruttere de aller beste folkene til et så viktig yrke?
Alle elever rammes når de har lærere som ikke kan jobben sin.
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet
Nesten hvert femte lærerårsverk i skolen er besatt av «lærere» uten lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er et samlet tall for grunnskolen og videregående, både offentlige og private skoler, og for landet sett under ett. I noen kommuner er situasjonen bedre, i andre atskillig verre.
- I 2020 ble 11.601 lærerårsverk i offentlige og private grunnskoler utført av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer 17,5 prosent av alle årsverk og 8,4 millioner undervisningstimer.
- I offentlige og private videregående skoler ble 4787 årsverk utført av ansatte uten lærerutdanning. Det tilsvarer 20,4 prosent av alle årsverk.
- Over 1200 «lærere» som i 2020 underviste på videregående hadde bare utdanning fra videregående skole eller lavere.
- Det er i stor grad korttids- og langtidsvikarer som mangler lærerutdanning, men også blant heltidsansatte mangler 14,4 prosent lærerutdanning.
- I en undersøkelse utført av Respons Analyse i august, svarte hver fjerde rektor at det er «svært eller ganske vanskelig» å skaffe lærere med lærerutdanning til ledige stillinger ved skolen.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)
Se hvor mange lærere som mangler der du bor
Elevene rammes
Alle elever rammes når de ikke har lærere med lærerutdanning. Særlig hardt rammes barn og unge som ikke har foreldre som kan kompensere for dårlig undervisning og oppfølging på skolen.
– Men alle elever rammes når lærerne ikke makter å forklare stoffet slik at hver og en forstår. Alle rammes når de ikke blir sett og møtt der de er. Elever som klarer seg bra likevel, kunne ofte ha fått til enda mer faglig og hatt det bedre på skolen med en dyktig lærer som tilpasser utfordringene, sier Milena Adam. Hun er tidligere lærerutdanner og leder nå seksjonen for utdanning og forskning i landets største lærerorganisasjon, Utdanningsforbundet.
Alle kan kalle seg lærer
Lærertittelen er ikke beskyttet, slik andre profesjonsutdanninger som for eksempel elektriker, lege, jurist og psykolog er. Alle kan kalle seg lærer hvis de er ansatt i lærerstillinger. Og når skolene ikke får tak i lærere med lærerutdanning, fyller de stillingene med ”lærere” uten. Noen har bare videregående skole, andre har høyere utdanning, men fra andre studier. Likevel får de den særlig ansvarsfulle oppgaven som kontaktlærer, de skal gi elevene vurderinger og karakterer – og de skal utvikle nye læreplaner sammen med sine kolleger.
Lærere er kunnskapsarbeidere, og elevene er taperne når de ikke har godt kvalifiserte lærere.
Milena Adam, Utdanningsforbundet
I 2020 ble nesten 8,4 millioner undervisningstimer i grunnskolen utført av ansatte uten lærerutdanning. Det er ikke laget tilsvarende utregninger for videregående.
– Selvsagt kan det finnes enkeltpersoner uten lærerutdanning som er dyktige – og motsatt. Men vi har etter hvert ganske mye forskning som viser hvor viktig lærerkompetansen er. Lærere er kunnskapsarbeidere, og elevene er taperne når de ikke har godt kvalifiserte lærere, påpeker Milena Adam.
– Må se hele mennesket
Hun understreker at læreryrket er svært sammensatt og krever kunnskap på en rekke områder. Det er en spesialkompetanse å være lærer, forklarer hun – og utdyper:
– Det tas for eksempel til orde for å bruke ingeniører til matteundervisning. Det hjelper imidlertid lite å bare være god i matte, en lærer må være god i matematikkundervisning. God fagkunnskap er viktig, men det er også god undervisningskunnskap.
Adam påpeker at en lærer må kunne se hele mennesket, forstå hvordan små og store elever tenker, lærer, utvikler seg – og hva som skal til for at de mestrer og har det godt.
– Jobben krever mange kompetanser; psykologisk, pedagogisk og faglig. Lærere må ha innsikt i hva elevene skal lære, hvordan de lærer, hva som motiverer og hva som er elevenes behov. Skolen er et livsprosjekt. Intet mindre, påpeker Adam.
Etterlyser risikoforståelse
Steffen Handal er forundret over den manglende risikoforståelsen når lærermangelen debatteres og omtales.
– Alle har veldig god risikoforståelse på helseområdet for eksempel, man må være kvalifisert for å jobbe som sykepleier eller lege. Men for utdanning, for skolen, er det ikke mye snakk om hva vi risikerer når elevene har lærere som ikke er utdannet til jobben sin.
For enkeltelevene som rammes kan konsekvensene bli store og alvorlige.
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet
– Hva risikerer elevene når lesevansker ikke oppdages, når mobbing ikke blir fanget opp – eller når de får karakterer av noen som ikke har lært hvordan dette skal gjøres? For enkeltelevene som rammes kan konsekvensene bli store og alvorlige. Men også i et større perspektiv kan lærerkrisen bli svært kostbar, fastslår han.