Vi krevde å få det siste tilbudet fra KS, som hadde virkningsdato fra 1. juni. I tillegg krevde vi at alle lærere skulle gis et fast tillegg på kr. 10300 pr. 01.05.2023. I nemnda gikk KS vekk fra dette tilbudet som vi fikk under streiken – og krevde at virkningsdatoen skulle settes fra streikeslutt, den 27. september. På denne måten sender KS et tydelig signal til norske lærere; dere skal straffes for å bruke streikeretten og skremmes fra å streike igjen. Det er oppsiktsvekkende at nemnda «kjøper» arbeidsgivers løsning. Og det er oppsiktsvekkende at lærerne havner i en slik situasjon på de rødgrønnes vakt – både i regjering og i KS-styret.

Lagt til 17. februar 10:42: "I tillegg krevde vi at alle lærere skulle gis et fast tillegg på kr. 10300 pr. 01.05.2023."

Dette er et svært betimelig spørsmål. Historien viser at arbeidsgiver så å si alltid vinner fram i nemda. Dermed kan arbeidsgiver – i dette tilfellet KS – lene seg tilbake og bare «vente på seier». Denne kjennelsen bør skape en debatt om Rikslønnsnemdas funksjon. For i prinsippet var det gode grunner for nemndsordningen, uten denne ville en del samfunnskritiske grupper ikke hatt streikerett. Men nemndas praksis er ikke i tråd med målet om en balansert behandling av arbeidstaker og arbeidsgiver – og dermed er streikeretten til disse gruppene i realiteten svært begrenset likevel. Politikerne må gå kritisk gjennom sin bruk av tvungen lønnsnemnd – og de må også vurdere om dagens ordning ivaretar arbeidstakernes streikerett. Vi kommer til å klage Stortingets vedtak om å stoppe streiken inn for ILO.

Så må vi huske at streiker kan bli avgjort før konflikten havner i nemnd. Under barnehagestreiken høsten 2022 oppnådde vi et godt resultat for barnehagelærerne i PBL ved å av å streike for en bedre pensjon.

Nei. Alle lærerorganisasjonene fikk samme resultat i nemda.

Utdanningsforbundet skal nå skal snu hver stein for å se hva som kan gjøres for å komme videre. Vi gir oss ikke, og kommer til å vurdere alt vi har i verktøykassa. Vi jobber for å få endret praktiseringen av frontfagsmodellen, slik at offentlig sektor ikke blir hengende etter privat sektor når det gjelder lønn, og tape konkurransen om de høyt utdannede folkene. Samtidig ser Utdanningsforbundet etter muligheter for endringer i tariffsystemet som kan sikre en bedre lønnsutvikling for lærerne.
Slike endringer kan bli tema i neste års hovedtariffoppgjør. Videre:

• Vi driver informasjons- og påvirkningsarbeid mot politikere og offentlighet. Alle må bli klar over at lærerne i skolen har vært lønnstapere i mange år, og at dette fører til dårligere rekruttering av nødvendig kompetanse.
• Vi er i dialog med lokale politikere som skal spille sine behov og krav inn til KS foran lønnsoppgjøret, for at KS får tydeligere signaler om å prioritere lærerne i de neste lønnsoppgjørene. Her har hele organisasjonen gjort en flott jobb.
• Vi er i dialog med sentrale politikere med mål om mer penger til offentlig sektor i neste lønnsoppgjør, vi jobber også for at opplæringsloven skal endres slik at det blir vanskeligere å tilsette folk uten lærerutdanning i undervisningsstillinger.
• I tillegg har vi satt dagens forhandlingssystem med frontfagsmodellen som en kraftig brems for lønnsutviklingen i offentlig sektor på kartet – det er nå nedsatt et utvalg som skal vurdere blant annet denne.
• Vi diskuterer endringer i tariffsystemet for å sikre lærerne i skolen en bedre lønnsutvikling. 

Selvsagt kan KS sin opptreden i Rikslønnsnemnda få følger for samarbeidet mellom Utdanningsforbundet og KS sentralt. På hvilken måte, er ikke avklart ennå. Sentralstyret i forbundet innkalles snart til et ekstraordinært møte for å drøfte situasjonen etter nemnda og vurdere hvordan forbundet nå skal forholde seg til KS i perioden frem til mellomoppgjøret.

Det er ingen selvfølge at KS skal være vår forhandlingsmotpart til evig tid. Vi kan jobbe for at KS ikke lenger skal ha forhandlingsansvaret for lærerne, men dette er en politisk beslutning som tas av Stortinget – og her er det ikke et flertall for å gi lærerne enn annen motpart enn KS nå. Dessverre er det også slik at våre medlemmer og andre offentlige ansatte som har staten som forhandlingsmotpart, ikke opplever situasjonen noe bedre.

