Lenke til kampanjen her

Apartheid er mest kjent fra Sør- Afrika frem til 1994 og ordet kommer fra afrikaans og betyr adskillelse. Det var et styresett som innebar rasebasert segregering og systematisk forskjellsbehandling. Både Nelson Mandela og Desmond Tutu, fredsprisvinnere fra Sør- Afrika, gjenkjente den systematiske diskrimineringen i Israel og kalte den apartheid. Siden den gang har flere organisasjoner, som Amnesty International, B'Tselem, Human Rights Watch og FNs spesialutsending til de palestinske områdene, utredet Israels omfattende menneskerettsbrudd og konkludert med at Israels politikk kommer under FNs konvensjon om apartheid fra 1976. 

Palestinerne blir hindret grunnleggende og likestilte rettigheter både i Israel, i såkalte selvstyreområder og Gaza. Det viser seg blant annet gjennom 

Omfattende beslagleggelser av palestinsk land og eiendom
Ulovlige drap
Tvangsforflyttinger
Drastiske begrensninger av palestinernes bevegelsesfrihet
Palestinske borgere av Israel blir behandlet som annenrangs borgere

I 2018 vedtok det israelske Knesset en ny lov som definerer landet som «en nasjonalstat for det jødiske folk», og at retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er eksklusiv for det jødiske folk. Nasjonalstatsloven fratar arabisk status som ett av to offisielle språk. Videre sier loven at «jødiske bosettinger er i nasjonens interesse». Ord som «demokrati» og «likhet» er ikke anført i ordlyden. Forekomsten av diskriminerende lover som kun rammer palestinere, er ikke noe nytt. Imidlertid er det verdt å merke seg at nasjonalstatsloven i praksis grunnlovsfester at Israel er en apartheidstat. (Israels «Basic Law» fungerer i praksis som deres grunnlov).

Barn, elever og lærere er blant dem som rammes hardt av denne politikken. Både gjennom f.eks militære kontrollpunkter og angrep fra soldater eller bosettere på vei til skoler og barnehager, bombing av skoler, fengsling av barn og ungdom. I mange klasserom skal lærere undervise barn med traumer og skader og de utfordringene det betyr. Som lærere er vi særlig opptatt av barns rettigheter til en trygg og god barndom og til skolegang. Dette får ikke palestinske barn i dag. 

Det er derfor i særlig solidaritet med palestinske barn og deres lærere vi erklærer oss apartheidfri sone og lar være å kjøpe israelske varer og samarbeide med israelske organisasjoner helt til Israel retter seg etter folkeretten og slutter å okkupere, undertrykke og diskriminere palestinerne. Det er et langsiktig prosjekt men vi tror at det på samme måte som boikott av apartheidregimet Sør- Afrika vil medvirke til positive endringer.