I dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Tidligere i år lanserte regjeringen et ambisiøst mål om 60 prosent barnehagelærer-dekning i norske barnehager. Utdanningsforbundet har vært positive til målsettingen, forutsatt at regjeringen også viser vilje til å bevilge penger. 
 
Dessverre følger regjeringen ikke opp sine egne ambisjoner med midler i statsbudsjettet for 2024. Dermed svikter regjeringen i realiteten barnehagebarna, mener Steffen Handal.

– Det er verken midler her til å løse den akutte bemanningskrisa eller en plan for å nå målet om 60 prosent barnehagelærere, sier Handal.

Krever satsing på bemanning

Regjeringen vil bruke store penger på å redusere maksprisen i barnehagen. Dette er et viktig tiltak, som vil bety mye for mange familier og bidra til at flere barn som trenger det får gå i barnehagen, understreker Handal. Men det løser ikke bemanningskrisa i barnehagene.

Han peker på at barnehagebarna trenger økt grunnbemanning og flere barnehagelærere for at tilbudet skal være trygt og godt. Dette krever en målrettet satsing i form av penger over statsbudsjettet. 

Det er i dag stor barnehagelæremangel i Norge. Dette er en utvikling Utdanningsforbundet har vært tydelige på at vi må snu. 

Regjeringen foreslår en økning i kommunenes frie midler på 6,4 milliarder neste år, men det hjelper lite når utgiftene også øker. Økningen i frie midler er derfor ikke nok til å løse rekrutteringsutfordringene, understreker Handal.

– Jeg forventer at midler til økt bemanning og flere barnehagelærere prioriteres i stortingsforhandlingen om budsjettet, sier Handal – med henvisning til at statsbudsjettet skal behandles i Stortinget senere i høst.

Ønsker en mer praktisk skole

Regjeringen foreslår å bevilge 127 millioner kroner til utstyr for mer praktisk opplæring i skolen.

I tillegg foreslår de å innføre en rentekompensasjonsordning for større investeringer i lokaler og utstyr. Det blir lagt opp til en låneramme på totalt åtte milliardar kroner til kommuene fordelt over åtte år.

Utdanningsforbundet er positive til at regjeringen vil gjøre skolen mer praktisk og variert. Samtidig er en praktisk og mer praktisk og variert skole avhengig av kvalifiserte lærere, som kan utvikle en undervisningspraksis som legger vekt på nettopp dette. Da er vi avhengig at lærerne har den pedagogiske kompetansen som man opparbeider seg gjennom lærerutdanningene.

– Det er allerede i dag for mange ansatte i undervisningsstillinger som mangler lærerutdanning. Regjeringen må ta tak i utfordringene med fallende rekruttering til lærerutdanningene og den store andelen ukvalifiserte i skolen, sier Handal.

Styrker basisfinansieringen 

Som del av tillitsreformen for høyere utdanning ønsker regjeringen å gi universitetene og høgskolene større muligheter til å prioritere utdanninger som fyller lokale behov.

Regjeringen vil overføre søknadsbaserte- og konkurranseutsatte midler til institusjonenes rammer, noe som bidrar til å styrke universitetene og høyskolenes basisfinansiering.

– Vi har jobbet for en styrket basisandelen i høyere utdanning i årevis. Dette er definitivt et steg i riktig retning, sier Handal.

Utdanningsforbundet er også positive til at regjeringen styrker universiteter og høgskolers mulighet til å gjøre utdanning tilgjengelig for flere gjennom desentralisert og fleksible studietilbud.

Midlene blir tildelt ut fra hvor tilgjengelig institusjonenes faste studiesteder er i regioner med dårlig tilgang til høyere utdanning, og delvis ut fra omfanget av fleksibel og desentralisert utdanninger utenfor de faste studiestedene.

– Om universitetene og høgskolene benytter midler fra styrkingen av basisfinansieringen og styrkingen av institusjoner med flere studiesteder til å tilby lærerutdanninger flere steder i hele landet, kan dette grepet over tid gi flere lærere med lærerutdanning, sier Handal.