Det dukker til stadighet opp spørsmål om pleiepenger – en ytelse som i motsetning til omsorgspenger, oppleves som noe mer ukjent.

Pleiepenger fra folketrygden er en ytelse som skal sikre inntekt/kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som må være borte fra jobb for å ta vare på et barn som på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dersom barnets behov tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig.

Reglene om pleiepenger finner vi i: Folketrygdloven kap. 9. (lovdata.no)

Vilkår for pleiepenger?

Et hovedvilkår for retten til pleiepenger er at den yrkesaktive har omsorgen for barnet når det utføres pleie. Dette kalles for omsorgsvilkåret. Omsorgspersonen vil oftest være en forelder, men kan også være en annen person som har den daglige omsorgen for barnet i pleiepengeperioden.

I tillegg må barnet ha en sykdom, skade eller lyte som medfører behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Sykdom og behov for kontinuerlig tilsyn og pleie må deretter føre til at omsorgspersonen må være borte fra arbeidet. Dette kalles for sykdomsvilkåret. Pleiepenger for sykt barn fordrer legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten. Dette avgrenser mot mer bagatellmessige tilstander.

Fullt ut eller gradert?

Når vilkårene for ytelsen er oppfylt, kan det innvilges 100 prosent pleiepenger. Dersom barnet er i en etablert tilsynsordning deler av dagen, eller når to omsorgspersoner deler på å pleie barnet, graderes pleiepengene deretter. Pleiepengene kan graderes ned til 20 prosent. Har arbeidstaker lavere fraværsprosent enn 20 prosent, har vedkommende ikke rett til pleiepenger. Dette kan være tilfelle der barnet bor fast på institusjon, og tilsyns- og pleiebehovet ivaretas der.

Andre tilsyns- og avlastningsordninger som kan føre til graderte pleiepenger kan være skole, barnehage, skolefritidsordninger eller liknende. Det skal likevel ikke foretas gradering etter hovedregelen dersom omsorgspersonen ikke kan være i arbeid på grunn av tilsyn og pleie av barnet om natten eller hvis vedkommende må være i beredskap. I slike tilfeller skal pleiepengegraden fastsettes ut fra inntektstapet og ikke omfanget av tilsynsordningen.

Hvor lenge?

Som hovedregel kan ytelsen gis frem til barnet er 18 år. Utover dette er det ingen begrensninger.

Har den yrkesaktive omsorg for en utviklingshemmet og svært alvorlig syk person, ytes pleiepenger uten hensyn til den oppstilte aldersgrensen.

Hvor mye og hvem utbetaler?

Trygden yter pleiepenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden. Dette betyr at trygden dekker arbeidstakers inntekt opptil 6 ganger grunnbeløpet. Pleiepenger regnes som hovedregel ut fra gjennomsnittet av inntekten den yrkesaktive har hatt i de 3 siste kalendermånedene før pleiepengeperioden starter.

Om arbeidsgiver skal forskuttere lønn og få refusjon fra NAV er i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å avgjøre med mindre dette er regulert i avtale eller følger av langvarig praksis.

Med hensyn til at det kun er en liten gruppe arbeidstakere som i det hele tatt har krav på pleiepenger, støtter Utdanningsforbundet en ordning med forskuttering av lønn for å sikre de få ansatte det gjelder i en ellers vanskelig tid. Arbeidsgiver oppgir hvilken ordning som praktiseres i inntektsmeldingen til NAV.

Det er viktig at det gis beskjed til den ansatte dersom utbetaling av lønn stanses, for eksempel i tilfeller der man har avtalt å forskuttere i en tidsbegrenset periode.

Hva er viktig å huske på?

Arbeidsgiver må sende inntektsmelding til NAV for at de skal kunne behandle søknaden om pleiepenger. Inntektsmelding skal sendes så snart som mulig etter at den ansatte har sendt inn søknaden sin, men ikke tidligere enn fire uker før første dag med pleiepenger.

Har arbeidstaker hatt et opphold i ytelsen, trenger NAV ny inntektsmelding dersom det har gått mer enn fire uker siden vedkommende sist mottok pleiepenger. Det samme gjelder dersom oppholdet er mindre enn fire uker, men det foreligger endringer i inntekten.

Arbeidsgiver kan be om en bekreftelse på at det er søkt om pleiepenger. Man kan imidlertid ikke be om å få se legeerklæringen som sendes inn sammen med søknaden, ei heller be om å få se vedtaket. Dette fordi slik dokumentasjon inneholder sensitive opplysninger om barnet. Behovet for ytterligere opplysninger må ivaretas gjennom dialog.

Søke permisjon?

I arbeidsmiljølovens paragraf 12-9, 5 ledd står det:

«Arbeidstaker har uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden.»

Les hele her: Arbeidsmiljøloven paragraf 12-9 (lovdata.no)

Det kan iblant synes som om arbeidsgiver tolker dette til at det også skal søkes om ulønnet permisjon. Dette medfører imidlertid ikke riktighet all den tid pleiepenger fra folketrygden gir rett til lovlig fravær fra arbeidet, og arbeidstaker har krav på permisjon med hjemmel i arbeidsmiljøloven §12-9. Arbeidsgiver kan altså ikke nekte eller sette betingelser for permisjon så lenge vilkårene etter arbeidsmiljøloven § 12-9 er oppfylt. At fraværet registreres som permisjon i A-meldingen, innebærer ikke at den ansatte må søke om permisjon fra arbeidet.