Barnas utdanning starter i barnehagen. Barnehageloven og rammeplanen for barnehagens ansvar og oppgaver er barnehagens samfunnsmandat.

Samtidig setter loven rammer for virksomheten. Barnas allsidige utvikling er utgangspunktet. Gjennom sine opplevelser og erfaringer de første årene, legges grunnlaget for videre liv og læring. Kvalitetskrav er med på å synliggjøre og tydeliggjøre barnehagen som en særdeles viktig arena i små barns liv.

En styrket barnehagelærernorm vil styrke profesjonsfellesskapet, noe som igjen vil føre til videreutvikling av det pedagogiske arbeidet. Styrer og barnehagelærere er gitt et ansvar for å oppfylle bestemmelser i lov og rammeplan. Dette ansvaret krever gode rammebetingelser, der kompetanse og tid er viktig.

Fra januar 2021 fikk barnehagene innført krav om internkontroll og en aktivitetsplikt for å sikre barnehagebarnas psykososiale leke- og læringsnivå. Dette krever både tid og kompetanse.

For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med lovbestemmelser som sikrer nettopp god kompetanse og tid til å møte hvert enkelt barn. Å lovfeste en skjerpet barnehagelærernorm er avgjørende for tilbudet barna får, for barnas trivsel og for hvordan hvert enkelt barn blir hjulpet i sin allsidige utvikling.

En slik lovfesting vil også bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller i kommunale og private barnehager og forskjeller kommunene imellom.

Barnehagelærernormen og bemanningsnormen lekker

I dag har vi en barnehagelærernorm som lekker. Dette er det flere grunner til. I ØSKs barnehager skyldes dette hovedsakelig at barnehagenes åpningstid er lang. Vi har ti timers åpningstid, og dermed dekkes ikke hele dagen opp, verken med tilstrekkelig antall barnehagelærere eller bemanning generelt.

Krav om økt bemanning i barnehager med lang åpningstid

Tilbakemeldinger fra våre medlemmer i ØSK er at med ti timers åpningstid, må bemanningen styrkes.

I barnehager med lang åpningstid blir den samme bemanningen spredt utover et større tidsrom. God bemanning gjør at ansatte lettere ser hvert enkelt barn og kan følge dem opp på en god måte. Dermed kan de tidligere oppdage barn som trenger særskilt oppfølging. Når bemanningen er spredt utover en lang åpningstid blir det vanskeligere å følge opp krav og forventninger gitt i lov og rammeplan.

I ØSK har barnehagene 10 timers åpningstid. Ansatte har 7,5 timers arbeidsdag. I tillegg skal pauser avvikles og møter holdes. Det samme skal pedagogenes plantid. To pedagoger skal til sammen ha mer enn èn full arbeidsdag i uka med plantid. Viktig tid som er helt avgjørende for å kunne gi et kvalitativt godt barnehagetilbud, hvor lover og planverk følges, men hvor bemanningen som er sammen med barna er lavere enn normene.

Med en åpningstid på ti timer (ØSK: kl 7-17) er det kun halve tiden, dvs fem timer, hvor hele personalet er til stede (kl 9.30 til 14.30). Trekker man fra at alle skal ha en halv times pause (feks fire ansatte på hver avdeling) er dette to timer, og tre timer med full bemanning gjenstår. Ofte går èn til to timer av denne tiden til plantid hvor pedagogene er borte fra barna. Vi står da igjen med èn til to timer med full bemanning. Da er det ikke tatt med at mat skal forberedes og ryddes bort, noe som minst tar en time. Da er det ingen, eller rundt en times tid igjen, hvor hele personalet (bemannings- og pedagognormen) er sammen med barna i løpet av hele den ti timers lange barnehagedagen. Ofte er dette da alle har kommet, kl 9.30, til ca kl10.15 da forberedelser til lunsjen starter. (Det er ikke tatt med at oppvaskmaskinene skal  fylles og ryddes og kjøkkenet skal holdes rent. Møtetid er heller ikke tatt med)

HVORDAN KAN ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE ØKE BEMANNINGEN I SINE BARNEHAGER?

1. Øke grunnbemanningen ved å ansette flere, og/eller
2. redusere åpningstiden, og/eller
3. innføre matpakker som en fast ordning, eller
4. ansette kjøkkenpersonale

Å øke grunnbemanningen vil føre til økte kostnader på kort sikt.  Det blir imidlertid flere ansatte slik at hvert enkelt barn kan følges bedre opp, og arbeidsbyrden blir fordelt på flere. Slik vil man på lang sikt kunne spare dette inn på redusert sykefravær og mindre kostnader til særskilte tiltak for barna i fremtiden. Hvis det kan jobbes forebyggende i stedet for å drive «brannslukking», og barn med spesielle behov kan følges bedre opp, vil dette komme barna til gode umiddelbart, men det vil også lønne seg på lengre sikt.

Et annet alternativ er å redusere åpningstiden. Da spres det samme personalet over et kortere tidsrom. På gult nivå har vi hatt en åpningstid på 9 timer (7.30 – 16.30) og matpakker i stedet for et smøremåltid midt på dagen. Vi skjønner at det er lettvint for foreldrene med lunsj i barnehagen, og det er mye læring rundt et smøremåltid, men er det viktigere enn å ha bedre tid til å følge opp barna? Foreldrene må uansett smøre frokost og/eller ettermiddagsmat. Alternativt kan det ansettes kjøkkenhjelp, eller se om dette kan kombineres med praksis for flyktninger, brukere av NAV eller annet hvor man har folk med erfaring/interesse for kjøkken og mat, som kan jobbe selvstendig med dette.