Ny barnehagestrategi: – Kan bli et viktig løft for sektoren

Utdanningsforbundet er positive til regjeringens ambisjon om flere barnehagelærere. Men regjeringens nye strategi sier for lite om hvordan vi kan styrke bemanningen, mener Steffen Handal.

Regjeringen la onsdag fram sin nye strategi for arbeidet med kvalitet i barnehagen fram mot 2030. Her foreslår regjeringen flere tiltak som skal heve kompetansen i barnehagene, fjerne økonomiske barrierer og bedre styringen med sektoren.

I den nye strategien skriver regjeringen blant annet at de vil:  

  • at 60 prosent av barnehagelærere og minst 25 prosent er fagarbeidere innen 2030 
  • holde barnehageprisen lav 
  • sikre at pengene som brukes på barnehage går til barna 
  • at flere av de har ansatte skal ha mastergrad 
  • at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til drift av barnehager

– Dette er en tydelig marsjordre fra regjeringen om at lokale og nasjonale myndigheter skal satse på barnehagen. Det er veldig bra, sier Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal.

Handal mener det er særlig gledelig at regjeringen nå foreslår å øke andelen barnehagelærere til 60 prosent.

 – Flere barnehagelærere er helt avgjørende dersom vi skal øke kvaliteten i barnehagen. Dette kan bli et viktig løft for sektoren, sier han.

Flere barnehagelærere med mastergrad, kompetanseutvikling for alle og styrking av barnehagelærerutdanningen er også mål i den nye strategien som Utdanningsforbundet stiller seg bak.

– Flere barnehagelærere forutsetter friske midler

I dag utgjør barnehagelærere 44 prosent av grunnbemanningen i norske barnehager. Det har lenge vært tverrpolitisk enighet om at det bør være minst 50 prosent barnehagelærere. Dette er også målet i regjeringens nåværende kompetansestrategi for barnehagen, som gjelder fram til 2025.

Med den nye strategien setter regjeringen altså et enda mer ambisiøst mål. Strategien sier imidlertid lite om hvordan ambisjonen om 60 prosent barnehagelærere skal oppfylles, påpeker Steffen Handal.
 
Handal mener at det nå trengs en konkret opptrappingsplan, som sørger for nok penger til kommunene og at pengene faktisk brukes til å ansette flere barnehagelærere.

– Det må med andre ord tildeles friske midler over statsbudsjettet, slik at kommunene får råd til å ansette flere barnehagelærere, sier Handal.

  • Norge mangler om lag 2200 barnehagelærere for å oppnå dagens norm.  
  • For å nå målsettingen om 50 prosent barnehagelærere mangler det ytterligere 4 000. 
  • For å komme opp til 60 prosent, slik regjeringen nå ønsker, mangler det i dag ytterligere 6 000 barnehagelærere.  
  • Totalt vil Norge altså trenge rundt 12.000 barnehagelærere for å oppfylle regjeringens ambisjon. Prislappen på dette vil være ca. 1,5 milliarder kroner.

Steffen Handal peker på tre viktige forutsetninger for å få nok barnehagelærere i norske barnehager:

  1. Flere må velge barnehagelærerutdanning
    – Vi så en alarmerende nedgang i søkertallene i fjor. Denne trenden må snus. Vi må også legge til rette for at flere av de som allerede jobber i barnehagen, får mulighet til å ta en barnehagelærerutdanning.

  2. Vi må beholde flere barnehagelærere i sektoren
    – Vi må sette inn tiltak for å beholde de barnehagelærerne vi allerede har i dag. Vi får høre fra våre tillitsvalgte at mange søker seg bort. Vi vet at både bedre lønn og mer tid til faglig arbeid har stor betydning for å kunne beholde barnehagelærerne i barnehagen.

  3. Flere må vende tilbake til yrket
    – Vi må utnytte potensialet som ligger i å hente tilbake mange av de rundt 18 000 barnehagelærerne som i dag har forlatt yrket.

Skal vi nå målet om flere barnehagelærere, må også pedagognormen i loven endres, mener Handal.

 – Lovarbeid er tidkrevende, og en slik prosess burde allerede ha vært igangsatt – med tanke på at det har vært et mål å øke andelen barnehagelærere til 50 prosent i mange år, sier han.

Sier lite om bemanning

Dessverre sier strategien lite om hvordan bemanningen i barnehagen skal økes, understreker Handal. Sektoren har over tid gitt svært tydelige signaler om at bemanningen ikke er tilstrekkelig. Mange barnehagelærere opplever at mangelen på tid gjør det vanskelig å realisere rammeplanens ambisjoner. Dette er også dokumentert i flere forskningsrapporter.

Vi hadde forventet tydeligere ambisjoner om å forbedre bemanningsnormen og vil fortsette arbeidet med å påvirke for bedre bemanning i barnehagen.

I den nye strategien er målet at barnehagene skal ha nok ansatte, slik at de får bruke tid og faglighet til å sikre barna et godt pedagogisk tilbud. Regjeringen vil også skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag om bemanningssituasjonen i barnehagene og se på ulike måter å organisere barnehagedagen og personalgruppen på.

– Vi hadde forventet tydeligere ambisjoner om å forbedre bemanningsnormen og vil fortsette arbeidet med å påvirke for bedre bemanning i barnehagen, sier Handal.

Utdanningsforbundets mener at det bør være en styrer i 100 prosent stilling i hver barnehage.

Ifølge den nye strategien vil regjeringen bidra til en sterkere ledelse i barnehagene og de vil jobbe for at styrere skal ha lederkompetanse. De vil også klargjøre regelverket for stedlig leder, et arbeid som er igangsatt. Forslaget til ny bestemmelse om krav til styrer er ,å på høring med høringsfrist 12. mars.

Offentlige midler skal gå til drift

Utdanningsforbundet mener at utdanning er et offentlig ansvar og at pengene fellesskapet bevilger til utdanning skal komme barn og unge til gode.

I den nye strategien er regjeringen tydelige på at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til drift av barnehager og at barnehager skal være et velferdstilbud – og ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser. De understreker også at de ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med ansatte i offentlige barnehager.

I strategien påpeker regjeringen også at likeverdig kvalitet i barnehagene ikke kan oppnås kun ved å stille krav i regelverket, og at barnehageme må bli prioritert av lokalpolitikere og barnehageeiere over hele landet dersom målene i strategien skal kunne nås.

– Vi er selvfølgelig ikke uenige i denne påstanden, men vi vil advare mot at for mye av ansvaret legges på lokalpolitikere og eiere uten at dette følges opp med finansiering og regulering i regelverk der dette er nødvendig, sier Handal.