Lederjuss: Streik og virkningen for arbeidsforholdene

Utdanningsforbundet og de andre lærerorganisasjonene er i streik. Her kan du lese mer om streik, og særlig om streikens virkning for arbeidsforholdene.

Streik er hel eller delvis arbeidsstans. Formålet med streik er å tvinge frem en løsning i en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Utdanningsforbundet har valgt å gå til streik for å få et bedre lønnsoppgjør enn det KS var villig til å gi etter forhandlinger og mekling.

Vilkårene for å gå til streik i KS-området reguleres av arbeidstvistloven og hovedavtalen mellom KS og Utdanningsforbundet. Streik er et lovlig kampmiddel, men er kun tillatt etter at en rekke vilkår er oppfylt, blant annet:

• Tariffperioden må være over og tariffavtalen sagt opp
• Partene har forsøkt forhandlinger
• Partene har forsøkt mekling gjennom Riksmekleren
• Arbeidstakersiden har sagt opp plassene gjennom plassoppsigelser med 14 dagers varsel
• Arbeidstakersiden har sendt plassfratredelsesvarsler med oversikt over hvem som tas ut i streik

For å finne ut av hvilke arbeidstakere som er tatt ut i streik er det plassfratredelsesvarselet som er det sentrale. Her er det navnelister over de som faktisk tas ut i streik. I skrivende stund har Utdanningsforbundet tatt ut 45 medlemmer i Bergen. Både lærere og ledere kan bli tatt ut i streik.

Lærere og ledere som er tatt ut i streik

For de lærerne og lederne som tas ut i streik har streiken den virkning at arbeidsforholdene suspenderes under konflikten. Dette betyr i hovedsak at:

• arbeidsgivers lønnsplikt bortfaller
• arbeidstakers arbeidsplikt bortfaller

Utdanningsforbundet overtar arbeidsgiveransvaret for medlemmene så lenge streiken pågår, og disse arbeidstakerne skal stå til disposisjon for lokal streikekomite.

Normalt skal arbeidstakerne ikke ha kontakt med sin arbeidsgiver så lenge de er i streik, og skal heller ikke ha adgang til egen arbeidsplass.
Når streiken avsluttes har arbeidstakerne rett til å komme tilbake i arbeidsforholdet med de samme vilkår som tidligere. Arbeidsforholdet gjenopplives etter konflikten, slik at både arbeidsplikten og lønnsretten gjeninntrer når arbeidsnedleggelsen er over.

Lærere og ledere som ikke er tatt ut i streik

For de lærerne og lederne som ikke er tatt ut i streik har ikke streiken samme virkning:

Utdanningsforbundet medlemmer er også i konflikt. Men for disse medlemmene skal arbeidsforholdet fortsette som ordinært, med både arbeidsplikt og lønnsplikt. For eksempel skal all partskontakt mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver opphøre.
Som hovedregel skal streiken hverken innskrenke eller utvide arbeidsplikten til de arbeidstakerne som ikke omfattes av streiken. Disse skal fortsette med sitt ordinære arbeid og ikke overta arbeidsoppgavene til de streikende ved å for eksempel arbeide overtid.

Streikebryteri

Streikebryteri er når:

• arbeidstakere som er tatt ut i streik likevel utfører sitt arbeid
• andre, enten i eller utenfor streikerammede arbeidsplasser, utfører arbeid som den streikende ellers ville ha gjort

Streikebryteri er ikke ulovlig, men det regnes som illojalt. Utdanningsforbundet ser svært alvorlig på streikebryteri. Medlemmer på streikerammede arbeidsplasser har et spesielt ansvar for å forhindre at streikebrytersituasjoner oppstår. Ta kontakt med din tillitsvalgt på arbeidsplassen dersom du får opplysninger som tyder på at det skjer streikebryteri.

Det er kun øverste leder av virksomheten som kan utføre den streikendes oppgaver. I kommunen er dette kommunaldirektør/rådmann. Skoleledelsen ved en skole kan derfor ikke gå inn og overta lærernes oppgaver. Eventuelle unntak fra dette kan fastsettes av den sentrale streikekomiteen.