«En fot i begge leire hadde vært ypperlig». En studie av offentlig ph.d. i utdanningsfeltet
De fleste kandidatene innen offentlig ph.d.-ordning opplever stor interesse for forskningsprosjektene både på jobben og fra omgivelsene ellers. Særlig lærere er gode til å spre kompetansen de tilegner seg, og det er et argument for at flere av dem burde ta doktorgrad.
Rapport 2021
Formalisert partssamarbeid på europeisk nivå – også relevant for norsk utdanning
Gjennom det europeiske systemet for partssamarbeid påvirkes det norske arbeidslivet. Deler av regelverket Norge er bundet av er utarbeidet av partene på europeisk nivå. I tillegg er norske organisasjoner direkte involvert i partssamarbeidet på europeisk nivå.
Faktaark 7 / 2020
Kommunereform og regionreform – et avsluttet kapittel eller fortsettelse følger?
Første januar 2020 var alle vedtak om sammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner på plass. Markerte dette slutten for de to reformene? Innebærer det i så fall at både kommunereformen og regionreformen er et avsluttet kapittel, eller fortsetter de?
Temanotat 3 / 2020
Klima- og miljøtiltak på arbeidsplassen – ressurshefte for Utdanningsforbundets tillitsvalgte
Utdanningsforbundet arbeider for at klima- og bærekraftspørsmål skal inngå som en del av partssamarbeidet. Ditt viktigste bidrag som tillitsvalgt er å ta med deg klima- og bærekraftperspektivet inn i tillitsvalgtarbeidet og bruke arenaene du allerede har.
Hefte / veileder 3 / 2020
Jenterom, gutterom og mulighetsrom – likestilling i Norge anno 2020
Hvilke forhold påvirker de unges utdannings- og yrkesvalg? Ligger det hindringer i veien for å ta individuelle valg som bryter med tradisjonelle kjønnsroller, og hva består disse hindringene eventuelt i?
Faktaark 2 / 2020
Bærekraftige velferdstjenester. Om forholdet mellom universelle og selektive velferdsordninger
Noen av de viktigste kampene fag- og arbeiderbevegelsen førte, særlig i de første tiårene etter andre verdenskrig, var å erstatte behovsprøvde ordninger med rettighetsbaserte, like, universelle velferdsordninger. Nå ser vi at stadig flere velferdstjenester blir gjenstand for behovsprøving eller er under sterkt press for å bli det.
Temanotat 1 / 2020
Begrepet kvalitet – hva dreier det seg om?
Hva som er kvalitet har vært diskutert i lang tid av mange aktører. Likevel er det ikke etablert enighet om felles definisjoner, verken generelt eller innenfor utdanningsområdet. Hvorfor er spørsmål om kvalitet i utdanning fortsatt like aktuelle? Og hva er grunnene til at Utdanningsforbundet er så opptatt av slike spørsmål?
Temanotat 3 / 2019
Vurdering av regjeringens Granavolden-plattform i lys av Utdanningsforbundets politikk
Som en følge av at Kristelig Folkeparti gikk inn i regjeringen i januar 2019, har det blitt utarbeidet en ny politisk plattform, den såkalte Granavolden-plattformen. Hvilken betydning har forslagene i plattformen for Utdanningsforbundet?
Hefte / veileder 2 / 2019
Statsbudsjettet for 2019 – Utdanningsforbundets innspill og argumentasjon
De overordnede prinsippene for den statlige finansieringen av de kommunale velferdsoppgavene, betyr at påvirkningsarbeid overfor kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere om prioriteringen av økonomiske ressurser er en sentral oppgave for lokale tillitsvalgte.
Hefte / veileder 1 / 2019
Likestilling og bærekraftsmålene – Utdanningsforbundets arbeid
«Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land.»
Faktaark 2 / 2019
Om forhandlingsansvaret for lærerne – rapport fra Fafo
I 2004 ble forhandlingsansvaret for lærerne overført fra staten til kommunene og fylkeskommunene.
Rapport 2019
«Vi utdanner Norge». Medlemmenes innspill
Samtlige medlemmer, arbeidsplasstillitsvalgte og klubber i Utdanningsforbundet fikk i september tilsendt et spørreskjema der de kunne gi innspill til hva de mente Utdanningsforbundet skulle prioritere i perioden 2020–2023.
Rapport 3 / 2018