En styrer i hver barnehage

Styrer må være til stede i barnehagen hver dag. Foto: Tom Egil Jensen

Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative.

  • Styreren er helt sentral i barnehagens virksomhet og nøkkelpersonen når det gjelder initiativ, tiltak og oppfølging av det pedagogiske arbeidet. Ansvaret for utviklings- og endringsarbeid i barnehagen er også viktige styreroppgaver. Styrer skal ha barnehagelærerutdanning.
  • For å sikre kvaliteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, er det nødvendig å beholde dagens lovbestemmelse om en styrer for hver barnehage, at styrer må være utdannet barnehagelærer og at styreren sikres nok tid til å være leder.
  • Styrer må være til stede i barnehagen hver dag. Barnehager der styrer ikke er daglig til stede gir et dårligere tilbud til barn og foreldre.

Bakgrunn og fakta

Barnehageloven § 17 første og annet ledd fastslår at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse og at barnehagen skal ha en daglig leder. Det betyr at de må avsettes tilstrekkelig ressurser til styrerstillingen og at lederen må ha nødvendig lederkompetanse.

Intensjonen er at det må være tilstrekkelig ressurser til styrerstillingen, slik at denne kan utføre de oppgaver som er pålagt gjennom Lov og rammeplan. Det handler både om de direkte oppgavene styreren har, og om det ansvaret styreren har for alle barnehagens oppgaver, også de som utføres av det øvrige personalet. Vi har de siste årene sett en utvikling mot at flere av oppgavene som tradisjonelt har ligget hos styrer, delegeres til de pedagogiske lederne. Dette går igjen ut over tiden sammen med barna.

Barnehagesektoren har gjennomgått en betydelig utbygging og forandring de senere årene. Ambisjonene for barnehagen som det første steget i utdanningen og forventningene til hva barna skal oppleve, lære og erfare i barnehagen har fått økt fokus og dermed også forventninger om å synliggjøre barnehagens innhold og arbeidsmåter gjennom planer og dokumentasjon.

I en sektor i rask endring er styrerens rolle for kvaliteten i barnehagen viktigere enn noen gang.

Det har i dag utviklet seg mangfoldige måter å organisere ledelsen av barnehagen på. Til tross for at loven er klar på at sammenslåing av barnehager, og å organisere barnehager i større enheter med lederteam, er ment som unntakstilfeller, ser vi at dette mange steder er mer regelen enn unntaket. Oppsplitting av lederansvaret er en trussel mot kvaliteten i barnehagen.

Styrerens oppgaver henger sammen, og kan ikke uten videre deles opp. Per Tore Gravstuen (Høgskolelektor ved HDMM) har sammen med Kari Hoås Moen gjort en studie om hvorvidt innholdet i lederrollen i barnehagen har endret seg siden år 2000. Undersøkelser de har gjort viser at styrere som er blitt enhetsledere for flere barnehager opplever at lederrollen blir mer rendyrket i forhold til strategisk, administrativ og personalledelse. Det blir mindre fokus på pedagogisk ledelse.

Dette er bekymringsverdig med tanke på at pedagogisk ledelse er en av styrerens viktigste oppgaver og som helt klart vil ha direkte innvirkning på barnas utbytte av barnehagen.

Styrer skal holde barnehagen i gang samtidig som han eller hun skal bruke tilstedeværelsen til å utvikle barnehagen. Også for rekrutteringen av godt kvalifiserte medarbeidere, veiledning og kompetanseutvikling blant disse, er styrer avgjørende.

Derfor er det svært viktig at styrer er daglig til stede i barnehagen. Barna, foreldrene, de ansatte, støtteapparatet og eierne vinner på det.

