Foreløpige nøkkeltall for barnehagen 2016. Faktaark 7/2017

Dette faktaarket er viet aktuell barnehagestatistikk basert på tall fra SSBs KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) per 15. mars 2017 og tall fra Utdanningsdirektoratet. I tillegg bygger faktaarket på Utdanningsdirektoratets åpne statistikkportal BASIL, som er hovedleverandør av data til SSB og KOSTRA. Tallene for 2016 er foreløpige tall, mens tall for foregående år er endelige tall. Reviderte og kvalitetssikrede tall for 2016 publiseres 15. juni 2017.

Antall barn per ansatt er om lag uendret fra 2015 til 2016. Antallet årsverk på dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder er fortsatt for høyt, men fallende.
Bak de nasjonale tallene er det betydelige lokale variasjoner, både mellom kommuner og mellom barnehagene i kommunen. Den beste måten å sikre strukturkvaliteten i sektoren på er strengere kvalitetskrav i det nasjonale regelverket. Nasjonale bemannings- og pedagogkrav er her sentralt.

Barn i barnehager

Ved utgangen av 2015 hadde til sammen cirka 282 600 barn i alderen 0–6 år plass i barnehage, det vil si vel 900 færre enn i 2015. Det er særlig antallet 3- og 5 åringer som har blitt redusert, mens antallet 1 og 2 åringer har økt. Endringene må sees i sammenheng med størrelsen på barnekullene.

I 2016 var det totalt 5978 barnehager, hvorav 3191 private, 2772 kommunale og 15 fylkeskommunale eller statlige. Dette er en nedgang på i overkant av 100 barnehager fra 2015. Det er størst nedgang i antallet private barnehager. Antallet barnehager har falt de siste årene.

Dekningsgraden viser hvor stor andel av barn i barnehagealder som går i barnehage. Dekningsgraden for 1–2-åringer har økt med 1,4 prosentpoeng fra 2015. Dekningsgraden for 3–5-åringer har vært stabil på om lag 96 prosent i mange år. Dekningsgraden for 1–5-åringer varierer fra under 75 prosent i noen kommuner, til opp mot 100 prosent i andre.

Tabell 1: Andelen barn med barnehageplass. Prosent

Bruken av heltidsplass øker fortsatt

Ved utgangen av 2016 hadde 94,9 prosent av barna heltidsplass. Det vil si at de hadde en avtalt oppholdstid som tilsvarer 41 timer eller mer per uke. Dette er en økning på 0,6 prosentpoeng sammenlignet med 2015. Jo eldre barna blir, jo lengre avtalt oppholdstid i barnehagen har de. Forskjellene mellom aldersgruppene er likevel relativt små og har blitt mindre over tid.

Tabell 2: Andel barn med heltidsplass. Prosent

Ansatte og årsverk

Det var samlet sett 93 921 ansatte i barnehager som til sammen utførte cirka 75 000 årsverk i 2016. Dette er en svak vekst i årsverk fra 2015.

Andelen barnehagelærere

Andelen barnehagelærere i grunnbemanningen har økt svakt de siste årene. Her omfatter også statistikken andre med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til pedagogisk leder. Det er regionale og lokale variasjoner i andelen barnehagelærere – fra over 40 prosent i Bergen og Trondheim, til drøyt 30 prosent i Bærum og Oslo. Andelen barnehagelærere i grunnbemanningen er om lag lik i private og kommunale barnehager.

Tabell 3: Andel barnehagelærere og dispensasjoner

*Grunnbemanningen er definert som pedagogiske ledere og assistenter.

SSB publiserer ikke lenger antall dispensasjoner, men årsverk til styrere og pedagogiske ledere på dispensasjon fra utdanningskravet. Tallene for 2016 viser en nedgang i antall årsverk på dispensasjon fra 2015.

Pedagogtetthet

De minste barna krever tettere oppfølging enn de større barna. SSB beregner derfor et mål kalt «korrigerte oppholdstimer». Her multipliseres antallet barn under 3 år med faktoren 2, antallet 3-åringer med faktoren 1,5, mens de over 3 år med faktoren 1. Omregnet til oppholdstid lik 45 timer per uke i 48 uker per år, gir dette grunnlaget for å beregne pedagogtettheten. Pedagogtetthet er lik summen av korrigerte oppholdstimer delt på alle pedagoger med barnehagelærerutdanning.
 
Tabell 4: Pedagogtetthet på landsnivå og i de 10 største kommunene

Det er store forskjeller i pedagogtettheten mellom ulike kommuner og mellom barnehager i samme kommune. For å få et relevant bilde av ressurssituasjonen, bør pedagogtettheten sees i sammenheng med bemanningen i sin helhet.

Tabell 5: Bemanningstetthet på landsnivå og i de 10 største kommunene

Bemanningstettheten er beregnet på samme måte som pedagogtettheten, men her deler vi på årsverk til basisvirksomhet. Det er mindre variasjon i bemanningstettheten enn i pedagogtettheten. Bemanningstettheten er jevnt over noe lavere i private barnehager. Enkelte kommuner med relativ god barnehagelærerdekning har dårligere bemanningstetthet.

Store forskjeller i kostnader per barn

Tabell 6: Kostnader per barn i kommunale barnehager på landsnivå og i de 10 største kommunene

Tallene i tabell 6 er justert for lønns- og prisvekst i kommunene. Kostnadene per barn i barnehage har økt noe fra 2015. Det er store forskjeller mellom kommuner i hvor mye det koster per barn i kommunale barnehager. Kostnadene varierer fra under 160 000 kroner per barn i noen kommuner, til over 230 000 kroner i andre.

Det fortsatt langt igjen til en tilfredsstillende ressurssituasjon i hele landet. Det er store utfordringer med både rekruttering og bemanning mange steder, og det er langt fram til Utdanningsforbundets krav om en barnehagelærernorm der minst 50 prosent av grunnbemanningen er barnehagelærere.

Kilder/les mer

• www.ssb.no/kostra
• www.ssb.no
• www.udir.no
• www.utdanningsforbundet.no