De rødgrønne hadde en rekke forslag for å redusere lærermangelen, deriblant disse:
• Et lovkrav om at alle nyutdannede lærere skal få veiledning • Stoppe «avskilting» av lærere med tilbakevirkende kraft • Tiltak for å få tilbake «reservestyrken» av lærere som ikke er i skolen • Samarbeide med partene om attraktive seniortiltak • Erstatte «mattefireren» med et bredere og mer treffsikkert opptakskrav • Tiltak for å kvalifisere ukvalifiserte som jobber i lærerstillinger
Regjeringen fikk flertall takket være Frp, og dette flertallet stemte ned hele Dok8-forslaget Høyres Kent Gudmundsen sa at «Vi trenger ikke et nytt lærerløft. Vi er midt inne i et lærerløft».
Skuffende
Høyre viste blant annet til videreutdanningssatsningen og at flere fullfører lærerstudiet på normert tid.
− Det er ikke overraskende, men skuffende at forslagene ble stemt ned. Regjeringen og Frp må ta mangelen på lærere mer på alvor, og ikke være så selvtilfredse, sier Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad.
Utdanningsforbundet hadde håpet på at regjeringspartiene ville bidra til å gjøre veiledningsordningen for nyutdannede lærere mer forpliktende. Som en fersk evalueringsrapport viser, er de som får veiledning mer positive til å fortsette som lærer. Det er lite som tyder på at antallet som mottar veiledning har økt vesentlig, og det å finne tid er fortsatt den største utfordringen til å få til veiledning.
Påstår lærermangelen forsvinner
Kent Gudmundsen og statsråd Henrik Asheim fra Høyre, samt statsråd Guri Melby fra Venstre, viste alle til LÆRERMOD. Regjeringen har framstilt framskrivningene i LÆRERMOD som om det kommer til å bli overskudd av lærere i 2040.
− Framskrivningene estimerer at vi med dagens utvikling ikke står overfor en framtidig lærermangel i norsk skole, sa Melby i Stortinget.
− Det ligger dessverre fortsatt an til at vi vil mangle lærere. Altså folk med lærerutdanning. LÆRERMOD-statistikken forutsetter jo at det også framover kommer til å være en stor andel ukvalifiserte, altså folk uten lærerutdanning, i lærerstillinger. Dette kan da ikke regjeringen være fornøyd med, sier Skyvulstad.
Åpen bakdør
LÆRERMOD viser for øvrig til SSB-tallene som sier at 15 prosent av de som jobber i lærerstillinger i grunnskolen, og 21 prosent i videregående, mangler lærerutdanning.
I stortingsdebatten kritiserte Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg regjeringen for å snakke varmt om hvor viktig lærerne er, samtidig som regjeringen holder bakdøren til klasserommene åpen for folk uten lærerutdanning.
Senterpartiets Marit Strand sa at «Vi må nok konstatere at det fortsatt er en lærermangel og at det er mange som ikke har kvalifiserte lærere også på lang sikt», mens SVs Mona Fagerås kalte lærermangelen dramatisk.
De rødgrønne viste til at det trengs flere lærere i både barnehagen og skolen.
− Vi er veldig glade for at Regjeringen og Frp aktivt viser til minstenormen for lærertetthet, som vi kjempet fram sammen med KrF, sier Skyvulstad i Utdanningsforbundet.
Han mener også at det er positivt at regjeringspartiene og Frp sørget for et vedtak om å «se på tydeligere forpliktelser for skoleeier og skoleledelse til å ha en forsvarlig vikarordning», noe som kan sørge for «større tilgang på kvalifiserte vikarer».
Debatten fortsetter
Skyvulstad sier at det er en stor og komplisert debatt som var oppe i Stortinget, men at det i bunn og grunn handler om at alle elever bør ha lærere som faktisk er lærere.
− Bare lærere er lærere. De kan ikke bare faget, men også didaktikken og vurderingsarbeid og skoleutvikling og mye mer. Det er utrolig viktig for elevenes læring, danning og trivsel at de har lærere, sier Skyvulstad og legger til:
− Arbeidsgiverne må gjøre mer for å rekruttere og beholde de som faktisk er lærere, og de trenger hjelp fra politikerne. Denne debatten kommer garantert til å fortsette framover.