NRK la onsdag kveld ut en sak hvor KS presenterte tall som viser de ti største stillingsgruppene i kommunene per desember 2021 og deres datolønnsvekst fra desember 2020 til desember 2021.

– Mindrelønnsutviklingen grundig dokumentert

Inntrykket som skapes er at lærergruppene kommer godt ut. Steffen Handal skjønner imidlertid ikke hensikten til KS med dette utspillet.

– Hvor vil KS med disse tallene?

– Mindrelønnsutviklingen for lærerne i skolen er grundig dokumentert, både gjennom TBU og i samarbeid vi har hatt med KS. De siste tallene fra teknisk beregningsutvalg viser tydelig at undervisning har hatt en langt lavere årslønnsvekst enn både industrien og øvrige ansatte i kommunal sektor. Over tid har lærerne et betydelig etterslep, poengterer Utdanningsforbundets leder.

Fjorårets tall: Lærere: 2,3%. Hele landet: 3,4%.

TBU-tallene som ble presentert i midten av februar viste for andre år på rad at offentlig sektor kom dårlig ut. Teknisk beregningsutvalg beregnet da lønnsveksten til 3,4 prosent for landet som helhet. For lærerne var lønnsveksten i fjor på 2,3 prosent. Samlet kom industrien ut med 3 prosent, mens kommunesektoren samlet hadde en vekst på 2,7 prosent. Om lærerne ble holdt utenfor, økte øvrige ansatte i kommunesektoren lønna med 2,8 prosent foregående år.

Flere andre undersøkelser som går enda lenger tilbake i tid, som denne, viser det samme: Lærernes lønnsutvikling har vært dårligere over tid enn de fleste andre, sammenlignbare grupper.

– Det er ubegripelig for meg at KS fortsatt holder på og bortforklarer realitetene på denne måten, sier Handal.

Mener KS-tallene er lite nyanserte

Når det gjelder de tallene som KS presenterer i NRKs nettsak, bestrider Handal ikke dem i seg selv, men påpeker samtidig at de må forstås i en større sammenheng og ikke minst over tid. 
 
– Jeg skal ikke påstå at disse tallene som KS har laget er riv, ruskende gale, men de gir ikke hele bildet og det er grunn til å stille spørsmål ved måten de her brukes på.

– Det er høyst uklart i hvilken grad tallene tar hensyn til at det er endringer i sammensetningen av lærerne. Hvis du fra et år til et annet har flere med masterutdanning så påvirker dette tallene. Og dersom mange av disse også har opprykk på grunn av økt ansiennitet så påvirker det også tallene og skaper et inntrykk av at veksten i månedsfortjeneste er høyere for noen grupper enn andre.

Resultater i lokale forhandlinger vil også kunne spille en vesentlig rolle for de tallene man kommer ut med.

– Vi vet ikke i hvilken grad resultater av lokale forhandlinger er innrapportert, men det vi vet er at forhandlingene ble sluttført sent på året. I rapporten som dette er hentet fra står det «at tallene ikke er korrigert for manglende rapporteringer av resultat av lokale forhandlinger (knyttet til sentralt avsatt pott) på grunn av at forhandlingene ikke var ferdige.»

– All erfaring har vist at lærere i KS kommer dårlig ut av lokale forhandlinger, og i snitt ligger under det andre ansattgrupper i kommunene har fått. Dette gjaldt også for lokale forhandlinger i 2021, hvor tillitsvalgte rapporterer om en systematisk nedprioritering av lærere i skolen, påpeker Handal.

Det er denne nedprioriteringen Handal og Utdanningsforbundet nå vil til livs. Etter påske starter årets tariffoppgjør. I landets klasserom er det svært mange som underviser uten godkjent lærerutdanning – over 16 000 årsverk, viser SSB-tall. Samtidig har det vært fallende søkertall til lærerstudiene to år på rad, og med flere år hvor lærerne kommer dårligere ut i lønnsoppgjørene enn sammenlignbare grupper så er dette kanskje året hvor KS bør vise hvor ambisjonsnivået ligger?

Stusser på KS’ retorikk

Dagens og tidligere utspill fra arbeidsgiver KS gjør imidlertid Utdanningsforbundets leder bekymret foran lønnsoppgjøret.

– For to år siden prøvde de seg til og med på en forklaring om at undervisning ikke var å regne som en egen gruppe.

– Siden den store gruppen av alle med høyere utdanning samlet sett kom godt ut, mente de det ikke var noen grunn for lærerne å klage over svak lønnsvekst. Hvis dette er nivået de har tenkt å legge seg på, og det er denne formen for logikk de skal bruke, så gjør de i alle fall ikke vårens tariffoppgjør noe enklere, bemerker Handal.