I rammeplanen for barnehagen står det blant annet at "Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor." Men Utdanningsforbundets tillitsvalgte forteller at dagens lærere ikke har tilstrekkelig kunnskap om samiske, kvenske og skogfinske forhold.

– Vi får også inn historier om at barnehager og skoler må hente inn ressurser utenfra hver gang man skal arbeide med samiske emner, forteller Røsvoll.

Utdanningsinstitusjonene er usikre på hvordan de skal legge opp prosjekter og undervisning om urfolks historie, tradisjoner, levesett og perspektiv.

– Det er med andre ord nødvending å styrke lærernes kunnskapsnivå.  Derfor må det komme på plass en større nasjonal satsing, mener Røsvoll.

Historisk ansvar

28. august 2023 publiserte Utdanningsforbundet en offentlig beklagelse på vegne av norske lærere til kvener, skogfinner og samer. 

– Det å ta et oppgjør med egen historie og beklage den urett som norske lærere har påført den samiske, kvenske og skogfinske befolkningen er viktig. Men en beklagelse er kun en start, sier Røsvoll.

Som landets største lærerorganisasjon mener han at Utdanningsforbundet har en plikt og et historisk ansvar for å bidra til forsoning, gjennom å arbeide for ulike tiltak som kan bøte på konsekvensene av fornorskningen.  

– Det handler om at vi aktivt skal bidra til at skoler og barnehager skal være arenaer for revitalisering av språk, levesett og tradisjoner. Det handler også om å styrke det norske majoritetssamfunnets kunnskap om samiske, kvenske og skogfinske forhold.

Et oppgjør med holdninger

Han mener den norske befolkningen generelt vet for lite om historien og hvordan urfolk og minoriteter lever i dagens samfunn.

– Vi må ta et oppgjør med de holdningene som lå bak fornorskingspolitikken. Og vi må samtidig se på om slike holdninger lever videre i dag, ikke bare mot samer, men også andre etniske minoriteter i Norge, fastslår Røsvoll.

– Disse holdningene gir seg utslag i blant annet usynliggjøring og diskriminering. Jeg er veldig usikker på om vi er kommet så langt i å bekjempe slike holdninger som vi liker å tro.  Geir Røsvoll, leder av Utdanningsforbundet

Å miste sitt språk

Lærerlederen tror at en generell økning av kunnskapsnivået i befolkningen må starte i utdanningssektoren, og omfatte alle landets barnehager, skoler og lærerutdanningsinstitusjoner. Han er også tydelig på at lærere må være klare over konsekvenser det har for barn og unge å miste sitt språk og sin kultur.

– Dette kan få store konsekvenser for videre læring hos den enkelte. Derfor trenger vi lærere med god generell kunnskap om samiske forhold, og bevissthet rundt forholdene mellom språk, identitet og kultur, og hva tap av en eller alle av disse kan føre til.  

– Det må bli like naturlig å ta samiske perspektiver og tradisjoner med i tverrfaglige prosjekter, som det er å innlemme andre fag i den type arbeid, sier han.  

Forskningsbasert kunnskap

Han mener også at nettressurser er bra, som et kortsiktig tiltak, men han tror man må legge mer ressurser i dette kunnskapsarbeidet for å få til en dyptgripende samfunnsendring.

– Her trengs det også forskningsbasert kunnskap om hvordan samiske tema kan inkluderes i faglig og didaktisk praksis. Samiske tema må få større plass i lærerutdanningene og det må tilbys videreutdanning. Dette vil koste penger, men det må vi som samfunn ta oss råd til, sier han.

Les også:
– Frykter å gjøre noe som kan oppleves respektløst

Sannhets- og forsoningskommisjonen