Utdanningsforbundets landsmøte 2023: Snart klar for landsmøte

Akkurat nå er det helt umulig å forutse hvordan landsmøtet vil bli. Men det er ikke tvil om at det er lagt mye ansvar på delegatenes skuldre.

Nå er det ca. to måneder igjen til landsmøtet. To måneder med innspurt i hele organisasjonen.

Nå skal saker gjennomdiskuteres og standpunkt skal landes. Det er krevende saker vi skal gjennom. Men det er viktig å huske på målet – at vi som forbund skal ha gjennomdiskutert og kommet til vedtak i de viktigste utdanningspolitiske sakene for våre medlemmer, og at vi som profesjonsfellesskap viser retning i den utdanningspolitiske debatten.

Sentralstyret har høye ambisjoner for dette landsmøtet.

Vi skal se fire år fram i tid, samtidig som det er fire år siden hele organisasjonen var samlet sist. På fire år er mye skjedd. Noen av de sakene vi hadde høyt på agendaen på forrige landsmøte har vi fått gjennomslag for. Samtidig har nye saker kommet til, som vi ikke har politikk for.

Landsmøtets viktigste rolle er å komme fram til Utdanningsforbundets overordna politikk.

For å understreke dette enda sterkere legger vi i år opp til ikke å behandle hele Vi utdanner Norge, organisasjonens viktigste politikkdokument, på dette landsmøtet, slik vi gjorde i 2019. Det betyr at sentralstyret ønsker å prioritere de debattene der det er nødvendig med ny politikk, eller der tiden har løpt fra vår politikk.

Vi har derfor jobbet ganske hardt med oss selv i sentralstyret for ikke å falle for fristelsen å endre mye som kanskje kunne blitt bedre med et annet ord her og en liten presisering der.

Vi har hele tiden spurt oss – er dette så avgjørende for Utdanningsforbundets politikk og overordnede retning at vi endrer det på landsmøtet nå? Har vi svart nei på det, så har vi latt være.

Og, vi har minnet oss på at vi skal utvikle strategisk plan også i neste landsmøteperiode og at der er det rom for både å være mye mer konkrete og handlingsrettet enn i et overordnet politikk-dokument.

Med dette i tankene, og med grundige runder ute i fylkene, har sentralstyret landa på at de viktigste sakene å vedta ny politikk for er:

  • Behov for nye tariffpolitiske virkemidler og politiske mål på hovedorganisasjonsnivå
  • Praktisering av frontfagsmodellen og forventninger til KS og andre arbeidsgivere
  • Vurdering i skolen
  • Vern av lærertittelen og lærerrollen og laget rundt barn, unge og voksne og mer relevante lærerutdanninger

Dette er viktige saker, og jeg ser fram til å høre diskusjonene. Men det er også komplekse saker, der det er viktig å få fram bredden av erfaringer som våre medlemmer har i barnehagen og skolen: hvordan ser denne politikken ut derifra?

Alle syn må på bordet og brytes mot hverandre, bare slik får vi som forbund den beste politikken for våre medlemmer. Det betyr at kanskje ikke alle er enige, men det er prisen for medlemsdemokrati, landsmøtet er suverent.

I fire dager skal vi diskutere utdanningspolitikk og lønnspolitikk, men det skal òg velges et nytt sentralstyre og en helt ny politisk ledelse. Det sitrer av spenning rundt om i lokallag, fylkeslag og ikke minst i sentralstyret.

Akkurat nå er det helt umulig å forutse hvordan landsmøtet vil bli. Men det er ikke tvil om at det er lagt mye ansvar på delegatenes skuldre.

Og når alt er over, starter jobben på nytt. Norges nest største fagforening skal holde fram jobben for lærernes lønns- og arbeidsvilkår og for en enda bedre utdanningspolitikk. Nå med enda tydeligere retning fra landsmøte.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 8/2023.

Signert

Avbildet: Terje  Skyvulstad
Terje Skyvulstad

1. nestleder