Spørsmål og svar om kravet til selvstendig rettssubjekt

Mange ansatte er engstelige for at kravet om at barnehagen skal være et selvstendig rettssubjekt vil skade arbeidsplassen deres, eller gi dem svakere rettigheter. Her svarer vi på noen av de spørsmålene vi har registrert i forbindelse med dette.

Hva mener Utdanningsforbundet?

Utdanningsforbundet mener at private barnehager må ha gode økonomiske rammevilkår som sikrer mulighetene til å ha et tilbud av høy kvalitet. Regelverket må sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Utdanningsforbundet mener at det å organisere barnehager som selvstendige rettssubjekter er et viktig tiltak for å nå disse målene.

"Selvstendig rettssubjekt" innebærer at hver barnehage må være organisert som egen juridisk enhet. Som selvstendig rettssubjekt må barnehagen blant annet ha et eget styre og levere eget årsregnskap som vil være offentlig tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Flesteparten av de private barnehagene er allerede organisert som eget rettssubjekt.


Ikke automatisk. Dette er et valg eier tar, i dialog med den tillitsvalgte i en nedbemannings- eller avviklingsprosess. Konsernet kan velge å gi de ansatte fortrinnsrett til stillinger i den samme kjeden ved en eventuell nedbemanning.

Fougnerutvalgets flertall har foreslått endringer i Arbeidsmiljøloven § 15-7 om rettigheter i konsern og vern mot usaklig oppsigelse:

Tilhører arbeidsgiver et konsern eller en gruppe av virksomheter som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, er ikke oppsigelsen saklig begrunnet dersom det er annet passende arbeid å tilby arbeidstaker innenfor konsernet eller gruppen.

Dersom dette blir tatt inn, vil de ansatte i barnehagekjedene være sikret en fortrinnsrett også i Arbeidsmiljøloven.


Ja. Alle som er ansatt i kjeder der barnehagene i dag ikke er organisert som selvstendige rettssubjekt, må få nye arbeidsavtaler. Det er imidlertid ingen omstendigheter som tilsier at innholdet i arbeidsavtalen trenger å endres. Det kan eventuelt være en mulighet til å fremforhandle bedre arbeidsavtaler. Utdanningsforbundet vil i så fall bistå de tillitsvalgte i å fremforhandle best mulig arbeidsavtaler for sine medlemmer.


Nei. Kjedene kan på samme måte som i dag drive med kvalitets -og utviklingsarbeid. Alle FUS-kjedens barnehager er organisert som selvstendige rettssubjekt. FUS jobber med ulike kompetanseutviklingsprosjekter, og organiseringen står ikke i veien for disse prosjektene.


Nei. Det er ingen ting som skulle tilsi at kravet om selvstendig rettssubjekt vil gjøre det vanskeligere å drive medarbeiderutvikling. Barnehagekjeden kan fortsatt tilby kurs til de ansatte, arrangere personalsamlinger o.l.


Ja, det kan bli mer internfakturering, men det avhenger av hvordan barnehagekjeden velger å organisere seg. Fordelen med internfakturering er at kostnadene i den enkelte barnehage vil bli synliggjort. Denne synliggjøringen kan bidra til at riktig kostnadsnivå blir satt for ulike tjenester barnehagen kjøper.


Barnehagene må allerede i dag holde oversikt over kjøp og salg av tjenester mellom barnehagene eller mellom barnehagen og kjeden. Fremover vil omfanget og prisen på denne typen dokumenteres i et eget regnskap for hver enkelt barnehage. Dette regnskapet følger de samme reglene som andre deler av næringslivet. Dette vil kunne medføre noen økte kostnader. Hvor mye kostnadene øker vil blant annet avheng av hvordan eier velger å organisere driften.


Som arbeidstaker vil du være ansatt i den barnehagen du arbeider i. Men det vil fortsatt være mulig for barnehagen å samarbeide med for eksempel nabobarnehagen om sommerstengte uker eller bruk av vikarer.


For stramme økonomiske rammer er et problem for både private og kommunale barnehager. Dette går ut over tilbudet til barna, ved at bemanningen blir for lav store deler av dagen og at det ofte ikke er penger til å sette inn vikar ved sykdom.

For de barnehagene som tilhører kjeder kan underskuddet enkelte ganger skyldes for lave tilskudd til barnehagedrift i kommunen. For andre kan underskuddet skyldes konsernbidrag eller unaturlig høy husleie satt av barnehagekjedens eiere.

Enkeltstående private barnehager er i dag allerede selvstendige rettssubjekt, og vil dermed ikke påvirkes av denne lovendringen.


Jo. Eierne av barnehagen kan gi så mye penger de vil til barnehagene. Enkelte barnehagekjeder overfører i dag midler mellom barnehagene. Dette vil fortsatt være mulig, men overføringene vil bli mer synlige i barnehagenes regnskap.


Utdanningsforbundet erkjenner at et krav om selvstendig rettssubjekt vil påføre kjedene noe økte kostnader, men mener disse kostnadene blir oppveid av de samfunnsmessige gevinstene økt innsyn vil gi. Om dette er en kostnad som skal påføres den enkelte barnehage er opp til eierne av barnehagekjeden.


Nei. Tvert imot. Kravet om selvstendig rettssubjekt vil sikre innsyn ved at årsregnskap, egenkapital, gjeld og avsetning til utbytte vil være offentlig tilgjengelig, eksempelvis hva som brukes til penson og husleie. Det statlige tilsynet og UDIR fremhever denne organiseringen som det aller viktigste grepet for å drive godt tilsyn.


Nei, det stemmer ikke. Kunnskapsdepartementet har innhentet flere rapporter om fordelene og ulempene ved krav til selvstendig rettssubjekt og alternative løsninger. Forslaget om selvstendig rettssubjekt har vært ute på høring der alle som ønsker det har kunnet komme med sine synspunkter.  Utdanningskomiteen på Stortinget har arrangert høringsmøter om saken.  Vi har også mange års erfaring med at alle private skoler er pålagt å drive som selvstendige rettssubjekt.  


Noe du lurer på? Ta gjerne kontakt.
Avbildet: Hanne Fehn Dahle
Hanne Fehn Dahle

Seniorrådgiver