Faktaark 2013:07. Tidsressurspotten – redusert arbeidsbelastning for lærere med særlig krevende arbeid (pdf)

Dette faktaarket tar for seg tidsressurspotten i lærernes arbeidstidsavtale (SFS 2213). Denne tidsressursen skal som for de øvrige ressursbestemmelsene som hovedregel føre til redusert årsramme for undervisning for den lærer som får del av tidsressursen.

Tidsressurspotten har sin bakgrunn i den tidligere såkalte konverteringsressursen, som oppstod på første del av 1970-tallet, da lov om spesialskoler og lov om grunnskoler ble slått sammen. Lærere som arbeidet etter lov om spesialskoler hadde lavere årsramme for undervisning enn lærere som hadde spesialundervisning i ordinære grunnskoler, noe som syntes svært urettferdig. Begrepet "konverteringstid" ble innført i forbindelse med overgangen til samme lov- og avtaleverk. Man konverterte undervisning til annet arbeid, primært for- og etterarbeid knyttet til undervisningen, men også til kontakt med foresatte og annet fagpersonell. Ved sammenslåing av de to lovverkene ble konverteringsressursen avtalefestet, slik at det ikke skulle være noen forskjell om man hadde spesial-undervisning i en spesialskole eller i en ordinær grunnskole.

Reduksjonen i undervisningstiden ble beregnet slik:

Leseplikten ved spesialundervisning er i prinsippet den samme som for undervisning forøvrig, men på barnetrinnet skal 16 prosent og på ungdomstrinnet 9 prosent av leseplikten konverteres til oppgaver som er spesielle for denne undervisningen (diagnostisering av elever, samarbeid med kolleger, foreldre og andre, utarbeiding av spesielt materiell, notat og rapportskriving mv.). Den beregnede konverteringsressursen ses som en samlet ressurs til skolen. (Rundskriv F-042-98)

Flere undervisningsoppgaver ble siden koplet mot konverteringsressursen; morsmålsundervisning, norsk 2 og voksenopplæring. Det var ulike oppfatninger om det kun var lærere som hadde spesialundervisning, morsmålsundervisning eller særskilt norskopplæring som skulle få reduksjon i undervisningstiden. Mange mente det var urimelig at det bare var lærere som underviste elever med enkeltvedtak som skulle få reduksjon i undervisningstiden. Utviklingen hadde vist at elever med ulike lære- og atferdsvansker i langt større grad enn tidligere nå ble fordelt i den ordinære undervisningen. Begrepet integrering sto sentralt i samordningen av spesialskoleloven og grunnskoleloven.

I tariffoppgjøret i 2006 ble det avtalt en omfordeling av ressursen, den skulle nå beregnes på grunnlag av antall elever på den enkelte skole. Konverteringsressursen ble tatt ut av avtalen og avtalen fikk en ny bestemmelse, Tidsressurs til byrdefull arbeidssituasjon i skoleverket.

Nåværende bestemmelse:

Ressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon fastsettes til 2/2 ⅔ årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole og enhet i voksenopplæringen, og 2/2 ⅔2 årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring.

Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt/fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens, herunder kontaktlærer for elever, og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes arbeidsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av oppgaver. (SFS 2213)

Tidsressurspotten innrapporteres i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) som lærertimer/årstimer for hver enkelt grunnskole, og hører til gruppen lærertimer som blir omtalt som lærertimer til annet arbeid enn undervisning, jf. Faktaark 10/2012. Andre ressurser som hører til årsrammen for undervisning er timer til kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver, seniortiltak med mer. For skoleåret 2012/13 utgjør alle lærertimer som i GSI er definert som Andre årstimer utført av undervisningspersonale (dvs. lærertimer per år til annet enn undervisning) 12 prosent av det totale antall lærertimer per år. Tabell 1 viser den prosentvise fordelingen av årstimer/lærertimer til annet arbeid enn undervisning i gjennomsnitt for alle kommunale grunnskoler.

Tabell 1: Prosentvis fordeling av lærertimene til annet arbeid enn undervisning per år, innrapportert i GSI skoleåret 2012/13. Kommunale grunnskoler

Andre årstimer utført av undervisningspersonale som ikke er oppført i tabell 1 og som samlet utgjør 19,5 prosent, er fordelt slik i innrapporteringen for skoleåret 2012/13:

• Årstimer til elevrådskontakt
• Årstimer til fjernundervisning eller annen undervisning til elever ved andre skoler
• Årstimer til vikar som er del av stillingen til lærere tilsatt ved skolen og som ikke er innrapportert andre steder i GSI
• Årstimer til tilsyn av elever som får hjemmeundervisning, jf. opplæringsloven § 2–13
• Årstimer som ikke er tildelt skolene, men kommunen disponerer (fordeler)

Innrapporterte årstimer til tidsressurspotten har vært relativt stabil de siste årene. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved hva som er årsaken til den store forskjellen mellom beregnede ressurser (etter den sentrale bestemmelsen) og det innrapporterte årstimetallet i GSI. For inneværende skoleår utgjør de innrapporterte årstimene 49 prosent av de beregnede årstimene.

At omfanget av de innrapporterte årstimene er langt lavere enn de beregnede kan ha flere årsaker. SFS 2213 har bestemmelser om at man kan inngå lokale avtaler. Avviket fra den sentrale avtalen har ingen begrensninger. I verste fall kan man avtale å fjerne en eller flere bestemmelser. Ifølge innrapporterte tall har mange skoler har valgt å prioritere tid til kontaktlærer fra tidsresurspotten. I hvor stort omfang tidsressurspotten har blitt benyttet til å øke personaltettheten, kan man ikke lese ut av statistikken.

For skoleåret 2012/13 tilsvarer de innrapporterte årstimene til tidsressurspotten 888 årsverk. Beregnede årstimer til tidsressurspotten på grunnlag av bestemmelsene i SFS 2213 tilsvarer ca. 1650 årsverk.

Siden ressursen har økt fra 90 til 120 minutter per elev, vil uendret eller økt elevtall utløse et behov for flere årstimer, enn avtalen før siste revisjon. Flere årstimer betyr i denne sammenheng at flere årstimer må brukes til å redusere antall undervisningstimer til de lærere som har en særlig byrdefull arbeidssituasjon. En slik reduksjon må selvsagt ikke gå utover elevenes undervisningstilbud, derfor vil det bli behov for flere lærerårsverk.

Økte kostnader i forbindelse med bedring i bestemmelsen må den enkelte kommune dekke innenfor de frie midler de skal bruke på drift av skolene. Tilføres ikke den enkelte skole mer midler for å kompensere en mer kostnadskrevende bestemmelse, kan resultatet bli at elevene "betaler" ved bortfall av årstimer til undervisning.

Bruken av ressursen og ikke minst hvordan man skal sørge for at ressursen tilføres skolene, er en stor utfordring for de hovedtillitsvalgte i kommunene.

Figur 1: Beregnet og innrapportert tidsressurspott