Ti oppgaver en styrer skal følge opp i det daglige arbeidet:

1. Sikre barnas rett til et godt pedagogisk tilbud

Barnehagelovens formålsparagraf og rammeplanens stiller krav til innhold og kvalitet. For å sikre kvaliteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagen er det helt nødvendig at hver barnehage har en tydelig og tilstedeværende styrer som kjenner barn, foreldre og de ansatte. Styreren har ansvar for at barn, foreldre og ansatte har reell medvirkning og at lover, avtaleverk og bestemmelser følges opp.

Styrer er pedagogisk ansvarlig for innholdet i barnehagen. Styreren har ansvaret for å klargjøre mål og rammer for alle ansatte og foresatte, og for at det utarbeides en faglig god årsplan i samarbeid med barnehagelærerne, de øvrige ansatte, foreldre og barn. Styreren skal sørge for at pedagogteamet arbeider på en måte som gir alle barna i barnehagen de beste utviklingsmuligheter.

2. Sørge for god kompetanse hos de ansatte

Styreren leder det pedagogiske arbeidet gjennom barnehagelærerne og de andre ansatte. Styrer må sørge for at barnehagen har kompetente ansatte, ansatte som ser og forstår barns signaler og vet hva de så skal foreta seg for å gi alle barn gode hverdager – hver dag. Rekrutteringsarbeid er dermed en svært viktig oppgave for styrer.

Personalet har behov for at det finnes en daglig leder som ser dem og bidrar til at de alle stadig utvikler seg i jobben. Styreren har ansvar for at det foregår refleksjon og utvikling i barnehagen og å se dette opp mot forskning og samfunnsutviklingen for øvrig. Styreren må legge til rette for, å påse, at barnehagelærerne har nok tid til faglig arbeid og refleksjon.

3. Bidra med god og målrettet personalledelse

Styrer skal kjenne hver enkelt og sette sammen personalgruppene til beste for barna, fordele arbeidsoppgavene og omdisponere personalet etter behov. Hva trenger den enkelte for å øke sin motivasjon, for å ta etisk forsvarlige valg og for å ha noe å by barna? Dette er alle oppgaver som må utføres av en person som kjenner alle sine ansatte og som har tillit og autoritet i hele personalgruppen. For å oppnå dette må styrer være i daglig kontakt med alle ansatte.

Styrer skal også bistå de ansatte med faglige råd og veiledning. Hun eller han har hovedansvaret for at alle barn har det godt, og må være en støtte for sine lærere blant annet i deres samarbeid med grunnskolen og støtteapparatet.

Styrers arbeid som personalleder innebærer også oppfølging av sykemeldte og håndtering av eventuelle personalkonflikter.

4. Svare på foreldres rett til innsyn og informasjon

Foresatte til barn i barnehage har en legitim rett til å få svar på sine spørsmål, innhente informasjon og bære fram sine meninger om tilbudet til en ansvarlig daglig leder. For å sikre at foresatte er trygge nok til å ta slik kontakt, må styrer være godt kjent og ha opparbeidet tillit fra de foresatte. Dette fordrer daglig tilstedeværelse av styrer.

5. Sikre at foreldre blir hørt

Foresatte har også krav på å bli hørt i saker som angår deres eget barns ve og vel i barnehagen. Driften skal skje i nært samarbeid med foresatte. Det er styrers ansvar å finne gode rutiner for dette.

Barnehagens evne til å imøtekomme foresattes spørsmål og bekymringer om barnas trivsel og utvikling er avgjørende for at foreldre kan oppleve trygghet for ungene. Det er kun en styrer med pedagogisk kompetanse som er i stand til å svare på disse henvendelsene.

I mange tilfeller vil slike henvendelser først og fremst gå til den pedagogiske lederen, men mange foreldre foretrekker i tillegg å ha muligheten til å sikre seg at deres henvendelser følges opp av den som er pedagogisk ansvarlig for virksomheten. Da må styreren ha god kjennskap til arbeidet og til barna. Dette får man ikke via fjernledelse, tilstedeværelse er nødvendig.

