Utdanningsforbundet støtter regjeringens ambisjoner om høy kompetanse i skolen, og vi støtter krav til kompetanse. Vi støttet imidlertid ikke lovendringen fra 1. august 2015, hvor krav til kompetanse for undervisning førte til at rundt 33.000 lærere (GSI-tall) utdannet før 1. januar 2014, ikke lenger var kvalifiserte for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk.

Hva vi jobber for

Arbeidet med å motvirke de negative konsekvensene av kompetansekravene har høy prioritet i Utdanningsforbundet, både lokalt og sentralt. Vi jobber for:

• At alle lærere som trenger det, skal få nødvendig videreutdanning gjennom videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet i overgangsperioden frem til 2025. 
• At kommunene lager forpliktende fremdriftsplaner for gjennomføring av videreutdanningen, slik de er pålagt.
• Statlig fullfinansiering av videreutdanningen. Det er staten som har pålagt kompetansekravene, og derfor bør staten også dekke lærernes egenandel på 25 prosent i finansieringen av videreutdanningen.

De nye kravene til kompetanse

Med lovendringen som kom i august 2015 ble følgende krav til kompetanse for undervisning i grunnskolen gjort gjeldende for alle fast ansatte lærere, uansett når de måtte ha fullført sin utdannelse og hvor lenge de har vært ansatt:

• På barnetrinnet: 30 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk. 
• På ungdomstrinnet: 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk.

Forutsetter gratis videreutdanning

Utdanningsforbundet støtter innføring av kompetansekrav, men har ikke støttet regjeringens fremgangsmåte i denne saken. Vi har reagert kraftig på vedtaket om tilbakevirkende kraft, og argumenterte i høringsprosessen for at lovendringen vil føre til en rekke negative konsekvenser, både for elever og lærere. Vi pekte på at dagens system er et tilbud om videreutdanning – ikke en plikt.

Dersom en lærer skal kunne pålegges videreutdanning etter at en lovendring med tilbakevirkende kraft har medført at læreren ikke lenger har relevant kompetanse, så må det være en absolutt forutsetning at videreutdanningen kan gjennomføres uten omkostninger for den enkelte lærer.

Overgangsordning for lærerne

Da lovendringen kom i august 2015, ble det ikke gitt unntak eller dispensasjon fra kompetansekravene for den enkelte lærer, men kommunen ble gitt mulighet til å fravike kravene, så langt det var nødvendig, i de tilfeller hvor skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Kravene ble ikke gjort gjeldende for midlertidig ansatte eller for den som er ansatt på vilkår om at utdanningen blir fullført.

Som en konsekvens av blant annet Utdanningsforbundets påvirkningsarbeid, besluttet imidlertid Stortinget å behandle kompetansekravene på nytt. Stortinget fattet 12. april 2016 følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lærere utdannet før 1. januar 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til nødvendige lovendringer. Det skal fortsatt være skoleeiers ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles. Dispensasjon skal ikke vare lenger enn til 1. august 2025.»

På bakgrunn av dette stortingsvedtaket fremmet Kunnskapsdepartementet et nytt forslag til lovendring, som sa følgende:

«Fram til 1. august 2025 har den som har fullført allmennlærarutdanninga, og den som før 1. januar 2014 oppfylte krava for tilsetjing i undervisningsstilling, dispensasjon frå krav som er gitt i medhald av andre ledd.»

Dette forslaget ble vedtatt av Stortinget 12. desember 2016.

Dette betyr at lærere utdannet før 1. januar 2014 fortsatt er formelt kvalifiserte for å undervise i fagene som er omfattet av de nye kompetansekravene frem til 2025. Det betyr at overgangsordningen på ti år nå også gjelder for lærerne, og ikke bare for kommunene.

Etter valget i 2017 og nytt Storting, ble det fremmet flere representantforslag om å oppheve kompetansekravenes tilbakevirkende kraft i Stortinget. Utdanningsforbundet deltok i høringen i Utdannings- og forskningskomiteen 15. desember og tok nok en gang til orde mot de tilbakevirkende kompetansekravene.

Da saken ble behandlet i Stortinget 13. februar 2018, fikk saksordføreren i Utdannings- og forskningskomiteen, Kent Gudmundsen (Høyre) overlevert 37 500 signaturer med oppfordring til Stortinget om å oppheve de tilbakevirkende kompetansekravene.

Selv om det nå er flertall i Stortinget for ikke å gi de nye kompetansekravene tilbakevirkende kraft, ble de ikke opphevet i behandlingen. Grunnen er at budsjettforliket mellom regjeringen og KrF i høst har tvunget KrF til å stemme mot sin egen overbevisning. – Vi er bundet av budsjettavtalen om innføring av lærernorm. I forutsetningene for lærernormen er det henvist til dette med kompetansekrav. Men vi utelukker ikke omkamp i neste periode, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Handal skjønner at KrF er bundet opp av avtalen med regjeringen, men understreker at slaget er ikke tapt. - Det vil komme nye runder, og vi vil kjempe videre.