Læremidler i skolen

Lærer med to elever.

Digitale læremidler av ulike slag utfordrer læreboka i stadig sterkere grad og bringer med seg nye produsenter, nye produksjonsformer og nye måter å distribuere læremidler til skolene. Utviklingen blir framskyndet av fagfornyelsen, som vil gjøre det nødvendig å skifte ut læremidlene i de fagene som blir berørt.

Læremidler har alltid vært viktige arbeidsredskaper for elever og lærere i norsk skole. Fram til nokså nylig har læreboka stått i en særstilling, og vi hatt en stabil situasjon når det gjelder produksjon og distribusjon av lærebøker og tilleggsmateriell, med noen få store forlag som dominerende aktører i markedet.

Digital utvikling av læremidler

De siste årene har vi sett flere tegn på at både læremiddelmarkedene og selve læremidlene er i endring. Digitale læremidler av ulike slag utfordrer læreboka i stadig sterkere grad og bringer med seg nye produsenter, nye produksjonsformer og nye måter å distribuere læremidler til skolene. Utviklingen blir framskyndet av fagfornyelsen, som vil gjøre det nødvendig å skifte ut læremidlene i de fagene som blir berørt. I tillegg ser vi en globalisering av læremiddelmarkedet der internasjonale produsenter søker innpass i det norske markedet. Ingen kan si med sikkerhet hvordan framtidas læremidler vil se ut. Det som likevel er sikkert, er at lærere og elever må få avgjørende innflytelse i utviklingen av neste generasjon læremidler og i spørsmål knyttet til produksjon og distribusjon av læremidler.

Lærere og lærerorganisasjoner må engasjeres

Hvis ikke de gruppene som faktisk bruker læremidlene i det daglige får være premissleverandører, vil vi heller ikke lykkes med å lage læremidler som er tilpasset behovene i skolen. Derfor mener Utdanningsforbundet at lærere og lærerorganisasjoner må engasjere seg i problemstillinger knyttet til læremidler. I tillegg må myndigheter og produsenter legge til rette for at skolens folk får innflytelse over utviklingen. Læremidler er et stort og komplekst felt som rommer mange konkrete saksområder og problemstillinger.

Utdanningsforbundets åtte overordnede prinispper

For at det skal være lettere for medlemmer og tillitsvalgte å gå inn i og ta stilling til de ulike problemstillingene, har sentralstyret vedtatt åtte overordnede prinsipper for Utdanningsforbundets videre arbeid med læremidler i skolen. Prinsippene skal ligge til grunn når Utdanningsforbundet engasjerer seg i og utformer konkrete forslag til løsninger på problemstillinger som omhandler læremidler og digitalisering:

  • Valgfrihet og valgmuligheter for lærere: For skoler og lærere må det finnes reell mulighet til å velge og tilpasse læremidler etter den pedagogiske konteksten. All opplæring krever at læreren bruker profesjonelt skjønn for å tilpasse aktivitetene etter behovene til barn, unge og voksne. Det betyr at valg av læremidler ikke kan tas for langt unna klasserommet.

  • Legge til rette for innovasjon og utprøving i arbeidet med å utvikle læremidler: Utviklere av læremidler må ha vilkår og tidsmessige og økonomiske rammer som gjør at de kan utvikle best mulige læremidler for framtidas skole. Lærere og skoleledere må få gode vilkår for å prøve ut og vurdere læremidler samt til å samarbeide med og gi tilbakemelding til utviklerne.

  • Medvirkning: Lærerprofesjonen må spille en viktig rolle i alle avgjørelser og all politikkutforming knytta til læremidler og læringsplattformer. Avgjørelser på disse områdene har stor påvirkning på lærernes daglige arbeid og muligheten de har for å gjøre en best mulig jobb. Dette prinsippet er like viktig på overordnet nasjonalt nivå som det er i problemstillinger knyttet til det enkelte klasserom. Hvis staten, kommuner og fylkeskommuner, private læremiddelprodusenter og andre tar avgjørelser uten å lytte til behovene til skoler, lærere og elever, vil resultatet blir dårligere læremidler. Elever er primærbrukerne av læremidler og deres erfaringer og synspunkter er verdifulle når lærere, skoler, kommuner og fylker treffer avgjørelser på dette området.

  • Kritisk vurdering av læremidler: Skoler, lærere, kommuner og fylker er alltid nødt til å vurdere læremidler med et kritisk blikk. Med ny teknologi og nye typer læremidler, som for eksempel adaptive læremidler, blir dette enda viktigere enn før. Et læremiddel er alltid basert på et læringssyn og et syn på barn og unges læring og utvikling. Lærere og ledere, kommuner og fylker skal ikke bare vurdere om et læremiddel bidrar til læring innenfor et spesifikt fagområde, men også om læremiddelet er i tråd med det overordnede formålet og verdigrunnlaget for opplæringen. Kritisk vurdering av læremidler krever kompetanse og tid og rom til å gjøre jobben.

  • Samarbeid mellom de ulike aktørene: Lærerprofesjonen, elevene, kommuner, fylker, staten og læremiddelbransjen har alle en viktig rolle i arbeidet med å sikre gode læremidler i norsk utdanning. Derfor må disse aktørene samarbeide og få til gode prosesser utfra målet om gi barn, unge og voksne tilgang til best mulige læremidler som er i tråd med formålsparagrafen og læreplanverket.

  • Tilgjengelighet og tilpassing: Alle barn unge og voksne som deltar i utdanning, må ha likeverdig tilgang til gode og relevante læremidler uavhengig av funksjonsnivå, hvilken kommune/hvilket fylke de bor i, hvilken skole de sokner til og hva slags fag/utdanningsprogram de har valgt. De lovfestede rettighetene til nynorskbrukere samt brukere av samisk og andre nasjonale minoritetsspråk må ivaretas spesielt. Det er myndighetenes overordnede ansvar å sørge for dette.
     
  • Sikring av sensitive data og eierskap til data som blir generert av læremidler: Nye digitale læremidler kan potensielt generere store mengder data om brukerne. Slike data må lagres sikkert i tråd med lov om personvern og brukes varsomt på en måte som ivaretar barn og unges interesser. Det er utdanningsinstitusjonene som må eie data som er generert i utdanningsøyemed. Det vil si at private firmaer ikke kan bruke eller selge dataene i kommersiell hensikt.  

  • Krav til at tilbyderne av læremidler i skolen driver i tråd med definerte etiske retningslinjer: Ledere, lærere og pedagogisk støttesystem kan ikke akseptere at utdanningsinstitusjoner kjøper inn fra læremiddelprodusenter som gjennom sin virksomhet medvirker til krenkelse av humanitære prinsipper og menneskerettigheter, kriminalitet, korrupsjon eller miljøødeleggelser.