Styrerne mangler tid til å drive god barnehage

Bare en fjerdedel av landets styrere opplever at de har tilstrekkelig tid til å utføre oppgaver som bidrar til å gjøre barnehagen til et godt sted å være for barn og ansatte. Det er særlig tid til pedagogisk ledelse som oppleves å være en mangelvare.

Dette kommer frem i en ny forskningsrapport Rambøll har utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Studien viser hvor omfattende oppgavetilfanget til landets barnehagestyrere er, og hvordan styrerne delegerer arbeidsoppgaver til de øvrige ansatte i barnehagen.

Særlig tydelig er det at mye tid går til administrative gjøremål, uten at disse nødvendigvis oppleves meningsfulle for å kunne drive en god barnehage.

– Det er et svært alvorlig signal når over halvparten av landets styrere sier de ikke har tilstrekkelig med tid til å utføre oppgavene som skal til for å gjøre barnehagen til et godt sted å være for barn og ansatte, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handel.

– Man kan stille seg spørsmålet om barnehagens formål som pedagogisk virksomhet forvitrer, når omfanget av oppgaver styrerne skal løse har blitt så stort og variert at de ikke opplever å ha nok tid til den pedagogiske ledelsen, sier Handal. 

Nesten 90 prosent av styrerne sier de gjerne skulle brukt mer tid på pedagogisk ledelse, og over 80 prosent sier de gjerne skulle brukt mer tid på personalledelse. 

En sektor i endring, uten økte resursser til ledelse

Siden 2005, da barnehagen ble innlemmet i utdanningssystemet, har den gjennomsnittlige barnehagestørrelsen i landet økt med nesten 40 prosent, mens størrelsen på styrerressursen har stått på stedet hvil. Det betyr langt flere barn, foresatte og ansatte som hver enkelt barnehagestyrer har ansvar for.

Samtidig er forventningene til hva en barnehage skal være, og hvordan den skal drives, blitt større. Rapporteringskrav, oppfølging av HMS-forskrifter, økonomistyring, nye datasystemer og tverretatlig samarbeid har økt i omfang, og variasjonen i oppgaver styreren forventes å løse er stor.

Ting oppstår underveis hver dag. Ofte er man ikke bare styrer, men også psykolog, lege, vaktmester, rørlegger, ryddehjelp...

En styrers kommentar fra spørreundersøkelsen

– Det gjør inntrykk å lese uttalelsene fra styrere som forteller at tiden ikke strekker til, sier Handal.

– Det kan ikke være slik at det å være styrer i en vanlig norsk barnehage, må bety fulle arbeidsdager i helgene og nærmere 300 overtidstimer i året, slik enkelte styrere gir uttrykk for i denne undersøkelsen.

Oppfølging av det høye sykefraværet gir dobbelt belastning

Ulike oppgaver som følger av det høye sykefraværet i mange barnehager, trer også tydelig frem som en utfordring. Dette gjelder både oppfølging av ansatte med kort- og langtidsfravær, og rekruttering, ansettelse, innkalling og oppfølging av vikarer.

Sykefraværsoppfølging er egentlig en heltidsstilling for styrer, mye grunnet alt for liten pedagog- og bemanningsnorm som gjør at ingen kan ta over/delegeres til.

En styrers kommentar fra spørreundersøkelsen

Når oppgavene som følger med sykefraværsutfordringene delegeres over til de pedagogiske lederne på avdeling, blir det samtidig tydelig hvordan sykefraværet blir en dobbel belastning som går ut over barna.

Ikke bare taper de tilstedeværelsen til de kjente og trygge ansatte som er borte grunnet sykdom, men barna mister også dyrebar tid med de gjenværende ansatte som nå også må rette sin oppmerksomhet mot både sykefraværsoppfølging og det å få tak i og følge opp vikarer.

Størrelsen på styrerressursen er avgjørende

Studien bekrefter tidligere undersøkelser som viser at om lag 10 prosent av landets styrere har ansvar for mer enn én barnehage. Ikke overraskende rapporterer disse styrerne om dårligere tid enn de som ikke har ansvar for mer enn én barnehage. Styrerne med ansvar for flere barnehager, delegerer også i større grad oppgaver fordi de ikke har tid til å utføre dem selv.

Rambøll har videre undersøkt hva tilgjengelig støttepersonell, og assisterende styrer/fagleder har å si for styrerens opplevelse av å ha tilstrekkelig tid. Når det gjelder støttepersonell er det særlig det å ha tilgang på støtte til de økonomiske oppgavene, som regnskap og budsjett, som frigir tid som styrer kan bruke til å gjøre barnehagen bedre for barn og ansatte.

I barnehagene som har assisterende styrer/fagleder er det tydelig at styrere i mindre grad delegerer oppgaver til de pedagogiske lederne, enn i barnehagene uten assisterende styrer/fagleder.

– Utdanningsforbundet har lenge ment at alle barnehager skal ha en tilstedeværende styrer i full stilling, samtidig som det må tilføres ekstra styrerressurs i de større barnehagene, påpeker Steffen Handal.

– Denne studien viser tydelig hvorfor dette er viktige grep for å sikre god ledelse av alle landets barnehager. Det kan ikke være slik at noen barn går i barnehager med både styrer og assisterende styrer, mens andre går i barnehager som må dele styreren sin med både en og to andre barnehager. For dårlig styrerressurs fører til uønsket delegering av oppgaver, og går rett og slett utover tiden grunnbemanningen har til det direkte arbeidet med barna, avslutter Handal.

Sitert

Avbildet: Steffen Handal
Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet

Rambøll har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse, som har gått ut til alle landets barnehagestyrere. Nærmere 2 000 har besvart undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 42.

I tillegg til spørreundersøkelsen har det blitt utført dybdeintervjuer med femten styrere og ti pedagogiske ledere, for å få mer inngående kunnskap om hvordan styrernes arbeidsoppgaver og delegeringspraksis oppleves.