6. Forvalte store samfunnsverdier administrativt og økonomisk

Kommunen, eier og offentligheten trenger en person som er den ansvarlige daglige leder for virksomheten. Barnehagen er en fysisk bygning som krever vedlikehold, snørydding skal foretas om vinteren, innkjøp av mat og utstyr skal gjøres hele året.

Alle som henvender seg til barnehagen med en formell eller en uformell henvendelse har krav på et svar.

Hver barnehage har driftsbudsjett på mange millioner kroner og styrer forvalter store økonomiske og menneskelige ressurser. Budsjettforvaltning skjer best når man kjenner behovene godt. Slik kunnskap fås kun ved tilstedeværelse.

7. Ha ansvaret for en sikker og trygg barnehage

Barnehagen skal følge opp forskrifter om sikkerhet og drive et aktivt HMS-arbeid, både med tanke på de ansatte og med tanke på barnas sikkerhet. Dette er styrer ansvarlig for. Det faktum at styrer risikerer å bli stilt rettslig ansvarlig dersom en ulykke skulle inntre, er også et argument som tilsier at styrer må være fysisk tilstede på ”huset”.

Det er styrer som skal ha oversikt over de ansatte som til enhver tid er i barnehagen. Dersom styrer mener at bemanningen ikke er tilstrekkelig og ikke har meldt fra om dette til arbeidsgiver/barnehageeier, og at dårlig bemanning er en faktor som spiller inn i forhold til at en ulykke fant sted, vil hun eller han kunne bli bebreidet eller tillagt rettslig ansvar.

8. Skape en læringsarena for studenter og lærlinger

Styrer har også ansvaret for at barnehagen kan ta i mot studenter og lærlinger på en god måte. Organisering, hvem får hvilket ansvar, hvordan brukes tiden osv. Hovedansvaret for samarbeidet med høgskolene og videregående skoler om praksisopplæringen er tillagt styrer.

9. Samarbeide med andre

Styreren samhandler med den lokale barnehagemyndigheten og kan påvirke i saker av betydning for barnehagesektoren i egen kommune. Styrer skal også samarbeide med skolen og hjelpeapparatet.

10. Delegering av styrers oppgaver

Styrer er den eneste stillingen i barnehagen som ikke står i direkte arbeid med barna. Pedagogiske ledere kan ikke ivareta den daglige ledelsen, eller deler av den, uten at kvaliteten på barnas tilbud og kvaliteten på lederarbeidet reduseres betydelig.

I noen barnehager blir de pedagogiske lederne tillagt «den daglige ledelsen». Pedagogiske ledere skal ha sitt arbeid i direkte samhandling med barn. Dette betyr at de henvendelser som måtte komme til barnehagen i løpet av en dag kanaliseres inn på avdelingen til vedkommende pedagogisk leder. Dette kan vanskelig gjøres uten å redusere kvaliteten på tilbudet til barna, og det vitner om en manglende respekt for det arbeidet som utføres overfor barn.

Rammeplanen

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det:

”Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.”

Videre står det:

«Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Styreren må sørge for at vurderingen foregår i forståelse med foreldrene og personalgruppen. Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse på vurderingsprosessen.»

Disse oppgavene er av en slik art at de tilsier at det er helt nødvendig å jobbe nært opp til ansatte, barna og deres foreldre.

Pedagogisk arbeid som er til beste for barnet og som gir progresjon, utvikles i nær forståelse med de ansatte og med medvirkning fra barn og foreldre. Det pedagogiske arbeidet må ta utgangspunkt i barn, ansatte og foreldre i hver enkelt barnehage. Dersom styreren ikke er daglig tilstede i barnehagen blir dette arbeidet umulig. Det er fare for at det pedagogiske arbeidet i stede blir utarbeidet med utgangspunkt i hva en mer fjern ledelse mener barnehagen bør jobbe med, og det blir mer pedagogisk styring enn pedagogisk ledelse. Alternativt vil hver enkelt avdeling jobber med sitt uten at noen trekker i trådene og skaper helhet og utvikling gjennom samarbeid.

