Rikslønnsnemnda har kommet med sin kjennelse etter den 100 dager lange lærerstreiken i fjor høst. Som fryktet satte den virkningspunkt for fjorårets lønnsoppgjør til siste dag av streiken (27. september), som har vært praksis når Rikslønnsnemnda kommer med sine kjennelser. KS argumenterte for dette synet i Rikslønnsnemnda, og fikk altså medhold.

Les våre reaksjoner her:

Nemndas kjennelse: – Et stort tap for skolen, og en fallitterklæring fra KS og landets politikere

Spørsmål og svar om Rikslønnsnemndas kjennelse

Etterbetaling kommer

Etterbetalingen for de ekstra tilleggene du skal ha for perioden du har jobbet fra 27. september 2022 vil trolig komme på din neste lønnsutbetaling.

Rammen for oppgjøret i KS var på 3,84 prosent. Siden virkningstidspunktet for de sentrale tilleggene som følge av kjennelsen blir flyttet fra 1. mai 2022 til 27. september 2022 får oppgjøret en langt lavere kostnad. Det er anslått at den forsinkede utbetalingen vil spare kommuner og fylkeskommuner for om lag 530 millioner kroner og dermed redusere rammen for oppgjøret med om lag 0,3 prosentpoeng. Dette kommer på toppen av de om lag 350 millioner kronene som de streikerammede kommunene sparte i fjor ved at de slapp å betale lønn til de streikende lærerne.

Våre grupper vil få de samme tilleggene til årslønnen som medlemmer i organisasjonene som takket ja til riksmeklerens skisse, men årslønnsveksten vil bli påvirket av det sene virkningstidspunktet. Hvordan årslønnsveksten for kommunesektoren og for undervisningsansatte blir, får vi vite på mandag når lønnsstatistikken presenteres av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Den nye garantilønnen finner du i tabellen under. Minstelønnen for Utdanningsforbundets medlemmer vil på årsbasis øke med mellom 14.700 og 36.000 kroner.

Les mer om tariffområdet KS

Mer til de med minst ansiennitet

I forrige lønnsoppgjør endte partene opp med en avtale som i stor grad prioriterte nytilsatte og de med korteste ansiennitet. Dette ble gitt i form av et ekstratillegg for de gruppene med kortest ansiennitet. Våre medlemmer vil også få denne lønnsøkningen fra og med 27. september 2022.

For Utdanningsforbundets grupper vil de samlede tilleggene for de med lav ansiennitet være fra 30.300 kroner (adjunkter med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 5-årig U/H utdanning) til 36.000 kroner (for adjunkt og stillinger med krav om 4-årig U/H utdanning). For ferske lektorer vil beløpet være 31.000 kroner, og for lektorer med tilleggsutdanning 32.200 kroner. Nytilsatte i stilling som lærer eller med krav til treårig UH-utdanning, som barnehagelærere, vil få et tillegg på 35.600 kroner.

For de med to års ansiennitet vil ekstratilleggene være fra 20.300 kroner (adjunkter med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 5-årig U/H utdanning) til 25.200 kroner (for adjunkter og stillinger med krav om 4-årig U/H-utdanning).

For lektorer med to års ansiennitet, eller for stillinger med krav om mastergrad, vil beløpet være 21.200 kroner og for lektorer med tilleggsutdanning, vil beløpet være 21.800 kroner, mens for lærere med krav og treårig U/H-utdanning, inkludert barnehagelærere og pedagogiske ledere med to års ansiennitet, vil tillegget være på 24.900 kroner. Se lønnstabellene her:

Noe ekstra for de eldste med lengst utdanning

Den nye tariffavtalen, som er gjeldende fra og med 27. september 2022, hadde også andre elementer i seg som er viktig å få med seg for våre medlemmer i skole: Blant annet vil det gis et tillegg til alle som er adjunkt med videreutdanning, lektorer og lektorer med tilleggsutdanning, og som har 16 års ansiennitet eller mer, med virkning fra 1. januar 2023. Beløpene er som følger:

• Adjunkt med tilleggsutdanning og stillinger med krav om femårig UH-utdanning og 16 års ansiennitet: 4500 kroner.
• Lektor og stillinger med krav om mastergrad og 16 års ansiennitet: 6000 kroner.
• Lektor med tilleggsutdanning og 16 års ansiennitet: 7000 kroner.

