Faktaark 2012:11. Kontaktlærerens tidsressurs (pdf)

I dette faktaarket fokuserer vi på kontaktlærerens tidsressurs, som andelsmessig utgjør mer enn 25 prosent av alle de tidsressursene som i GSI blir omtalt som «lærertimer til annet arbeid enn undervisning», jf. Faktaark 2012:10 Lærerårsverket i grunnskolen fra Utdanningsforbundet.

Elevene har en lovfestet rett til å ha en kontaktlærer, jf.opplæringsloven § 8-2, og det opprettes derfor funksjoner som kontaktlærere for alle klasser/basisgrupper på hver skole. Minimumsnivået for avsatt tid til å utføre oppgavene og minstegodtgjøring i form av tilleggslønn er i alle kommuner unntatt Oslo hjemlet i særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonalet (SFS 2213 – Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring). Det kan lokalt forhandles fram bedre ordninger. Tabellene i dette faktaarket er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI, https://gsi.udir.no), og omfatter kommunale grunnskoler inkludert spesialskoler.

Historikk

Det såkalte Lesepliktutvalget av 1975 pekte i sin innstilling på at klassestyrerfunksjonen, dvs. også klassestyrerressursen, dekker tre hovedområder:

«Det er for det første visse praktisk/administrative gjøremål. Videre er det tale om en sosialpedagogisk funksjon. Det tredje området er en koordineringsog samarbeidsfunksjon som omfatter både faglig/ pedagogiske og andre forhold som gjelder klasser og enkeltelever i klassen» (NOU 1977:4, s. 32).

Denne beskrivelsen av klassestyrerens oppgaver samsvarergodt med de oppgavene dagens kontaktlærer skal utføre.

Med virkning fra 1. august 2003 ble det vedtatt endringer i opplæringsloven. Begrepet klasse, klassestyrer, reglene om klassedelingstall og reglene om pedagogressurs i 1. klasse ble fjernet og erstattet med en ny bestemmelse i § 8-2 Organisering av elevane i grupper:

Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen.

Det formelle ansvaret til kontaktlærer var dermed knyttettil den enkelte elev og ikke til noen form for gruppe.

Utdanningsforbundet har arbeidet aktivt for å få gjeninnført klassen som begrep i lovverket og kontaktlæreres formelle ansvar for klassen. Det fikk vi, med virkning fra 1. august 2009, gjennomslag for i gjeldende lovtekst, § 8-2 Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper:

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.

Omfanget av den sentralt avtalte tidsressursen har ligget på samme nivå siden den ble nedfelt i det årlige tildelingsbrevet for øremerkede midler fra staten. I rundskriv F 3/85 fra Kirke- og undervisningsdepartementet var bestemmelsen slik at det skulle avsettes én skoletime per uke per klasse til klassestyrerressursen.

Skoleåret defineres som å bestå av 38 uker, og en skoletime utgjorde den gang 45 minutter. Det skulle med andre ord avsettes 38 skoletimer per år til kontaktlærer for hver klasse. Siden skoletimenes lengde nå varierer fra skole til skole, angir gjeldende bestemmelse omfanget både i 60- og 45-minuttersenheter, slik:

Lærere i grunnskolen og videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5 / 38 timer.

Den enkelte skole kan i tillegg fritt prioritere å sette av tid til kontaktlærere ved å bruke av tidsressurspotten (tidligere betegnet som «tidsressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon»). (Videre i faktaarket angis alle timetall i 60-minuttersenheter.)

Ressursutviklingen

I GSI innrapporter den enkelte skole hvor mange lærertimer per år (årstimer) som brukes til kontaktlærerfunksjonen, hvor mange årsverk timene representerer, samt antall kontaktlærere.
1 Tidsressurspotten/byrdefullressursen vil bli omtalt i et eget faktaark.

Tabell 1: Antall kontaktlærere

Tabell 1 viser at antallet kontaktlærere har blitt redusert i løpet av de siste fem årene. Totalt har det blitt 1883 færre kontaktlærere. Dette har selvsagt sammenheng med elevtallsutviklingen og utviklingen i antall skoler. Fra skoleåret 2007/08 til 2011/12 har det blitt 5414 færre elever i kommunale grunnskoler. I samme periode har det blitt 186 færre skoler. Det gjennomsnittlige antall elever kontaktlærerne har ansvar for, har i henhold til nasjonale tall vært relativ stabilt i perioden, med en tendens til en svak økning. Statistikken viser derimot store lokale variasjoner fra skole til skole. På grunnlag av de innrapporterte årstimene er det i GSI beregnet hvor mange årsverk tiden til funksjonen utgjør:

Tabell 2: Kontaktlærerfunksjonen i årsverk

Tallene for årsverk i tabell 2 viser at til tross for at antallet kontaktlærere har blitt redusert, så har det vært en relativt liten reduksjon i den samlede tidsressursen som er innrapportert brukt til å utføre oppgaven. Det kan tyde på at hver kontaktlærer har fått noe mer tid til å utføre funksjonen. I tabell 3 har vi beregnet hvor mye tid som er blitt innrapportert at hver enkelt kontaktlærer i gjennomsnitt har hatt per år de fem siste skoleårene. 

Tallene i tabell 3 viser at det i realiteten brukes mer tid på kontaktlærerfunksjonen enn minstenivået på 28,5 timer per år som er nedfelt i den sentrale bestemmelsen. Dette tyder på at funksjonen blir prioritert på den enkelte skole. Det er relevant å stille spørsmål om hvor tidsressursene utover den sentrale bestemmelsen kommer fra. 

Tabell 3: Gjennomsnittlig antall undervisningstimer per år per kontaktlærer til å utføre funksjonen

Det mest nærliggende å anta er at man på mange skoler har valgt å ta av tidsressursen til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon. Målsettingen med «byrdefullressursen» er å lette lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Med virkning fra 1. august 2012 er bestemmelsen i særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonalet (SFS 2213) om «byrdefullressursen» omdefinert til Tidsressurspott. I den sammenheng er tidsressursen økt fra 1,5 klokketimer til 2 klokketimer per elev på den enkelte skole. I avtalen, som gjelder fra skoleåret 2012/13, er det tatt med en tydeliggjøring av at denne tidsressursen også skal kunne brukes til å lette kontaktlæreres arbeidssituasjon. Dette gjøres ved å redusere årsrammen for undervisning (jf. fotnote om  «tidsressurs til lærere med en byrdefull arbeidssituasjon»).

Regjeringen beskrev i Soria Moria I-erklæringen en politisk målsetting om maksimalt 15 elever per kontaktlærer, for at hver enkelt elev skulle få mer tid til oppfølging fra sin kontaktlærer. Dette var ikke en målsetting om en generell bedring av lærertettheten, men omhandlet kun kontaktlærerfunksjonen. Den politiske målsettingen i Soria Moria I-erklæringen ble aldri fulgt opp. Da det ikke ble fastsatt en maksimumsnorm for antall elever per kontaktlærer, fortsatte antall elever per kontaktlærer å øke. Tallene i tabell 4 viser at vel 53 prosent av kontaktlærerne har ansvar for mer enn 15 elever i skoleåret 2011/12. Dette omfatter ca. 46 prosent av alle elevene i kommunale grunnskoler.

Tabell 4: Antall elever per kontaktlærer*