Sensorarbeidet er ikke en del av den tariffavtalen vi forhandler med KS om. Det er brudd på den såkalte «fredsplikten» i arbeidslivet å organisere aksjoner når vi ikke er i streik. Forbundet er også bekymret for å ramme elever ytterligere ved å frata dem muligheten til å ta eksamen. Når dette er sagt har vi forståelse for lærere som føler at begeret nå er fullt, og at de ikke hverken kan, har tid eller ork til å strekke seg ekstra og påta seg sensorarbeid på toppen av en krevende arbeidssituasjon.

Vi har stått i historiens lengste lærerstreik. Vi har med alle midler vist alvoret i denne situasjonen. For å nå ut til offentlighet og politikere med våre budskap, må vi både vise alvoret i situasjonen og skape sympati for vår sak. Det er en fare for at en politisk streik kan virke til motpartens fordel, fordi den bidrar til ytterlige ulemper for tredje part.

Vi sier at barnehagelærerne har all grunn til å være rasende. Og vi må plassere ansvaret der det hører hjemme: Hos arbeidsgiver. KS burde i anstendighetens navn opprettholdt det tilbudet de ga oss under streiken. De kunne gjort det i rikslønnsnemda. Det gjorde de ikke – i stedet valgte de å straffe medlemmene våre ved å nekte dem lønnstillegg fra samme dato som alle andre ansatte.
Kommunene har tjent gode penger på lærernes streik. 530 millioner kroner – over en halv milliard – har de gjennom nemndas beslutning tatt fra norske lærere i barnehagen og skolen. De viser rå makt og straffer oss for å streike.

Hva som skjer i årets oppgjør er helt umulig å forutsi. Kravene er ikke utformet ennå.

Både Unio og LO er klare på at ramma for offentlig sektor bør være større enn for frontfaget, i fjor var Unio alene om dette kravet – så det er et bedre utgangspunkt enn i fjor om ikke annet.

Det aller viktigste er jo å få gjennomslag for kravene våre i selve oppgjøret, i det minste få lønnsoppgjør vi kan leve med og som medlemmene godtar i en uravstemning. Da må vi jobbe på mange områder, ikke bare inn mot KS, men også inn mot politikerne – særlig lokalt. Lønnspolitikk er utdanningspolitikk, det må hamres inn og lokale politikere må ansvarliggjøres for mandatene de gir KS foran tariffoppgjørene. Så har vi streikevåpenet hvis dette arbeidet ikke fører frem. Tvungen lønnsnemnd og kjennelsen i rikslønnsnemnda har dessverre vist at kraften i dette våpenet er begrenset for oss lærere. Men vi må ikke la oss skremme fra å sette foten ned. Vi kan aldri garantere utfallet av en streik eller av et oppgjør. Men vi gjør alt vi kan for å oppnå gode resultater for medlemmene våre. Det vil vi gjøre i år også.

Fordi lærerne i skolen nok en gang fikk mindre, prosentvis enn andre. Ingen ansvarlig fagforening kan finne seg i at medlemmene nedprioriteres år etter år. Vi kan ikke bare sitte å se på at arbeidsgiver i oppgjør etter oppgjør bruker undervisningssektorens lønnsmasse for å rekruttere til andre sektorer, samtidig som KS fornekter rekrutteringsutfordringene i skolen. De har ingen plan for å møte problemene med manglende lærerkompetanse. Når hvert femte lærerårsverk er besatt av lærere uten lærerutdanning, er dette en alvorlig situasjon for elevene – og for samfunnet.

Det er alltid noe en fagforening kan gjøre – og vi har allerede sett resultater av det vi har gjort så langt:

1. En nøkkel for å bedre balansen mellom offentlig og privat sektor er å bruke frontfagsmodellen på en mer rettferdig måte. Det er nedsatt et utvalg for å se på lønnsdannelsen i Norge, LO og NHO ville ikke at utvalget skulle se på bruken av frontfaget, men etter påtrykk fra oss, gjennom Unio, har vi fått gjennomslag for at dette utvalget også skal se på en bedre bruk av frontfagsmodellen.
2. Det er politikere som er våre arbeidsgivere og det har vi klart å vise fram. Det vil gjøre det mer forpliktende å behandle lønnsoppgjøret for hver enkelt politiker, enn det har vært til nå.
3. Det er for mange interesser inne i det lønnskapittelet hvor også barnehagelærere og lærere i skolen er. Vi har bestemt oss for å utrede muligheter for å skille ut undervisningssektoren i et eget område. Dette ville gi oss muligheter til å gjøre prioriteringer innad i skoleverket, samtidig som vi kan målrette krav som kan treffe barnehagelærerne.

Denne streiken havnet i tvungen lønnsnemnd på et grunnlag som vi ikke har opplevd før. Streikeuttak er en strategisk avveiing, som må få motparten til å kjenne presset. Vår vurdering var å ramme hardt noen plasser, men at å ta ut alle ville ha økt sannsynligheten for å raskt havne i tvungen lønnsnemnd. Målet var å vinne fram.