NOU 2023:20 Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk

Utdanningsforbundet vil i høringssvaret konsentrere seg om utfordringene og ikke minst dilemmaene i utdanningssektoren.

Generelt

Det er viktig for oss å understreke at vi ikke har grunnlag for å betvile eller være kritisk til tallmaterialet som presenteres i utredningen, slik vi ser andre høringsinstanser har vært.

Det å ha hørselshemming er en kommunikasjonsutfordring og kan være sosialt isolerende. Det gjør læring i et tegnspråklig miljø viktig for å oppleve tilhørighet og for å utvikle seg sosialt. Som hørende får vi mye informasjon fra omgivelsene uten at vi tenker over det; samtaler vi lytter til på trikken, radio og tv. For å kompensere for hørselstapet f.eks. i skolen kreves store anstrengelser og mye bruk av synssansen.

Siden slutten av 90-tallet har stadig flere fått Cocleimplantat, som kan bidra til at en til en viss grad kan høre og ha et talespråk. Dette er en banebrytende nyvinning, som foreldre stadig oftere velger for sine barn. Utdanningsforbundet er enig med utvalget i at det er viktig også å satse på tegnspråk. Det er viktig å utvikle døve barns tospråklighet for å støtte opp om utvikling av egen identitet og kultur. I barnekonvensjonen og konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne omtales utdanningsretten (CRPD) og i sistnevnte omtales tegnspråket spesielt:

Partene skal gjøre det mulig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å lære praktiske og sosiale ferdigheter slik at de lettere kan delta fullt ut i undervisningen på lik linje med andre, og som medlemmer av samfunnet. For dette formål skal partene treffe hensiktsmessige tiltak, herunder:

a) …
b) å legge til rette for innlæring av tegnspråk og fremme av døvesamfunnets språklige identitet.

Les mer: Vår høringsuttalelse (pdf, 192 kB)