Det er høye ambisjoner for lærere i Norge. Bra, sånn skal det være. Man er opptatt av at det skal stilles høye krav til studenter som vil inn på lærerutdanningen, og lærere skal ha den rette undervisningskompetansen. Forrige regjering var sågar villig til å «avskilte» lærere som allerede hadde kvalifisert seg gjennom lærerutdanning og mange års praksis, fordi de likevel ikke var kompetente nok.

Men det skjer noe rart med ambisjonene når myndighetene skal telle de som faktisk underviser i norske klasserom. På mystisk vis ser det som om det å telle lærere, bidrar til at ambisjonsnivået faller.

Hvordan skal vi ellers kunne forklare følgende: Tjue prosent av lærerårsverkene i norsk skole ble i 2020 utført av personale uten lærerutdanning. Likevel hevder KS, som er stemmen til de som skal rekruttere lærere, at det slett ikke er noen rekrutteringsutfordringer i norsk skole. Plutselig er det ikke lenger så nøye med kompetansen og kvalifikasjonene. Grunnen er at KS har funnet noen andre tall som de mener er viktigere.

Det er nemlig … bare 5 prosent av kommunene som rapporterer at det er «meget utfordrende» å rekruttere lærere, ifølge Tor Arne Gangsø, som er direktør for arbeidsliv i KS. Det han ikke nevner, er at arbeidslivsbarometeret han viser til forteller at mellom 60 og 70 prosent av kommunene rapporterer at det er en utfordring å rekruttere nok kvalifiserte lærere.

Det er altså bare rundt en tredjedel av kommunene som ikke opplever rekruttering av lærere som et problem. Men graden av «utfordring» har KS i denne spørreundersøkelsen valgt å dele i tre – og da blir det jo selvsagt en mindre del som syns lærermangelen er «meget utfordrende».

Dersom KS hadde høye ambisjoner for kvaliteten i skolen, burde de se det som et problem at to tredjedeler av kommunene har utfordringer med å skaffe nok lærere. Det er jo mangelen på lærere som er problemet for elevene – ikke hvilken grad av bekymring denne mangelen vekker i kommunene.

Jeg tror at vi har et dobbelt problem med lærerrekruttering – mangel på lærere og mangel på vilje til å skaffe nok lærere.

I 2020 ble over 16 000 undervisningsårsverk i grunnskolen og videregående skole utført av ansatte uten lærerutdanning. Hvis dette gir kommunene en «liten» utfordring, er norsk skole på gyngende grunn.

Når kommunene rapporterer mindre uro for lærerrekruttering, er det kanskje fordi kommunene ikke har tilstrekkelig presise krav til lærerkompetansen. Til sjuende og sist kan kommunene selv avgjøre om en lærer er kvalifisert eller ikke. Slik er det ikke for sykepleiere, leger eller psykologer – og slik skal det selvsagt heller ikke være for lærere. En lærer har en lærerutdanning.

Å skaffe seg oversikt over lærermangelen og andelen tilsatte uten lærerutdanning i lærerstillinger i norske skoler, er ikke bare enkelt. Det opereres med ulike måter å telle på og ulike krav til utdanning som skal stilles til en kvalifisert lærer. Men en ting er sikkert: Det hjelper å ha høye ambisjoner når man teller.

Utdanningsforbundet mener at en godkjent lærerutdanning må være et minimumskrav til en kvalifisert lærer, og at alle barn og elever skal ha en lærerutdannet lærer i alle fag.

Bare lærere er lærere.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 14/2021.