Derfor har vi i mange år jobbet aktivt for å få på plass et system for videreutdanning og kunne feire en viktig seier da «Kompetanse for kvalitet» ble opprettet i 2009.

Men 1. august 2015 kom en omstridt lovendring som førte til at mer enn 30.000 lærere utdannet før 1. januar 2014 ikke lenger var kvalifiserte for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Utdanningsforbundet jobbet aktivt for å reversere denne loven, men stortingsflertallet kom oss bare delvis i møte da saken var oppe til ny behandling i april 2016.

Utdanningsforbundet mener at lærere som er utdannet før 2014 og kvalifiserte til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, må behandles som formelt kvalifiserte til å undervise i disse fagene fram til 2025. Dette er i tråd med de føringene Stortinget la på regjeringen i behandlingen 8. april 2016.

Utdanningsforbundet mener:

• Alle lærere som mangler fordypning i henhold til de nye kompetansekravene, må få videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet før 2025. 
• Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for riktig og nødvendig kompetanse i skolen, og å legge til rette for forutsigbarhet for den enkelte lærere i gjennomføringen av videreutdanningen i regi av Kompetanse for kvalitet. 
• Videreutdanningsstrategien skal gi studietilbud innenfor bredden av fag, i tråd med skolens brede samfunnsoppdrag, og ikke ha et ensidig fokus mot fagene som er omfattet av de nye kompetansekravene, som er norsk, matematikk og engelsk. 
• Det er et mål å sikre en statlig fullfinansiering av videreutdanningen for de lærerne som er omfattet av de nye kompetansekravene.

Arbeidet med kompetansekravene vil berøre mange lærere i årene fremover.

Kompetanse for kvalitet

Videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet ble opprettet i 2009 for å styrke kompetansen til lærere og skoleledere i grunnopplæringen. Opprinnelig var strategien rettet mot både etter- og videreutdanning, men da den gikk inn i en ny periode fra 2015 ble den innrettet mot studiepoenggivende videreutdanning.

Studietilbudene er utviklet spesielt for strategien, har et omfang på 30 studiepoeng og går over to semestre. Det er den enkelte lærer som i samarbeid med rektor og/eller skoleeier søker om videreutdanning. Deretter godkjenner skoleeierne søknadene og prioriterer mellom dem, før Utdanningsdirektoratet foretar den endelige behandlingen av søknadene.

Kompetanse for kvalitet har to mulige finansieringsordninger: vikarordningen og stipendordningen.

I vikarordningen bidrar staten med 75/60 prosent av utgiftene (avhengig av fagene), mens skoleeier bidrar med 0/15 prosent. Lærere som deltar i vikarordningen bidrar med 25 prosent i form av arbeidstid. Lærere som tar 30 stp. (halv studieprogresjon), skal totalt frigjøres fra sine ordinære arbeids-oppgaver tilsvarende 37,5 prosent av full stilling.

I stipendordningen kan lærere få inntil 100.000 i stipend for å ta inntil 30 stp.

Dessverre er det ikke nok studieplasser til alle som søker videreutdanningsordningen. Mange lærere har også opplevd å få avslag på sin søknad om videreutdanning flere ganger. For studieåret 2018/19 kom det inn 10.147 søknader, av disse fikk 7207 tilbud om plass. Utdanningsdirektoratet innvilget alle søknader fra lærere som ønsket videreutdanning i de prioriterte fagene matematikk, norsk og engelsk. Også i de praktisk-estetiske fagene fikk alle søkere tilbud om plass.

Både antallet søknader, som også var høyt før de nye kompetansekravene ble innført, og de årlige deltakerundersøkslene viser at ordningen er svært populær blant lærerne.

Omstridt lovendring

Lovendringen som ble iverksatt 1. august 2015 førte til at mer enn 30.000 lærere utdannet før 1. januar 2014 er ikke lenger var kvalifiserte for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Loven ga ikke dispensasjon fra kompetansekravene for den enkelte lærer, men kommunen kunne fravike kravene når skolene manglet kvalifiserte lærere i faget fram til 2025. Både midlertidig ansatte og ansatte på vilkår er unntatt de nye kompetansekravene.

Som en konsekvens av blant annet Utdanningsforbundets påvirkningsarbeid, besluttet Stortinget å behandle kompetansekravene på nytt og fattet følgende vedtak i april 2016:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lærere utdannet før 1. januar 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til nødvendige lovendringer. Det skal fortsatt være skoleeiers ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles. Dispensasjon skal ikke vare lenger enn til 1. august 2025.»

Senere vedtok Stortinget en ny lovendring som skal sørge for at lærere utdannet før 1. januar 2014 er formelt kvalifiserte for å undervise i fagene som er omfattet av de nye kompetansekravene frem til 2025. Det betyr at overgangsordningen på 10 år nå gjelder for den enkelte lærer, og ikke bare for kommunene.

Resultatet av den nye behandlingen i Stortinget innebærer ikke en endelig løsning på utfordringene som er knyttet til kravenes tilbakevirkende kraft. Siden kravene blir gjort gjeldende fra 2025, må flere titalls tusen lærere ta videreutdanning hvis de fortsatt skal kunne undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk.