Representantforslag 106 S (2022-2023)
Utdanningsforbundet er glad for at KrF løfter spørsmålet om hva det første året i skolen skal være. Vi vil benytte denne høringen til å oppfordre flere til å være med i den debatten.
Utdanningsforbundet er glad for at KrF løfter spørsmålet om hva det første året i skolen skal være. Vi vil benytte denne høringen til å oppfordre flere til å være med i den debatten.
Utdanningsforbundet mener generelt at alle former for utdanning, inkludert folkehøgskoler, bør ha god kvalitet og være tilgjengelig for alle som ønsker seg et år på en folkehøgskole.
I mars la regjeringen fram Utsynsmeldingen, som omhandler kompetansebehovet i Norge. Hva inneholder meldingen, og hva er Utdanningsforbundets syn på regjeringens mål?
Utdanningsforbundet støtter utvalget i behovet for å forsterke politikken rundt arbeidsinnvandrere, som til nå har blitt ansett for å være en gruppe som kan klare seg selv; De har arbeid og kan i stor grad forsørge seg selv.
Hensikten med forskriftsendringen er å følge opp Stortingets budsjettvedtak om å utvide ordningen med 12 timer gratis SFO til også å gjelde for elever på 2. trinn fra skoleåret 2023- 2024.
Utdanningsforbundet mener det er positivt at regjeringen har som mål å sikre styrers tilstedeværelse i barnehagen.
Høringssvaret er delt i to hoveddeler. Del 1 inneholder kommentarer til noen utvalgte tema, der ulike kapitler i utredningen ses i sammenheng. Del 2 inneholder kommentarer og innspill til utvalgets forslag.
I tillegg til at midlertidige regler i plan- og bygningsloven ble vedtatt, som kunne være av betydning for barnehagebygg og boligformål, kom det tilpasninger i opplæringsloven, barnehageloven og i integreringsloven. Det er særlig disse tre sistnevnte lovene Utdanningsforbundet vil omtale her.
Vi mener at alle lærerutdanninger bør defineres som tilsvarende utdanninger, og at uskikkethetsvurdering i én lærerutdanning bør få konsekvenser for muligheten til å søke opptak ved andre lærerutdanninger, inkludert barnehagelærerutdanningen.
Vi har notert oss at hovedmotivasjonen for å foreslå endringene i integreringsloven er utfordringer med hensyn til forståelse og praktisering. I utgangspunktet er det en god ting. Vi er ikke tjent med at ulik forståelse fører til ulik praktisering.