Faktaark 2/2015: Foreløpige nøkkeltall for barnehagen 2014

Dette faktaarket er i hovedsak viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) og Statistisk sentralbyrå (SSB) per 15. mars 2015. I tillegg bygger faktaarket på Utdanningsdirektoratets åpne statistikkportal BASIL, som er hovedleverandør av data til SSB og KOSTRA. Tallene for 2014 er foreløpige tall, mens tall for foregående år er endelige tall. Reviderte og kvalitetssikrede tall for 2014 publiseres 15. juni 2015.

Antall barn per ansatt er uendret eller bedret fra 2013 til 2014. Bildet er også positivt når det gjelder pedagogtettheten. Pedagogtettheten bedres både på landsbasis og for de fleste av våre ti største byer. Antallet årsverk på dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder er fortsatt for høyt.

Bak de nasjonale tallene er det betydelige lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehagene i kommunen. Den beste måten å sikre strukturkvaliteten i sektoren på er strengere kvalitetskrav i det nasjonale regelverket. Nasjonale bemannings- og pedagogkrav er her sentralt.

Barn i barnehager

Ved utgangen av 2014 hadde til sammen cirka 286 300 barn i alderen 0–6 år plass i barnehage, det vil si vel 800 færre enn i 2013. Omtrent 90 prosent av barna i aldersgruppen 1–5 år hadde barnehageplass. Dekningsgraden på landsbasis for denne aldersgruppen er omtrent uendret i løpet av 2014. I 2014 var det totalt 6201 barnehager, hvorav 3311 private, 2883 kommunale og 7 fylkeskommunale eller statlige. Dette er en nedgang på i underkant av 100 barnehager fra 2013.

Dekningsgraden for ettåringer har falt med 0,4 prosentpoeng, dette er en fortsettelse av en trend som har vart i flere år. Dekningsgraden har økt eller er uendret for de andre årskullene. I aldersgruppen 1–2 år var dekningsgraden 80,1 prosent, en økning på 0,3 prosentpoeng, mens dekningsgraden for aldersgruppen 3–5 år var på 96,6 prosent. Dekningsgraden for 1–5-åringer varierer fra under 75 prosent i noen kommuner, til opp mot 100 prosent i andre.

Ved utgangen av 2014 var det i de to aldersgruppene henholdsvis 97 808 og 185 930 barn i barnehage, tilsvarende tall for 2013 var 98 658 og 186 125.

Bruken av heltidsplass øker fortsatt

Ved utgangen av 2014 hadde 92,1 prosent av barna heltidsplass. Det vil si at de hadde en avtalt oppholdstid som tilsvarer 41 timer eller mer per uke. Dette er en økning på 1,0 prosentpoeng sammenlignet med 2013. Jo eldre barna blir, jo lengre avtalt oppholdstid i barnehagen har de. Forskjellene mellom aldersgruppene er likevel relativt små og har blitt mindre over tid. Den faktiske oppholdstiden er beregnet til 45 timer per uke.

Pedagoger, ansatte og årsverk

Det var samlet sett 93 764 ansatte i barnehager som til sammen utførte cirka 74 958 årsverk i 2014. Dette er en svak økning fra 2013. Antallet ansatte menn til basisvirksomhet (dvs. pedagoger og assistenter i direkte arbeid med barna) i barnehager, var 6604. Andelen menn har vært om lag den samme de siste årene.

Andelen barnehagelærere

Andelen barnehagelærere har steget svakt de siste årene. Det er regionale og lokale variasjoner i andelen barnehagelærere i både private og kommunale barnehager, som fra over 40 prosent i Bergen og Trondheim, til under 30 prosent i Stavanger. Det er en noe høyere andel barnehagelærere i kommunale barnehager, men denne forskjellen har blitt mindre de siste årene.

SSB publiserer ikke lenger antall dispensasjoner, men årsverk til styrere og pedagogiske ledere på dispensasjon fra utdanningskravet. Tallene for 2014 indikerer en tydelig nedgang i antall årsverk på dispensasjoner fra 2013. Tallene er som tidligere nevnt foreløpige.

Pedagogtetthet

De minste barna krever tettere oppfølging enn de større barna. SSB beregner derfor et mål de kaller korrigerte oppholdstimer. Her multipliseres antall barn under 3 år med faktoren 2, antall 3-åringer med faktoren 1,5, mens de over 3 år med faktoren 1. Omregnet til oppholdstid lik 45 timer per uke i 48 uker per år, gir dette grunnlag for å beregne pedagogtettheten. Pedagogtetthet er summen av korrigerte oppholdstimer delt på alle pedagoger med barnehagelærerutdanning.

Det er store forskjeller i pedagogtettheten mellom ulike kommuner og mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. For å få et relevant bilde av ressurssituasjonen, bør pedagogtettheten sees i sammenheng med bemanningen i sin helhet.

Bemanningstettheten er beregnet på samme måte som pedagogtettheten, men her deler vi på årsverk til basisvirksomhet. Det er mindre variasjon i bemanningstettheten enn i pedagogtettheten. Bemanningstettheten er jevnt over noe lavere i private barnehager. Det er tendenser til at kommuner med relativ god barnehagelærerdekning har dårligere bemanningstetthet.

Store forskjeller i enhetskostnader

Tallene i tabell 6 er justert for lønns- og prisvekst i kommunene. Kostnadene per barn i barnehage har økt de siste årene. Det er svært store forskjeller mellom kommuner i hvor mye det koster per barn i kommunale barnehager, kostnadene varier fra under 140 000 kroner per barn i noen kommuner, til over 240 000 i andre. På landsbasis har kostnadene økt de siste årene.

Det fortsatt langt igjen til en tilfredsstillende ressurssituasjon i hele landet. Det er store utfordringer med både rekruttering og bemanning mange steder i landet og det er langt fram til Utdanningsforbundets krav om en barnehagelærernorm på minst 50 prosent. Et slikt krav om 50 prosent barnehagelærere forutsetter at det er en god bemanning totalt sett. En ny og bedre bemanningsnorm for barnehagene er vedtatt i Stortinget og må innføres innen 2020.