Handal om lønnsoppgjørene: – Behov for en lønnsoffensiv

Steffen Handal mener det er nødvendig å engasjere hele Uniofellesskapet fram mot mellomoppgjøret i 2021 og hovedoppgjøret i 2022.

Våren er her, og med den også starten på et nytt lønnsoppgjør. Bare få måneder etter at det utsatte hovedoppgjøret ble avsluttet. I 2021 er det mellomoppgjør, og i 2022 er det et nytt hovedoppgjør. Hva kan vi vente oss av oppgjørene framover?

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, er også forhandlingsleder i Unio kommune. KS er det tariffområdet Utdanningsforbundet har flest medlemmer. Over 90 000 av våre medlemmer jobber i kommuner eller fylkeskommuner.

Les alt om lønnsoppgjøret her

Hør Unio Podkast: Lønnsoppgjøret 2021 – hva nå?

Må få konsekvenser

Handal har karakterisert fjorårets hovedoppgjør i KS som et oppgjør «satt på vent». De ambisjonene og kravene forbundet hadde forberedt måtte legges på is etter hvert som konsekvensene av koronapandemien ble tydeligere. Industribedriftene i privat sektor krevde et moderat lønnsoppgjør i fjor.

– Resultatene viser imidlertid at det er ansatte i offentlig sektor alene som har fulgt dette. Tallene så langt viser at industribedriftene har gått ut over det anslaget de selv har gitt. Det er provoserende og problematisk, og må få konsekvenser for årets lønnsoppgjør, sier Handal.

Se vår lønnskalkulator

Uholdbar situasjon

Han er oppgitt og provosert. Han trekker fram tre paradokser vi har levd med i årevis, men som pandemien har stilt i et skarpere lys.

– Det første er at offentlig sektor har vært selve bærebjelken i pandemihåndteringen, men likevel omtales som en ren utgiftspost i samfunnsøkonomien i regjeringens politiske retorikk. Det andre er at skiftende regjeringer i årevis har snakket om hvor viktige lærerne er og at de må satses på. Samtidig har ingen av disse politikerne løftet en finger for å bidra til å heve lønnsnivået. Det tredje er at vi lever i et kunnskapssamfunn, men lærernes kunnskap respekteres ikke. Tusenvis av barn og elever møter hver eneste dag folk uten godkjent lærerutdanning, tilsatt for å utføre lærernes pedagogiske oppdrag, sier han.

Han mener dette er en uholdbar situasjon.

– Disse paradoksene skaper en hulhet i mye av det vår regjering og KS sier i den offentlige samtalen. Der vanker det bare godord. Men ingen av dem har tatt reelt tak i dette. Det kan ikke fortsette i tariffoppgjørene 2021 og 2022, understreker han.

Livsviktige funksjoner

Han mener det er en stor risiko for at alt blir ved det gamle når pandemien er over med fortsatt manglende rekruttering, dårligere lønnsutvikling og utstrakt bruk av folk uten godkjent lærerutdanning i lærerstillinger.

– Vi blir ikke løftet fram av noen andre. De erfaringene vi som samfunn har gjort oss i løpet av et år med pandemi og unntakstilstand er egentlig en lærebok i samfunnsforståelse. Brått ble det åpenbart hvordan våre oppdrag og vår yrkesutøvelse sørger for at samfunnet evner å holde hjulene i gang og opprettholde livsviktige funksjoner, reflekterer Handal.

Han mener det er viktig å ta vare på denne innsikten, i en tid der politikerne er villige til å sluse milliarder inn i næringslivet, så å si uten kontrolltiltak, men der hver offentlig krone må kjempes fram som om den var en ren utgift.

Les mer om Unio her

Frustrasjon over tid

Han ser at det over tid har bygget seg opp en frustrasjon hos medlemmene våre og en forventning om reell verdsetting av den viktige samfunnsinnsatsen vi står for.

– Vi har derfor sagt at nå blir det ikke noe mer «neste gang». Det skal mobiliseres. Men vi har ikke landet på noen spesifikke krav enda, og vi jobber med en langsiktig strategi. Økonomien framover er fortsatt usikker, så vi må ha blikket også rettet minst mot hovedoppgjøret i 2022.

– Våre arbeidsgivere må ta sitt ansvar for verdsetting og rekruttering. Det vi absolutt forventer, er at årets mellomoppgjør gir en klar forbedring i kjøpekraft for våre medlemmer og at frontfagsmodellen må praktiseres mer fleksibelt. Handlingsrommet innenfor modellen må utnyttes. Et konkurransedyktig næringsliv er helt avhengig av at offentlig sektor har god kapasitet og gode tjenester. Offentlig sektor er på sin side avhengig av at det finnes et næringsliv som bidrar til økonomi, varer og tjenester, sier Handal.

Unioalliansen blir viktig

Forhandlingslederen er opptatt av at dette gjelder for hele Unioalliansen.
Han mener at slik det ser ut nå, vil et mål om en klar forbedring av reallønna for våre medlemsgrupper i alle tariffområder være et offensivt mål i 2021.

– Dette vil også kunne bidra til at utdanningsgruppene i offentlig sektor henter inn noe av den mindrelønnsutviklingen de har hatt i 2020 sammenlignet med privat sektor. Jeg har sagt det før og sier det igjen, KS må ta sitt ansvar som arbeidsgiver på alvor.

Til slutt minner Handal om at det snart er stortingsvalg.

– Det står mye på spill i det utdanningspolitiske feltet for politikere som kan ha påvirkningskraft på hvordan vi lykkes tariffpolitisk. Vi må bygge opp et tariffmessig hendelsesforløp som aktualiserer våre krav inn i valgkampen. Alle de som måtte nøye seg med applaus i 2020 fortjener uttelling i 2021.

Les mer om de ulike tariffområdene her

Sitert

Avbildet: Steffen Handal
Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet