Oppvekstsektoren har over år vært underfinansiert, noe som har ført til for trange budsjettrammer og negativ utvikling for området over tid. Utdanningsforbundet har ved flere anledninger påpekt dette, og vi har over lang tid jobbet for å påvirke politisk. I høst har vi hatt møter med alle partiene for å gi våre innspill på budsjett, og hva vi mener det er viktig å ivareta. 

Barnehage
Utdanningsforbundet er svært glad for at de rødgrønne nå foreslår å innføre toppet bemanning i ti kommunale barnehager. Dette viser at politikerne har hørt på våre innspill. Barnehageansatte ligger øverst på statistikken på sykefravær, og i Trondheim har 1/4 barnehager et sykefravær på over 20%. Tall fra kommunedirektørens budsjettforslag viser at en reduksjon i sykefravær på kun ett prosentpoeng, vil spare kommunen for 70 millioner (Handlings- og økonomiplan 2020-2023, s.14). Økt grunnbemanning vil redusere slitasjen på de ansatte, gi økt stabilitet både for ansatte og barn og føre til en reduksjon i sykefravær. Utdanningsforbundet er enige i posisjonens vurdering i at toppet bemanning vil gi mer kontinuitet, mindre bruk av vikarer og på sikt et lavere sykefravær.
Erfaringer med lignende forsøk i Stavanger har vist nettopp slik effekt. 

Utdanningsforbundet har jobbet over mange år for å få på plass en bemanningsnorm for barnehage. Denne ble innført i 2018 og er en god start. Vi ser samtidig at dette ikke er godt nok. Med like mange ansatte per barn vil bemanningen være langt dårligere i barnehagen med lengst åpningstid. Derfor mener Utdanningsforbundet at normen må gjelde hele åpningstiden. Dette vet vi vil gi et lavere sykefravær, store innsparinger på vikarbudsjettet, og ikke minst - et langt bedre tilbud for barna. Utdanningsforbundet mener både toppet bemanning og bemanningsnorm i hele barnehagens åpningstid er nødvendige tiltak som må på plass for å sikre god kvalitet på det pedagogiske tilbudet. 

Skole
I august 2018 ble det innført en lærernorm for grunnskolen. Det har fra kommunedirektørens side blitt hevdet at lærernormen er årsaken til at andre yrkesgrupper presses ut av skolen. Disse
uttalelsene har Utdanningsforbundet vært svært kritiske til. Lokallagsleder, Gry Camilla Tingstad, har fremhevet at lærernormen er en minimumsbestemmelse som sikrer elever over hele landet et forsvarlig opplæringstilbud. Utdanningsforbundet er samtidig opptatt av viktigheten av et sterkt lag rundt eleven og at det da er nødvendig med sosialfaglig kompetanse i skolen. Vi er derfor svært glad for at de rødgrønne ønsker å reversere kommunedirektørens forslag til kutt i andre yrkesgrupper i skolen. 

Kontaktlæreren er for mange elever den viktigste voksenpersonen i skolehverdagen. Vi ser at lærerne ikke har tilstrekkelig med tid til å utføre de mange og mangfoldige arbeidsoppgavene som en kontaktlærer har. Det var med bakgrunn i dette at Utdanningsforbundet stilte følgende krav i Trondheimsmanifestet: “Vil ditt parti gå inn for ytterligere reduksjon i undervisningstid til kontaktlærere, slik at de får tid til å følge opp hver enkelt elev?”. Alle de rødgrønne partiene støttet dette kravet i Trondheimsmanifestet (Senterpartiet var enige forutsatt budsjettmessig dekning), og Utdanningsforbundet mener det er beklagelig at dette da ikke følges opp i kommende budsjett. Vi har også løftet frem behovet for økte bevilgninger til ledelsesressurs i skolen, noe som ikke er tatt med i budsjettforslaget. Trondheim kommune har over tid ligget langt over snittet i ASSS-statistikken over antall barn per administrative årsverk i skolen. God ledelse er en forutsetning for en god skole og da må rammevilkårene ligge til rette for det. 

Barne- og familietjenesten (BFT):
Bystyret har vedtatt intensjonene i Stein, saks, papir, og Utdanningsforbundet har vært tydelige på at tilstrekkelig med ressurser må på plass for å kunne følge opp strategien. Barne- og familietjenesten (BFT) spiller en nøkkelrolle for forebygging og tidlig innsats, og Utdanningsforbundet har ved gjentatte anledninger løftet opp behovet for en styrking av PP-tjenesten i møte med politikerne.

- Vi mener det er svært beklagelig at PPT og Familietiltak verken er nevnt eller foreslått styrket i de rødgrønnes budsjettforslag. En styrking av BFT ville gitt store positive ringvirkninger og er tidlig innsats og forebygging i praksis, noe som vil lønne seg stort i et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Gry Camilla Tingstad. 

Det er svært lange ventelister på utarbeiding av sakkyndige vurderinger og det tar altfor lang tid før barna får den hjelpen de trenger. Utdanningsforbundet har innhentet tall fra GSI og SSB som viser at Trondheim kommune ligger i verstingtoppen i landet når det gjelder antall barn/elever per fagstilling i PPT. Det er med bakgrunn i dette at Utdanningsforbundet i Trondheimsmanifestet stilte krav om å styrke hver bydel med minst tre årsverk i PPT for i større grad å kunne ivareta systemrettet og forebyggende arbeid, samtidig som man ivaretar de individretta oppgavene.

Familietiltak er et barnevernstiltak til sårbare grupper og et lavterskeltilbud med forebygging som formål. I 2019 har det blitt gjennomført kutt på hver bydel, og kommunedirektør planla ytterligere kutt i fagområdet for 2020. Et mål i Barnevernsstrategien er at flest mulig barn skal vokse opp i egen familie, og i Trondheim skal alle barn i alderen 0-6 år ivaretas i hjemmet i stedet for at man kjøper tjenester av statlige institusjoner. Dette krever tett oppfølging i hjemmet og gode hjelpetiltak.Utdanningsforbundet mener derfor det er svært uheldig at gjennomførte kutt ikke har blitt reversert i budsjettforslaget, og at det heller ikke er planlagt styrking av tjenesten. 

- De ansatte har ikke anledning til å kunne møte de mange arbeidsoppgavene som stadig blir tilført Familietiltak. Dette rammer de mest sårbare barna og familiene i kommunen vår, sier Tingstad. 

Styrke laget rundt elevene
De rødgrønne setter av ressurser for å jobbe mer systematisk og koordinert med elever som trenger et godt lag rundt seg. Partiene ber kommunedirektøren igangsette en pilot på Heimdal bydel fra høsten 2020 med et innsatsteam og kompetanseheving, som skal forebygge problemer med barn og unge, jobbe med skolemiljø og koordinere flerfaglig og tverrfaglig innsats. I november 2019 behandlet Formannskapet sak (Sak PS 0254/19) forslag om Nordahl-pilot. Saken ble oversendt til Oppvekstkomiteen etter innspill fra Utdanningsforbundet (lenke til nettsak). Utdanningsforbundet er sterkt kritiske til at styrking av laget rundt elevene i sin helhet skal gå til en Nordahl-pilot. 

- En Nordahl-pilot er ikke rette veien å gå. Økte ressurser til PPT, Familietiltak og en styrking av den spesialpedagogiske kompetansen i barnehager og skoler mener vi ville gitt reell styrking av laget rundt eleven, avslutter Gry Camilla Tingstad. 

Her kan du lese partienes alternative forslag til Handlings- og økonomiplan 2020-2023.