Rapporten LÆRERMOD som Statistisk sentralbyrå la fram i går, viser at fødselstallene vil bli lave også i årene framover.

Den anslår derfor at det vil være et overskudd på 20 000 barnehagelærere i 2040, og at det etter noen år med underskudd vil være et såkalt overskudd på 10 000 lærere i grunnskolen i 2040. Men modellen bygger på forutsetningen om at andelen som underviser i skolen uten lærerutdanning holdes konstant.

– Rapporten viser at de ansatte i undervisningsstilling uten lærerutdanning utgjør mer enn 27 000 til sammen i grunnskolen og videregående skole. Vi mener derfor at LÆRERMOD gir et helt feilaktig bilde av det reelle framtidige behovet for lærere, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet, og viser til at i denne modellen ligger mange størrelser fast.

Må være mer ambisiøse

I tillegg er modellens forutsetninger om utviklingen i barnetall og netto økning i antall tilgjengelige lærere svært usikre.

– Det blir derfor helt feil når resultatet i framskrivingene tolkes som at vi får et overskudd av lærere etter 2025 og fram mot 2040. Realiteten er at dette «overskuddet» bare kan erstatte en del av de ansatte uten lærerutdanning, sier Steffen Handal.

Han mener det er åpenbart at målet må være at alle elever skal ha rett til undervisning av en ansatt med godkjent lærerutdanning, og at halvparten av alle tilsatte i barnehagen skal ha barnehagelærerutdanning.

– Noe annet vil jeg si er lite ambisiøst på vegne av de barna og elevene som skal gå i barnehager og skoler de neste 19 årene, slår han fast.

Mangel på politiske ambisjoner

Han mener at dersom lovens kompetansekrav skal oppfylles, er det på langt nær nok å bare vente på at det blir færre antall barn og unge i barnehager og skoler.

–Jeg vil si at dette i så fall representerer en oppsiktsvekkende mangel på politiske ambisjoner. Det er helt uforståelig dersom regjeringen setter seg på sidelinjen og venter på at antall ansatte uten lærerutdanning halveres fram mot 2040. Vi synes det er et merkelig signal fra en regjering som sier at de er opptatt av lærerkompetanse, sier Handal, og viser her til minister for høyrere utdanning, Henrik Asheims kommentar til nrk.no der han sier at:

– Dette nyanserer bildet av en lærerkrise, sier han. Han mener det fortsatt er riktig å øke tallet på lærerstudenter, men tror situasjonen nå gjør det mulig å få enda bedre lærere.

– Når vi ser at vi ikke lenger har den lærerkrisen som vi har diskutert, så gir jo det et grunnlag for å stille enda høyere forventninger til de som kommer inn på lærerutdanninga, sier Asheim til nrk.no.

Regjeringen har innført et krav om å ha minst karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen, og ønsker å utvide karakterkravet til også å gjelde norsk og engelsk.

Utdanningsforbundets leder er overrasket over at regjeringen velger å så tvil om at det er en lærermangel heller enn å komme med tiltak for å løse den.

– Selv om fallende fødselstall gjør at tallene ser noe bedre ut, så har vi en alvorlig lærermangel i mange år framover, sier Handal til nrk.no.

Les mer: Derfor skal elevene ha kvalifiserte lærere