– Lærermangelen gir mange elever en dårligere opplæring enn de kunne og burde fått.

– Vi må se et taktskifte i arbeidet mot lærermangelen i skolen, sier Handal, leder av Utdanningsforbundet.

I dag torsdag deltok Handal i en digital høring i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om et representantforslag der Stortinget blir bedt om å ta et krafttak mot lærermangel. Det såkalte dok. 8-forslaget er fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, her kan du lese det. 

– Bakdøra inn til klasserommet står på vid gap, påpekte Handal i høringen.

Handal var svært tydelig på at det ikke er noen grunn til å vente med tiltak for å få flere lærerutdannede lærere inn i klasserommene.

Her kan du, når opptaket foreligger fra Stortinget, se opptak fra høringen via Stortingets nett-TV.

Bruker ansatte uten lærerutdanning

– Det er fortsatt alt for vanlig å bruke ansatte uten lærerutdanning til å undervise i skolen, sa Handal.

– Alle vet at vi har en lærermangel i skolen. Men det er ikke lærermangel i Norge. Problemet er at veldig mange lærere har valgt å jobbe andre steder enn i skolen, sa Handal.

Å rekruttere og beholde lærerutdannede lærere i jobben, er svært viktig for Utdanningsforbundet.

«Utdanningsforbundet er opptatt av at alle barn, unge og voksne i utdanning skal ha rett til lærerutdannede lærere.», heter det blant annet i høringssvaret. Les det i sin helhet her.

Utdanningsforbundet er positive til de fleste forslagene som fremmes. Handal pekte i høringen på de viktigste årsakene til lærermangelen:

• Frafall underveis i lærerutdanningen.
• At mellom 20 og 25 prosent av hvert kull som kommer ut av lærerutdanningen, velger andre yrker.
• At en økende andel av nyutdannede lærere slutter som lærere før det har gått fem år.

Han viste til en fersk undersøkelse gjort av Respons analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet, rettet mot medlemmer.

– Over 50 prosent av de spurte svarte at de vurderte å søke ny jobb, eller at de hadde gjort det, opplyste Handal fra undersøkelsen som også ble omtalt i VG 

Alvorlige konsekvenser

Handal trakk fram de alvorlige konsekvensene lærermangelen i skolen kan ha dersom det ikke tas solide grep:
– Situasjonen ødelegger respekten for læreryrket, kvaliteten på opplæringstilbudet og troverdigheten til myndighetene, sa Handal.

Det er arbeidsgiverne i kommuner og fylkeskommuner som har hovedansvaret for situasjonen.
– De har ikke klart å ivareta sin rolle som arbeidsgivere. De har ikke klart å rekruttere og beholde nok kvalifiserte lærere. Det går, etter mitt syn, utover deres troverdighet som lokal skolemyndighet, understreker Handal.

Men nasjonale myndigheter er ikke fritatt for ansvar:

– Det er for enkelt og for billig å sette ansatte uten lærerutdanning til å undervise i skolen, sa Handal og viste til at lov og forskrift er utformet slik at ordinære mekanismer i arbeidsmarkedet for lærere ikke fungerer.

Blant annet kommenteres det rundt dette i høringssvaret:

• Rekruttering til utdanning, yrke og lærerutdanning

«Det har de seinere årene vært etablert flere nye tiltak for å rekruttere studenter til lærerutdanningene. Utdanningsforbundet støtter arbeidet. I årene som kommer vil vi se om tiltakene gir resultater. Vi mangler fremdeles tiltak for å rekruttere og kvalifisere lærere til spesifikke fag i videregående opplæring og mer hensiktsmessig kjønnsbalanse i yrkesfagene.»

• Seniortiltak

«Det viser seg at den reduserte undervisningsplikten som er fastsatt gjennom den sentrale særavtalen, ikke er tilstrekkelig for at lærere skal bli stående i full stilling fram til pensjonsalder.»

• Vikarbehov

«… kommuner og fylkeskommuner må strekke mye lenger for å skaffe vikarer med fullført lærerutdanning, enten gjennom bruk av overtid eller ved at skoler tilsetter flere lærere enn det en minstenorm krever.»

• Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft

«… støtter forslaget om å reversere bestemmelsen om at kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen gis tilbakevirkende kraft.»

• Styrke og utvikle yrkesfaglærerutdanningstilbudet

«I 2014 manglet omtrent 1 000 yrkesfaglærere som jobbet i skolen, formell lærerutdanning. Mange yrkesfaglærere faller også utenfor de etablerte ordningene for etter- og videreutdanning.»

Utdanningsforbundet er en av 12 høringsinstanser i denne saken. Dok.8-forslaget skal diskuteres i Stortinget, når behandlingen i utdannings -og forskningskomiteen er ferdig.