Les hele undersøkelsen her 

Statsminister Erna Solberg mener at nok ekstramidler til koronautgifter er bevilget fra regjeringen, og at kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for at dette ikke er blitt utbetalt til skoler og barnehager. Mange kommuner mener på sin side at regjeringen ikke har bevilget nok penger til å dekke de faktiske utgiftene.

Slutt å krangle

– Nå må politikerne slutte å krangle om hvem som har ansvaret for at pengene ikke har kommet fram til skoler og barnehager. Faktum er at pengene ikke har nådd fram, og det må de ta ansvar for å rette opp, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad.

I undersøkelsen, gjennomført av Respons Analyse for Utdanningsforbundet blant rektorer, kommer det fram at hele 22 prosent av skolene overhodet ikke har fått kompensert for ekstrautgifter under koronapandemien. Dette til tross for at regjeringen fra pandemiens start har vært tydelige på at alle ekstrautgifter skal dekkes.

Noen må nå ta ansvar for å rydde opp og sørge for at de ekstra utgiftene blir dekket
Nestleder Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad

Undersøkelsen som omfatter 400 rektorer i grunnskolen og videregående over hele landet, viser også at:

• 37 prosent av skolene kun har fått dekket deler av ekstrautgiftene.
• 40 prosent av skolene har ikke fått løfter om at kompensasjon kommer seinere.
• Bare 34 prosent av skolene har fått kompensert alle ekstrautgifter til blant annet ekstra renhold og økt bemanning som følge av pandemien.

Verst på videregående

Spesielt de videregående skolene trekker ned prosenten for kompenserte ekstrautgifter til renhold og økt bemanning. Bare én av fire rektorer her, 26 prosent, rapporterer at de har fått alle ekstrautgifter dekket.

– Den usikkerheten mange av våre medlemmer har hatt knyttet til i hvilken grad skolene faktisk får pengene som er lovet til kompensasjon, viser seg velbegrunnet. Vi har dessuten for lenge siden pekt på at beregnet behov for dekning av ekstra utgifter til videregående skoler er vurdert for lavt, fastslår Skyvulstad.

Et av spørsmålene i undersøkelsen var hvilke konsekvenser pandemien og smitteverntiltakene har fått for tilbudet til elevene. Vi spurte om smitteverntiltakene har medført reduksjon i noen utvalgte tilbud.

• 15 % av landets skoler – altså snaut hver sjette skole - har redusert bemanningen.
• 12 % har redusert bruk av vikarer. Særlig har dette vært nødvendig for videregående opplæring, der 23 prosent av skolene (nesten hver fjerde) har kuttet i vikarbruken.
• 23 % av skolene – altså bortimot hver fjerde skole - har måttet redusere tilbudet av spesialundervisning. Dette gjelder i hovedsak i grunnskolen (25 %).

Har merkbare konsekvenser

Kunnskapsminister Guri Melby (V) har flere ganger forsikret om at alle merutgifter i skolen som følge av koronapandemien vil bli kompensert.

– Nå ser vi helt konkret at dette ikke har skjedd. Dette har merkbare konsekvenser for elever og hardt pressede lærere og rektorer, sier Skyvulstad.

Et ekspertutvalg konkluderte i november i fjor med at deler av ekstramidlene som tilføres kommunene, burde øremerkes barnehager og skoler for ekstra utgifter til smitteverntiltak. Det har hittil ikke skjedd. Unio og Utanningsforbundet ber regjeringen sjekke hva kommunene bruker koronamilliardene til.

Om undersøkelsen

Formålet: Kartlegge konsekvenser av smitteverntiltakene i kommunale grunnskoler og fylkeskommunale videregående skoler og i hvilken grad ekstrautgifter blir kompensert.

Når: Undersøkelsen er gjennomført mellom 8. – 15. mars 2021

Metode: Telefonintervju av 400 rektorer i grunnskolen og videregående. Undersøkelsen er gjennomført mot et representativt utvalg av rektorer i kommunale grunnskoler og fylkeskommunale videregående skoler.