Garantilønnstabellen vil fra og med 1. januar 2023 dermed se slik ut:

Fagbrev vurderes likt med 60 studiepoeng

Nytt i hovedtariffavtalen er også at for yrkesfaglærere skal ett ekstra fagbrev vurderes likt med 60 studiepoeng, og alle fagbrev er relevante. Dette betyr for eksempel at yrkesfaglærere som i dag er adjunkter og har to fagbrev, nå kan rykke opp til stillingskoden adjunkt med tilleggsutdanning. Partene er i etterkant av nemndsbehandlingen blitt enige om å legge følgende forståelse av bestemmelsen til grunn:

1. Alle yrkesfaglærere i stillingskode 7962 adjunkt med ett ekstra fagbrev i tillegg til det fagbrevet som er grunnlaget for tilsettingen, har krav på å bli innplassert i stillingskode 7963 Adjunkt med tilleggsutdanning. Forutsetningen er at de for øvrig fyller vilkårene om 2-årig yrkesteoretisk utdanning ut over videregående skoles nivå og pedagogisk kompetanse (PPU) eller fullført 3-årig yrkesfaglærerutdanning, samt 4 års yrkespraksis. De yrkesfaglærerne dette gjelder, må fremme krav til arbeidsgiver om endring av stillingskode.

2. Ved endring av stillingskode fra 7962 adjunkt til 7963 adjunkt med tilleggsutdanning, løftes yrkesfaglæreren opp til garantilønnsnivået for det aktuelle ansiennitetstrinn. Endringen gjøres med virkning fra 27. september 2022.

Nytt ubekvemstillegg

Videre når det gjelder økonomi er det avtalt ny godtgjøring for særskilt arbeidstid («ubekvemstillegg»). Disse er betydelig forbedret, og er anslått å koste om lag 0,4 prosentpoeng av ramma på oppgjøret i 2023. Lærerne i skoler og barnehager treffes i liten eller ingen grad av disse ubekvemstilleggene.

Lønnstillegg for ledere

Ledere i kapittel 4 vil få et lønnstillegg på 2,6 prosent av grunnlønnen de hadde pr. 30. april 2022. Tillegget gis med virkning fra 27. september 2022.

For ledere og ansatte i kapittel 3 og 5 ble det i høst gjennomført lokale forhandlinger. Rikslønnsnemndas kjennelse vil ikke påvirke resultatet fra disse forhandlingene.

Amming

Det innføres videre nye, strengere bestemmelser når det gjelder amming, hvor man nå bare har rett til amming i barnets første leveår. Den nye formuleringen lyder slik:

«Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

Privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten

I den nye hovedtariffavtalen godskrives omsorgstjeneste med inntil 6 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke.

Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten. Verneplikt godskrives også i lønnsansienniteten.

Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting, jamfør Hovedtariffavtalen kap. 1 pkt. 12.1.1. 

Bestemmelsen er endret slik at alle arbeidstakere nå får medregnet all privat tjeneste ved tilsetting. 

Den nye bestemmelsen innebærer at privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten.

Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler:

All tidligere privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten. Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning medregnes også arbeid i hjemmet med inntil seks år. Omsorgstjeneste godskrives med inntil tre år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke. Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten. Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten.

Lønnsansienniteten fastsettes ved tilsetting, og dette gjelder også ny stilling hos samme arbeidsgiver, for eksempel dersom en vikar etter utløpet av vikariatet blir tilbudt nytt vikariat.

Opprykk ved fullført relevant videreutdanning

Arbeidstaker som har fullført relevant videreutdanning etter avtale med arbeidsgiver, og i tråd med kommunens/fylkeskommunens kompetanseutviklingsplan, får rett til opprykk til relevant ny stillingskode hvis den ansatte oppfyller kravene til en høyere plassert stillingsgruppe.

Tilleggsansiennitet ved særlige rekrutteringsutfordringer

Som en midlertidig ordning kan det, etter drøfting med berørte tillitsvalgte, gis tilleggsansiennitet ved særskilte rekrutteringsutfordringer.

Her kan du lese hele kjennelsen: Kjennelse 3/2022 (nemndene.no)

Har du flere spørsmål? Da kan du sende e-post til [email protected]

NB! Saken ble oppdatert 22. februar. Avsnittet om "Privat og offentlig tjeneste godskrives i lønnsansienniteten" er endret slikt at det henvises direkte til Hovedtariffavtalen. 

Saken ble oppdatert 23. februar under avsnittet "Fagbrev vurderes likt med 60 studiepoeng". I etterkant av nemndas behandling har partene hatt møte og kommet fram til en felles forståelse av den nye bestemmelsen. Tidligere sto det at det gjaldt for yrkesfaglærere ansatt etter 27. september, men det er nå presisert at dette gjelder alle yrkesfaglærere såfremt de oppfyller vilkårene.