Veiledning og videreutvikling av personalets kompetanse fordrer også at styreren ser arbeidstakeren i sitt daglige arbeid og kjenner de utfordringene de står i.

Oppgaven med å påse at alle barn følges opp i det daglige, vil også bli vanskelig dersom styreren sjeldent er tilstede i barnehagen hvor barna er, og det vil redusere foreldrenes mulighet til å ta opp spørsmål og bekymringer med styreren.

Hverdagen i en barnehage kan være svært hektisk. Det er mange både barn og ansatte med ulike behov, og ofte et utstrakt samarbeid med andre instanser. Det er derfor helt nødvendig å ha en styrer som er frikoplet fra det daglige arbeidet i selve barnegruppen, og som kan ha oversikt og hjelpe de pedagogiske lederne i deres arbeid med barnegruppene og med personaloppfølgingen på avdelingen.

Uheldige konsekvenser ved samordning av styrerressursene

I en artikkel i Barnehagefolk 1/2012 viser Monica Seland til at forskning fra andre kommunale enheter enn barnehage viser hvordan enhetslederne får en større kjennskap, nærhet og lojalitet til det som foregår i Rådhuset, det store fellesskapet på bekostning av kjennskap og nærhet til egen enhet, det lille fellesskapet (Bleken 2005; Klaudi Klausen 2001; Stokkedal 2005).

Hun sier videre at måten kommunen organiserer barnehagene på vil kunne virke inn på hvordan ulike situasjoner og behov oppfattes og prioriteres. Barnehagelærere og assistenter som daglig møter barn og foreldre vil kunne se andre behov og argumenter for prioriteringer enn ledelsen. Spriket mellom ledelsens og omsorgsutøverenes prioriteringer og behov preger situasjonen innenfor norsk helsevesen i dag (Vike 2004). Vi ønsker ikke en tilsvarende utvikling innenfor barnehagesektoren.

Rapporten ”Tidstyver i barnehagen” utarbeidet i bydel Alna i Oslo peker på flere uheldige konsekvenser ved å organisere barnehagen i større enheter:

  • Både pedagogiske ledere og assistenter pekte på at fagleder var mer borte fra barnehagen enn tidligere styrer.
  • De pedagogiske lederne uttrykker at de savner daglig ledelse. Uten daglig ledelse i barnehagen blir arbeidet i barnehagen mer hektisk, møtene blir mer ustrukturerte, og de pedagogiske lederne har ikke samme autoritet overfor andre ansatte som den tidligere styreren.
  • I noen barnehager hadde ikke fagleder den nærheten til barn og personalet som noen mente var nødvendig for å kunne fungere godt som leder.
  • Det kom også fram at fagledere selv uttrykte frustrasjon over at de fikk brukt for lite tid i de enkelte barnehagene. F.eks.: «For når du skal gå inn og veilede i en barnehage, eller du skal inn å bidra for å få en barnehage til å fungere godt, i hvert fall i de barnehagene hvor de sliter litt, så må du kjenne litt til hvordan det er der. Det har vært noen eksempler på at det har vært for dårlig. Vi får høre at barnehagelærerne og de pedagogiske lederne ute føler seg alene. De trenger mer ”daglig ledelse”
  • De pedagogiske lederne har ansvar for driften av avdelingen, men har ikke fullt personalansvar. Denne rollen kan være vanskelig å fylle. I intervjuene ble det nevnt situasjoner der ansatte ikke holdt arbeidstiden, men hvor fravær av daglig ledelse gjorde dette vanskelig å håndtere.
  • De pedagogiske lederne har fått mer ansvar i den nye ledelsesmodellen. Dette oppleves som positivt og utfordrende. Samtidig har oppgavene blitt flere og de krever at pedagogisk leder bruker mer tid utenfor avdelingen.
  • Undersøkelsen gir også eksempler på at det kan oppstå usikkerhet knyttet til ledelsesansvar og avgjørelser.