Norske lærere lønnes langt under gjennomsnittet for lærere i de andre nordiske landene, men kanskje minst like viktig er det faktum at det norske skoleverket er den sektoren i Norge som i minst grad verdsetter høyere utdanning lønnsmessig.

Faktisk tjener lærere (med mer enn 4-årig utdanning) mindre enn alle andre med like lang utdanning i snitt. (NOU 2021: 5 - regjeringen.no)

Dette er et paradoks, all den tid det er et sentralt mål for hele samfunnet å tilby barn og unge opplæring av høy kvalitet som sikrer alle like muligheter til å møte de krav og utfordringer som fremtidens samfunn gir.

Snittlønna for lærere med mer enn fire års utdanning er 628.320 (NOU2021:5).

Dersom en person med femårig utdanning eller mer hadde valgt seg en annen utdanning og en jobb i en annen sektor, ville lønna sett sånn ut:

Kilde: NOU:2021:5

Da er det kanskje ikke så rart at mange tusen lærere velger å ikke jobbe i skolen?

Inntil fire år høyere utdanning

Det samme bildet ser vi også for lærere med inntil fire år høyere utdanning. Da tjener man i snitt 564.000.

Når vi ser på denne utdanningsgruppen, er det kun ansatte i kommunal sektor med høyere utdanning på lavere nivå, som i snitt tjener mindre enn lærere – og det er marginalt. Alle andre med inntil fire års utdanning tjener mer enn ansatte i skoleverket i snitt.

Noen eksempler:

Kilde: NOU 2021:5
  

Hvorfor er det sånn?

For det første:

Dette har vært en villet politikk fra arbeidsgivers side.

Siden 2004 har lærerne hatt en lavere lønnsutvikling sammenlignet med andre ansatte i kommunal sektor. Fra 2004 til 2020 steg lønnen til lærere i skolen 14,3 prosentpoeng mindre enn andre ansatte i kommunesektoren.

For det andre:

Lærerlønn blir gjerne sammenliknet med gjennomsnittslønn til andre i kommunal sektor. Og det er riktig at en lektor tjener mer enn en sykepleier med krav om 3-årig høyere utdanning, men det nevnes sjelden at en lektor som et minimum har en femårig mastergrad og ofte flere års utdannelse ut over dette.

Lærerlønnen sakker akterut over tid