Jambak møtte Utdannings - og forskningskomiteen til høring om Fullføringsreformen i dag. Les alle våre innspill til Fullføringsreformen her

Hovedgrepene i meldingen

I høringen sa han at Fullføringsmeldingen har potensial til å forbedre videregående opplæring. Samtidig la han til at meldingen er lite konkret når det gjelder akkurat hvilke grep som skal tas for å lykkes med målsettingene. Det gjenstår mye utredning og mange beslutninger. Jambak ga klar beskjed til stortingspolitikerne om at åpne prosesser og reell involvering av lærerprofesjonen og andre viktige aktører blir helt nødvendig for å lykkes.

Videre støttet Jambak regjeringens forslag om å utvide elevenes rett til opplæring, og å gi tettere oppfølging, både faglig og sosialt, til elever som står i fare for å falle fra. Disse grepene kan bidra til at vi når målet om at flere skal finne seg til rette og lykkes faglig i videregående opplæring.

Det fordrer imidlertid at det er politisk vilje, sentralt og regionalt, til å fullfinansiere de løsningene som blir valgt. Reformen vil kreve flere lærere og kraftig satsing på videreutdanning av lærere.

Uten en betydelig ressursøkning i videregående, vil reformen være umulig å gjennomføre Sentralstyremedlem Thom Jambak

Lærerkompetanse

– Utdanningsforbundet støtter at det foretas en kartlegging av undervisningskompetansen hos lærere. Vi har tall blant, annet fra SSB, som viser at det er stor forskjell på undervisningskompetanse i videregående skole, og vi vet at det er for mange ufaglærte som er ansatt i undervisningsstillinger.

Jambak er fornøyd med at stortingsmeldingen understreker at gode lærere er aller viktigst for å få til god opplæring. Samtidig mener han regjeringen burde lagt opp til en langt mer forpliktende satsing på lærerkompetanse.

– Det holder ikke bare å skulle vurdere om satsingen på Kompetanse for kvalitet skal styrkes, slik det står i meldingen. Vi mener det er udiskutabelt at ordningen må styrkes slik at den treffer kompetansebehovene til lærere i videregående opplæring, påpeker Jambak.

Hvilke fag skal være obligatoriske i videregående?

I meldingen foreslår regjeringen at det skal foretas en gjennomgang av hvilke fag som skal være fellesfag i videregående opplæring i framtida. Regjeringen har lagt noen premisser for den kommende gjennomgangen. Matematikk, norsk og engelsk er sikret videre status som obligatoriske fag. Dessuten skal andelen valgfrie programfag på studieforberedende øke. Det vil si at andelen fellesfag vil reduseres. Opprinnelig foreslo også regjeringen et nytt «framtidsfag» som blant annet skulle gi innsikt i demokrati og likestilling, men mye tyder på at de har gått bort fra dette forslaget.

I stortingshøringen sa også Jambak at det er uklokt av regjeringen å legge såpass tydelige begrensninger på den kommende utredningen av hvilke fag elevene skal ha.

– Det finnes så mange ulike muligheter når vi skal justere fag- og timefordelingen. En utredning vil tydeliggjøre disse mulighetene og blinke ut de viktigste veivalgene. Derfor er det viktig at politikerne venter med å konkludere til vi har et solid faglig grunnlag. Vi kan ikke begynne i feil ende, utdyper Jambak.

Utdanningsforbundet oppfordrer Stortinget til å justere innholdet i Fullføringsmeldingen på dette punktet.

Trenger vi fellesfag?

I meldingen er det lagt vekt på at elevene skal få økte muligheter til å velge fag selv utfra interesser. Thom Jambak understreker at det er viktig at elevene kan velge fag i videregående. Samtidig mener han at regjeringen nok har litt for store forhåpninger til akkurat dette grepet:

– Når man leser meldingen er det lett å få inntrykk av at økte valgmuligheter for elevene både vil gi bedre fordypning, økt motivasjon og bedre studieforberedte elever. Men dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Det er få holdepunkter for å hevde at økt valgfrihet er universalløsning på alle problemene i videregående opplæring, forklarer lederen av kontaktforum videregående.

Thom Jambak mener meldingen burde vært tydeligere på å understreke fellesfagenes verdi.

– Også i videregående skal vi ha fag som er felles for alle. Fellesfagene er helt avgjørende for at elevene skal bli godt studieforberedt og rustet for yrkes- og arbeidsliv. Gjennom fellesfagene får elevene felles referanserammer, felles forståelse og felles tilhørighet. Dette perspektivet er underkommunisert i meldingen og i skoledebatten generelt, mener Jambak, og oppfordrer alle stortingspartiene til å justere meldingen på dette punktet.

Jambak mener det er for tidlig å si noe om akkurat hvilke fellesfag vi skal ha i videregående, men han understreker at dagens fellesfag er sentrale danningsfag med lange tradisjoner.

– Fag som historie, kroppsøving, naturfag og religion - bare for å nevne noen - gir elevene kunnskap og forståelse som er helt nødvendig i både studier, arbeidsliv og samfunnsliv. Noen ganger kan det høres ut som om regjeringen mener det er likegyldig hvilke fag elevene har, bare de fordyper seg og er motivert for fagene. Det premisset kjøper jeg ikke. Vi må tørre å si at noen fag er så viktige at alle elever skal ha dem, avslutter, lederen av kontaktforum videregående.

Se hele høringen fra 26.04 her